Sats ikke alt på en hest. Ikke på en ku heller. Hvis du bare har beiteland, er det som å spille casino, sier tyske forskere.

Du kan få stor gevinst, men også store tap. Blir det tørke eller flom, er du ille ute. Du kan vinne stort, men også tape stort.

Skog mot ugress

Forskerne har vært i Ecuador. Bøndene i det frodige fjellandet driver ofte med kuer. De brenner ned skog for å gjødsle jorda med aske og få beitegresset til å spire.

Problemet er at metoden bare virker et par sesonger. Så invaderer et ugress, en tropisk bregne som tåler det meste – også å bli satt fyr på. Hva kan bøndene da gjøre?

Dyrke skog, er svaret. Et lokalt oretre og en innført furu vokser raskt. Veden kan brukes til å bygge hus eller møbler. Brakklandet blir produktivt igjen.

• Les også: Norske bønder kan lære klimatilpasning av bønder i Ecuador

Folk kan ikke spise trær

Myndighetene i Ecuador støtter denne skogplantingen. Likevel – skog kan ikke være den eneste løsningen.

– Folk kan ikke spise trær, sier Carola Paul fra Technische Universität München til forskning.no.

Bedre å være allsidig

Hun er en av forskerne bak fagartikkelen i Nature Communications der resultatene legges fram: Det beste er å satse allsidig, dele opp landet i noe skog, noe landbruk og noe villmark.

Da får folk i området et bedre liv enn hvis ren lønnsomhet eller rent naturvern eller andre enkeltmål får styre bruken av landet.

Ensidig tankegang gir risiko

Paul og kollegene hennes setter opp over tjue forskjellige slike formål for landområdene. De kan grovt inndeles i matnyttige formål og økologiske formål.

Tenker du rent matnyttig, så løper du en risiko. Dette har forskerne funnet ut med bakgrunn i tjue års innsamlede data.

Du kan være heldig og få full pott, men du kan også risikere at naturen slår kraftigere tilbake og ødelegger avlingene ved tørke eller flom eller andre ødeleggelser.

Sprikende økologi

Tenker du rent økologisk, tvinges du faktisk til å tenke mangfoldig. Her spriker formålene mer. Paul gir et eksempel fra Ecuador. Der dyrkes også det hurtigvoksende treet eukalyptus.

Eukalyptus, som andre planter, binder karbondioksid fra lufta. Dette formålet er bra for klimaregnskapet – men ikke for et annet økologisk formål – å binde vann i jorda.

– Eukalyptus trenger mye vann. Den har høy evne til å fange karbon, men dårlig evne til å holde på vann i jorda, sier Paul.

• Les også: Tilbake til unaturen

Mot de trygge middelverdier

Hun og kollegene har undersøkt nærmere de over tjue formålene for landområdene – alt fra økologiske som karbonfangst og vannbalanse – til mer matnyttige som jordkvalitet og lønnsomheten til investeringer.

Så har de sett på tre hovedmåter å bruke landet på: La det ligge brakk, dyrke det eller plante skog.

Resultatet av simuleringene var klart: Jo mer allsidig landet ble utnyttet, jo mer områdene ble delt opp i litt jordbruk, litt skogbruk og litt villmark, desto nærmere kom de forskjellige delvis motstridende formålene de gylne middelverdier.

Risikoen for full pott eller ruin var borte. Kasinospillet var borte. Den lokale landbrukeren var tryggere på et godt liv.

Virker bra med færre opplysninger

Hva kan forskernes resultater brukes til? Denne studien bygger på detaljerte databaser og bruker over tjue formål som skal oppfylles. Så mye informasjon finnes ikke alltid.

– Politikere vil ikke ha data på så mange aspekter som vi har, sier Paul. Likevel kan simuleringene til forskerne gjøre nytte for seg.

– Fire til seks indikatorer er nok til å gjøre en brukbar beregning, sier hun.

Når de forlatte områdene skal tas i bruk igjen, blir det for dyrt for bøndene å bli kvitt ugresset. Derfor har myndighetene støttet skogplanting. Men så kom det store jordskjelvet 16. april 2016.

– Før jordskjelvet var det mye penger til skogplanting. Vi vil fortsatt støtte myndighetene i arbeidet med å utvikle prosjekter med mangfold i bruken av landet, understreker Paul.

• Les også: Fakta, ikke myter, om økologisk landbruk

Bra også i Norge

Også den norske geoøkologen Vegar Bakkestuen fra Naturhistorisk museum i Oslo tror på konklusjonene til de tyske forskerne.

– Jeg tror også de landskapskartene jeg og andre forskere jobber med i Norge kan bruke disse modelleringene, sier han til forskning.no.

Lenke og referanse:

Nyhetsmelding fra Technische Universität München (på engelsk).

Thomas Knoke, Carola Paul m.fl: Compositional diversity of rehabilitated tropical lands supports multiple ecosystem services and buffers uncertainties, Nature Communications, 13. Juni 2016, DOI: 10.1038/ncomms11877.