Saken er produsert og finansiert av Høgskolen i Oslo og Akershus - Les mer
Til høsten begynner mange smårollinger i barnehagen. Foreldrene bør forberede barnet på det som skal skje, ifølge barnehageforsker Anne Greve ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Slik forbereder du barnet til barnehagestart

Gruer du deg til at barnet ditt skal begynne i barnehagen? Her er ti råd fra en barnehageforsker.

20.6 2016 04:00

I august begynner flere tusen smårollinger i barnehagen for første gang. Da starter en ny, stor epoke i mange barns liv, og det kan både oppleves skremmende og spennende.

Hvordan kan vi som foreldre forberede barn til barnehagestart? Hva kan vi gjøre for at barnet får en best mulig tid i barnehagen?

Her er ti råd fra barnehageforsker Anne Greve ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA).

Hvordan kan vi som foreldre forberede barn til barnehagestart?

1. Forbered barnet ditt på det som skal skje. Snakk med barnet ditt om barnehagen og gå på besøk, gjerne bare på utelekeplassen etter stengetid og i helgene dersom det er vanskelig for barnehagen å ta imot dere.

Lek barnehage med barnet ditt, for eksempel at du sier «ha det» og kommer tilbake igjen. Utnytt barselperioden til å være litt i barnehagen.

2. Samarbeid med barnehagelærerne. Husk at de trolig har lang erfaring med oppstart i barnehagen. Men du som forelder er ekspert på ditt barn og vet mye om hvordan oppstarten kan bli best mulig.

3. Vær forberedt på at barnet ditt kan bli sliten og trett, og kanskje også litt mer utrygg i perioden rundt oppstart. Anerkjenn at det er en stor overgang å begynne i barnehagen for første gang.

4. Ikke nøl med å ta opp eventuelle bekymringer du har med barnehagelæreren.

5. Beregn god tid til oppstartsperioden. Ikke legg opp til for lange dager i starten.


Førsteamanuensis Anne Greve ved Institutt for barnehagelærerutdanning ved HiOA forsker på lek og vennskap mellom små barn i barnehagen. (Foto: Sonja Balci)

Hva kan vi som foreldre gjøre for at barnet får en best mulig tid i barnehagen?

1. Samarbeid med barnehagelærerne om gode rutiner om morgenen når du skal gå fra barnet. Hvis barnet ditt er lei seg når du går, kan det være lurt at du på forhånd har avtalt noe barnet kan gjøre når det kommer til barnehagen. Kanskje skal dere lese en liten bok sammen før du sier ha det.

Kanskje kan det være en attraktiv leke som ligger klar og venter på barnet. Igjen er planlegging er viktig. Barn – og voksne – liker å ha litt oversikt og kontroll på hva som skal skje.

2. Når du bestemmer deg for å gå fra barnet, går du. Ikke begynn å nøle og bli værende litt til. Det skaper bare mer usikkerhet for barnet.

De fleste synes det er litt trist at foreldrene må gå, men stol på at barnehagepersonalet klarer å takle dette og hjelper barnet ditt. Er du usikker på om dette er tilfelle, ta det opp med barnehagelæreren.

3. Når du kommer for å hente barnet, beregn god tid. De fleste synes det er irriterende å bli revet ut av noe de holder på med helt uten forvarsel. Noen barn blir veldig lei seg også når foreldrene kommer for å hente. Det kan være vanskelig for noen å takle. Snakk med barnehagepersonalet om dette også. Kanskje de kan forberede barnet på at det snart blir hentet.

4. Det barn liker best i barnehagen er å leke, gjerne med venner. Vær fornøyd hvis barnet har fått leke masse, for det er den beste måten de kan forberede seg til videre skolegang. Gjennom leken styrker barnet selvtilliten og troen på seg selv. Det er verdt mer enn noe annet.

5. Snakk med barnehagelæreren om hvordan barnet har det i barnehagen. Spør litt om hva barna har gjort den dagen, så du kan snakke litt med barnet om det når dere kommer hjem. Mange barnehager skriver en liten dagsrapport eller ukerapport. Les denne informasjonen og kom gjerne med tilbakemeldinger til personalet.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Saker fra våre eiere

Høgskolen i Oslo og Akershus

Mange demente har lite muskler, mindre bevegelighet og dårlig kondisjon. Forskere etterlyser tilrettelagte treningsprogram.

NTNU

Verden spiser mer og mer sushi. Bare i Norge er forbruket tredoblet på ti år. Men den største delikatessen er i fare.

Senter for internasjonalisering av utdanning

Synet på barn, lek og læring varierer sterkt mellom ulike land i Europa. Dette påvirker hverdagen til de ansatte i norske barnehager.

Saker fra våre eiere

Høgskulen på Vestlandet

Ein ny studie tyder på at du faktisk kan velja å oversjå dei skrikande musklane dine.

Høgskolen i Oslo og Akershus
Podcast:

Verdensledere er konstant urolig for hva Trump skulle komme til å buse ut med på Twitter. Hva kan de politiske konsekvensene bli? Og vil Twitter overleve Trump?

NTNU

I NRKs Anno får vi blant annet se hvordan folk forsvarte Norge på 1500-tallet. Da hadde alle våpenføre menn plikt til å holde våpen og stille opp i leidangen dersom de ble utkommandert.

Kronikk:

– Vi forventer at antall terrorangrep i Europa vil holde seg der de er eller kanskje øke litt, sa sjef for Etterretningstjenesten, Morten Haga Lunde, til NRK. Men hvorfor angriper IS egentlig europeiske mål?

Alkohol dreper og skader og gir oss skallebank. Hvorfor er menneskets historie likevel full av fyll?

Svak strøm på hjernen hjelper folk med å trene seg opp etter en blodpropp eller en blødning i hjernen, viser ny forskning. Forskere er uenige om det skal med i behandlingen.

Mange innbyggere i de nordiske landene greier ikke å lese og forstå tekster som har med egen helse å gjøre.