Saken er produsert og finansiert av Høgskolen i Oslo og Akershus - Les mer
– Gjennom leken styrker barnet troen på seg selv. Det er verdt mer enn noe annet, sier Anne Greve.

– Barna får for liten tid til lek

Forskere og fagpersoner slår alarm og mener at barna får for lite tid til lek. De er bekymret for at barnehagen blir en arena for formell læring på bekostning av leken.

20.9 2016 04:00

Barn er nysgjerrige av natur, og elsker å lære nye ting. Det er vel knapt noen periode i livet mennesker lærer så mye som i de aller første årene: å gå, å snakke, å spise selv.

Men kan det bli for mye formell læring i barnehagen? Mange barnehager oppretter førskolegrupper for femåringene, og språkgrupper for barn med lærevansker og minoritetsspråklig bakgrunn.

Det er mange måter å organisere språkgrupper på. Barna kan for eksempel sitte stille i en ring. De lytter, ser og venter på tur. Får spørsmål av de voksne som de skal svare på.

Flere forskere og personer i barnehagemiljøet slår alarm og mener at barna får for lite tid til lek. De er bekymret for at barnehagen i større og større grad blir en arena for formell læring på bekostning av leken.

Samtidig har kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen tatt til orde for at læringen skal få større plass i barnehagen, og bli mer innrettet mot å forberede barna til skolestart.

En internasjonal trend

Barnehageforsker Anne Greve ved Høgskolen i Oslo og Akershus mener endringene som kunnskapsministeren vil gjøre i norske barnehager, føyer seg inn i en trend som vekker internasjonal bekymring blant både forskere og barnehageansatte.

– Vi ser en tendens til at det er så mye pedagogstyrte aktiviteter i barnehagen, særlig for femåringene, at barna knapt har tid til å leke, fastslår Greve, som selv har jobbet i barnehage i 17 år.

Hun mener Frankrike er et eksempel på hvor opptatt vi kan bli av disiplin. Barna skal lese, skrive og jobbe med matte i barnehagen. Et annet eksempel er England, hvor barna som er født sent på året, starter på skolen når de er fire år.

– Barnehagen mener det godt når de gir barna både språkopplæring og førskoleopplegg, men jeg tror de dreper noe av den lysten barna har til å lære. For disse ungene er jo skoletrøtte før de har fått begynt på skolen.

Hun er redd denne trenden kan føre til at det norske samfunnet begynner å produsere tapere allerede på barnehagestadiet.

– Alle er opptatt av at barn må lære å snakke og forstå norsk i god tid før de begynner på skolen. Ingen vil protestere mot at barnehagen er en viktig læringsarena. Spørsmålet er hvordan læringen foregår.

Ønsker å fjerne språkgrupper

Greve sier at hun i forskningen sin har hørt barnehageansatte fortelle at barn i såkalte språkgrupper sitter og kniper munnen sammen og nekter å snakke.

– Sett fra barnets side er dette en god strategi. Ved å nekte å svare, risikerer du ikke å svare feil og på den måten tape ansikt, sier barnehageforskeren.

– Og det må jo være en grunn til at de kniper munnen sammen.

I de første fem årene av et menneskes liv legges også grunnlaget for selvbildet. Allerede før barnet begynner på skolen, utvikler barn et positivt eller negativt syn på seg selv.

Greve mener at et godt barnehageliv for barn, er opplevelsen av å bli sett og verdsatt.

– Lærer mer når de har det morsomt

– Barn som opplever tidlig i livet at de svarer feil på barnehagelærerens spørsmål, risikerer å få en grunnleggende knekk i selvtilliten og en forståelse av at «jeg er en person som pleier å svare feil».

– Disse barna får det vanskelig i skolen, påpeker Greve.

Hun føyer til at barna som var tause i språkgruppene, endret seg helt i lek hvor de plutselig var aktive og med på leken. Forskeren tror de minoritetsspråklige barna lærer mer norsk av å gjøre ting de synes er morsomt. Ved å leke, prate med andre norske barn og voksne, og tulle og tøyse. Ikke ved å få en språknorm i barnehagen.

– Derfor er det gledelig at Stortinget sa klart nei til en veiledende språknorm, slik regjeringen foreslo, sier Greve.

– Leken er en meningsfull aktivitet for barna, og etter min mening burde minst halvparten av tiden i barnehagen gå til lek.

Hadde det vært opp til henne, skulle vi ha kuttet ut alle språkgruppene og førskolegruppene i barnehagen.

– I leken er alt mulig

Greve er også opptatt av at vi skal snu perspektivet.

– Tenk for en fantastisk ressurs det er for Norge å få barn som kan flere språk. Det er jo kjempebra og ikke et problem, slik flere politikere gir uttrykk for. Vi må bare godta at det tar litt lengre tid før de lærer seg norsk flytende, og skolen må sette inn ekstra ressurser for disse elevene, sier Greve.

– Dessuten mener jeg at det viktigste vi kan lære barna i barnehagen er at de kan oppnå hva som helst, bare de selv vil. Og slik jeg ser det, lærer barn dette gjennom leken. Lek er så fantastisk, fordi i leken taper du ikke ansikt. Hvis en utfordring i leken blir for stor, så kan du enten trekke deg eller leken kan ta en annen retning.

– Derfor tør du å utfordre deg selv på en annen måte i leken ved å gå inn i en rolle. Du har ikke noe å tape, fordi det er rollen i leken som tar støyten om du ikke tør. I leken kan du fly, være sirkusartist, og du kan dø og bli levende igjen. Du kan gjøre alt i leken, forklarer hun.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse