Det er en uhyre kompleks oppgave å skulle gi treffsikker og god hjelp til eldre som bor hjemme. Sykepleieren har knapt med tid og må navigere mellom symptomer på diagnoser som hun kanskje ikke engang har tilgang til informasjon om.

Trøtt eller i koma?

Store kommuner som Bergen og Oslo forholder seg til ekstremt mange fastleger på en gang, og informasjonsflyten er ikke alltid god. Man kan heller ikke forvente at pasienten selv skal kunne redegjøre for eget sykdomsbilde når hjemmesykepleien kommer.

Derfor hender det ofte at sykepleieren som kommer ikke aner noe om pasientens diabetesdiagnose i det hele tatt. Hvordan skal man da kunne forvente at hun skal gjenkjenne symptomene på dårlig regulert diabetes?

Organsvikt, funksjonsnedsettelser, nedsatt bevegelighet, syn, ernæringssvikt og depresjon. Pasientens liste over tilstander og diagnoser er ofte lang og komplisert. Dermed blir det vanskelig å vite hva som er årsaken til symptomer som for eksempel tørste, kløe, kvalme, gjentatte urinveisinfeksjoner eller falltendens.

Er pasienten trøtt, eller nærmer han seg koma som følge av lavt blodsukker?

Gode og faglig betryggende vurderinger kan forebygge og lindre symptomer på dårlig regulert diabetes. For det første blir dagliglivet mye bedre uten plagsomme symptomer. For det andre kan man unngå den store påkjenningen det ville være å bli innlagt på sykehus som følge av ulykker som kunne vært unngått.

Mangler kontroll

En annen viktig risikofaktor i hjemmesykepleien er mangel på kontroll på hva som skjer etter at sykepleieren har forlatt hjemmet. Hukommelsessvikt og dårlig hørsel kan gjøre at anbefalingene rett og slett ikke går inn, og pasienten mangler kanskje krefter, kunnskaper eller vilje til å følge opp anbefalingene selv.

Slik blir det vanskelig å plassere ansvar når noe går galt. Er det pasientens eget ansvar? Er det den enkelte sykepleiers ansvar? Eller er det ledelsen i hjemmesykepleien som må ta ansvaret for sikkerheten for pasientene?

Forsinkelser og ansvarsglipp mellom fastlegen og spesialisthelsetjenesten i utredning og diagnostisering skaper også usikkerhet. Det er ikke uten grunn at dette er en av de vanligste årsakene bak henvendelser til pasient- og brukerombudene.

Andelen med diabetes øker

Hjemmesykepleien står foran en rivende utvikling. Pasienter blir skrevet ut tidligere fra sykehuset, alderssammensetningen i befolkningen krever mer, og den økende forekomsten av diabetes påvirker omsorgsoppgavene i hjemmesykepleien. 

Men ingen vet hvor mange pasienter i hjemmesykepleien som har diabetes. Er andelen omtrent som i befolkningen ellers? Neppe. Vi frykter at andelen er mye høyere.

Høgskolen i Bergen og Hjemmesykepleien i Bergen kommune gjennomfører nå et forskningsprosjekt der målet er å få fakta på bordet. Vi gjør akkurat nå en omfattende undersøkelse i alle hjemmesykepleiesonene i Bergen kommune for å finne det riktige tallet på hvor mange personer i hjemmesykepleien som har enten kjent eller uoppdaget diabetes.

Vi må vite hvor utbredt diabetes er i denne sårbare gruppen av personer, for å finne den riktige dimensjoneringen på kvalitetsarbeidet både i Bergen, i Norge for øvrig og internasjonalt.

Gode fagfolk er ikke nok

Tross alle andre tilstander i tillegg til diabetes – gruppen av personer med diabetes som mottar hjemmesykepleie greier seg som regel helt fint hjemme. Likevel – det er lett å tenke seg til at gruppen har en økt risiko for uheldige hendelser og ulykker som kan kreve sykehusinnleggelse. Slikt gir usikkerhet, nød og sorg for personen selv og for dem som står personen nærmest.

Omsorgsfull hjelp er avhengig av kloke og kyndige fagfolk i hjemmesykepleien, men gode fagfolk er ikke nok. For at hjelpen skal nå opp på det nivået som er nødvendig for denne gruppen, er ledelsens stadige arbeid med kvalitetsforbedring avgjørende for å opprettholde og bedre pasientsikkerheten. I hjemmesykepleien har både ledelsen og den enkelte helsefagutøver en alvorlig plikt. 

Pasientsikkerhet i diabetesomsorgen blir stadig viktigere ettersom flere får diagnosen. Resultatet fra vår forskning vil forhåpentligvis gjøre oss i stand til å utvikle tiltak for å styrke pasientsikkerheten i diabetesomsorgen i hjemmesykepleien.