Den negative effekten var reversert etter fire timer hos de friske deltakerne, men varte lenger for diabetikerne. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Den negative effekten var reversert etter fire timer hos de friske deltakerne, men varte lenger for diabetikerne. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

Fast-food verre for hjertet hvis du har diabetes

Hjertet må jobbe hardere i timene etter et måltid med usunn hurtigmat, spesielt dersom du har type 2-diabetes.

Published

Diabetes type 2

  • Er i stor grad arvelig og har en økt risiko for å utvikle seg ved overvekt og usunne levevaner.
  • Ved type 2 produserer bukspyttkjertelen for lite insulin i forhold til behovet, samtidig som kroppen blir mindre følsom for insulinet (insulinresistens).
  • Mange med diabetes type 2 kan bli kvitt symptomene på sykdommen ved å bedre levevaner, andre må bruke tabletter og noen også insulin.
  • De fleste får sykdommen etter fylte 40 år.
  • Det er anslått at over 350 000 mennesker har diabetes type 2 i Norge.

Kilde: Diabetesforbundet

 

Fast-food består av mye sukker og fett, og etter et slikt måltid øker sukker- og fettinnholdet i blodet. Tidligere studier har vist at blodårene fungerer dårligere rett etter at du har spist usunn mat. Hvordan hjertet reagerer, er mindre studert. 

Nå indikerer en studie fra NTNU at ett enkelt måltid med fast-food stresser hjertet, og at den negative effekten er større for pasienter med type 2-diabetes enn for friske.

– Både de friske og de med diabetes opplevde endringer i hjertefunksjonen innen en halv time etter at de hadde spist, forteller Siri Marte Hollekim-Strand, en av forskerne bak studien. 

Endringene innebar blant annet at hjertet jobbet hardere for å fylle seg med blod mellom hjerteslagene, altså når hjertet hviler. Dette trykket kallers det diastoliske trykket. 

– Mens denne effekten var reversert etter fire timer hos de friske deltakerne, varte den lenger for diabetikerne, sier Hollekim-Strand.

Hard, middels og ingen trening

Ti personer med diabetes type 2 og ti friske personer som var like gamle og hadde tilsvarende kroppsmasseindeks som diabetikerne, deltok i studien.

Alle 20 spiste en hel ferdigpizza ved tre ulike anledninger: 16–18 timer etter at de hadde gjennomført enten en treningsøkt med intensive 4×4-intervaller, en treningsøkt med moderat intensitet eller ingen trening. 

Forskerne målte hjertefunksjonen med ultralyd både før treningsøkta og før måltidet, og deretter igjen etter 30 minutter, to timer og fire timer.

Siri Marte Hollekim-Strand, Cardiac Exercise Research Group, NTNU. (Foto: CERG)
Siri Marte Hollekim-Strand, Cardiac Exercise Research Group, NTNU. (Foto: CERG)

– Pumpearbeidet til hjertet økte også etter inntak av fast-food, men her var det ingen forskjeller av betydning mellom gruppene. Om de hadde trent eller ikke, hadde ingen innvirkning på resultatene. Det hadde heller ikke treningsintensiteten, sier Hollekim-Strand.

Lengre tid

Forskerne observerte også en midlertidig reduksjon i blodtrykket to timer etter pizzamåltidet hos diabetespasientene, men ikke hos de friske deltakerne.

Et plutselig fall i blodtrykket etter at man har spist, er vanlig ved diabetes. Reduksjonen som ble sett i studien, kan være et tidlig tegn på dette.

Hvilepulsen til diabetikerne var – i motsetning til hos de friske – fortsatt høyere fire timer etter måltidet. Blodsukkeret økte i begge gruppene, men brukte lengre tid på å synke igjen hos deltakerne med diabetes.

Fettinnholdet i blodet endret seg ikke forskjellig i de to gruppene, men var i utgangspunktet noe høyere hos diabetikerne. Kolesterolnivåene og nivåene av betennelsesmarkøren CRP endret seg ikke i noen av gruppene som følge av måltidet.

– Studien indikerer at fast-food har større påvirkning på den diastoliske hjertefunksjonen dersom man har type 2-diabetes, sier Hollekim-Strand.

Referanse:

Hollekim-Strand mfl: Fast food increases postprandial cardiac workload in type 2 diabetes independent of pre-exercise: A pilot studyNutrition journal, august 2015, doi: 10.1186/s12937-015-0069-1.