Hvem som får diabetes 2, kan ha med sammensetningen av tarmbakterier å gjøre. En medisin mot diabetes 2 har vist seg å endre tarmbakteriene.  (Illustrasjonsfoto: Syda Productions / Shutterstock / NTB scanpix)
Hvem som får diabetes 2, kan ha med sammensetningen av tarmbakterier å gjøre. En medisin mot diabetes 2 har vist seg å endre tarmbakteriene. (Illustrasjonsfoto: Syda Productions / Shutterstock / NTB scanpix)

300 forskere jobbet i fem år og fant ingenting nytt om diabetes

- En stor skuffelse, sier dansk forsker som var med på studien. 

Published

300 forskere fra hele verden deltok i en stor studie som skulle forklare de genetiske årsakene til at noen mennesker får type 2-diabetes.

Studien er nå publisert i Nature.

Konklusjonen er nedslående. Forskerne fant nemlig stort sett ingenting.

– Vi fant faktisk ikke det vi lette etter. Det tok oss fem år å finne ut. Det var en veldig stor skuffelse, sier Oluf Borbye Pedersen, som var med på studien, .

Pedersen er professor og forskningsleder ved Novo Nordisk Fondens Metabolismecenter ved Københavns Universitet.

Forskerne får allikevel ros for arbeidet. 

Helsedekan ved Aarhus Universitet, Allan Flyvbjerg har lest den nye studien, men ikke vært med på den.

– Vitenskapelig sett er det ikke noe å utsette på studien. Disse og tidligere resultater har ikke gitt oss noen klinisk brukbar test for risikoen for å få type 2-diabetes, men hvis forskningen fortsetter, kan vi få en bedre forståelse for mekanismene som fører til type 2-diabetes. Da kan vi utvikle ny diabetesmedisin.

– Så på dette området må vi fortsette å gi full gass på, sier Flyvbjerg som selv forsker på diabetes.

Undersøkte mer enn 100 000 mennesker

Da forskerne begynte studien for fem år siden, kjente de bare litt av den genetiske forklaringen på hvorfor noen mennesker utvikler type 2-diabetes.

Det er 50 hyppige genvarianter som øker risikoen for å få diabetes 2. Hyppig genvariant betyr det at mer enn fem prosent av befolkningen går rundt med varianten.

Resten av den genetiske forklaringen var fremdeles et mysterium. Derfor ville forskerne undersøke om svaret på gåten kunne finnes i de mindre hyppige genene, de som bare mellom en halv og fem prosent av befolkningen har. Disse kalles lavfrekvente genvarianter.

Dette undersøkte forskerne på tre måter:

  • Forskerne sekvenserte genomet hos vel 1300 type 2-diabetespasienter og vel 1300 friske. Sekvenseringen var ganske overfladisk, fordi det var dyrt å sekvensere da de gjorde det. I dag er det billigere.
  • Forskerne sekvenserte eksomet dyptgående hos rundt 13 000 mennesker. Eksomet er den kodende delen av menneskets arvemasse – det vil si den delen av genomet som omsettes til RNA og senere proteinstoffer. Eksomet utgjør bare én prosent av det menneskelige genomet. Derfor var denne sekvenseringen ikke på langt nær så dyr og kunne gjøres mer grundig.
  • Det tredje grepet forskerne brukte, var genmarkør-studier på omkring 111 000 mennesker.

Men forskerne fant ikke det de var ute etter. Faktisk fant de bare en håndfull nye varianter av gener som øker risiko for diabetes 2. 

Det er så godt som ingenting, ifølge Oluf Borbye Pedersen.

– Vi kan altså konkludere med at i det lavfrekvente området av genomet er det ikke mye å hente, sier han.

Kan bidra til å forstå andre sykdommer

Samtidig som det internasjonale forskningsprosjektet pågikk, fortsatte andre forskere jakten på de hyppige genvariantene som øker risikoen for type 2-diabetes.

Derfor kjenner forskere i dag til omtrent 100 genvarianter som øker risikoen for sykdommen. Men de forklarer bare ti prosent av det arvelige bidraget til sykdommen.

Årsaken til at det er et så stort fokus på nettopp type 2-diabetes, er at sykdommen er en såkalt modellsykdom for en lang rekke kroniske lidelser.

Løser forskerne den genetiske gåten til type 2-diabetes, kan det føre til metoder for å kartlegge sykdommer som Parkinsons sykdom, hjerte- og karsykdommer, astma og schizofreni.

Forskernes mareritt

– Hver av oss har sannsynligvis tusenvis av genvarianter i arvemassen vår som øker sårbarheten vi har for å utvikle kronisk sykdom. Mange av genvariantene har i seg selv så liten effekt at de bare øker risikoen med få prosent, altså nesten ingenting.

– Men hvis du har arvet veldig mange av dem, akkumuleres effekten deres. Det spiller sammen med atferden din, for eksempel vaner som kosthold, mosjon og røyking. Når du blir middelaldrende eller eldre, kan disse sykdommene bryte ut, sier Pedersen og legger til:

– Folkesykdommene med flere årsaksfaktorer, som diabetes, astma, fedme, hjerte-  og karsykdommer, depresjon eller schizofreni kalles ofte genetikernes mareritt, fordi det bak hver av sykdommene ligger hundrevis – for ikke å si tusenvis – av sårbarheter i genomene våre.

For komplisert

Verken Flyvbjerg eller Pedersen er optimistiske til at vi en dag vil kunne forutsi risikoen for å utvikle type 2-diabetes med en gentest. Det er det genetiske landskapet for komplisert til.

I stedet ser de gode muligheter for å forbedre forebygging og behandling av sykdommen hvis forskere kan lete frem de sjeldne genene som beskytter mot å utvikle sykdommen.

Referanse:

C. Fuchsberger mfl: The genetic architecture of type 2 diabetes. Nature, 11. juli 2016. 

© Videnskab.dk. Oversatt av Marianne Nordahl for forskning.no