Kronikk: Fakta, ikke myter, om økologisk landbruk

Økologiske landbruk gir mer mat der det trengs mest, skriver Jon Magne Holten, Maiken P. Sele, Anne-Kristin Løes og Grete Lene Serikstad.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Økologiske Bjerkem gård. (Foto: Aina By)

I kronikken «Økologiske myter» stiller Grønlund og Vejby-Sørensen viktige spørsmål om global matsikkerhet, miljø, ernæringskvalitet, og produktivitet. Enkelt sammenfattet hevder forfatterne at økologisk produksjon konkurrerer dårlig med konvensjonell på alle disse områdene.

Økologisk landbruk ble imidlertid utviklet nettopp for å skape en mer bærekraftig matproduksjon. Det oppstod som en reaksjon på industrialiseringen av landbruket med kjemisk framstilte innsatsfaktorer. Grønlund og Vejby-Sørensen hevder at verden trenger mer mat, uten å si noe om at det er fordelingen som er hovedproblemet, ikke produksjonen.

Det produseres mer enn nok mat, dessuten gir økologiske metoder mer mat der det trengs mest, f.eks. i Afrika sør for Sahara.

I motsetning til kronikkforfatterne av “Økologiske myter” mener vi at  økologiske metoder har et stort potensial for å endre matforsyningen vår i en mer bærekraftig retning. Her vil vi dokumentere at «mytene» faktisk ikke er usanne forestillinger, men fakta basert på vitenskapelige undersøkelser.

1: Økologisk landbruk etterligner naturens økosystemer

Kretsløp er en av hovedpillarene til økologisk landbruk, samtidig som mattrygghet settes høyt. Derfor legges det stor vekt på å ha gode vekstskifter med belgvekster som henter nitrogen fra lufta (kløver, erter og bønner). Det er et viktig mål i økologisk landbruk at alle gårder skal ha kløvereng og husdyr, eventuelt gjennom å samarbeide med andre gårder. Det er en forutsetning for å resirkulere næringsstoffene best mulig.

Vi ønsker også næringsstoffene i human gjødsel og annet organisk materiale tilbake til landbruket, men dagens avløpsslam er ikke trygt. Fraskilling av urin, som inneholder mye næring og lite av uønskede stoff, kan være et godt sted å starte, men dette krever betydelige endringer i infrastruktur.

2: Økologisk landbruk bidrar til mindre forurensing

Flere studier bekrefter dette. Ett eksempel er en svensk studie som sammenlignet konvensjonell og økologisk drift på henholdsvis 3000 og 300 gårder. 

Nitrogenoverskuddene var 17 % lavere i økologisk planteproduksjon, 35 % lavere i melkeproduksjon og 38 % lavere i kjøttproduksjon. Årsaken er at økologisk drift krever høyere selvforsyning av gjødsel og fôr. Det betyr bedre tilpasning av antall dyr i forhold til areal, mindre transport m.m. Industriell fiksering av nitrogen i kunstgjødsel bidrar sterkt til å endre den globale N-balansen, med mange negative miljøeffekter.

I økologisk landbruk unngår man å forurense miljøet med giftige sprøytemidler. 

3: Økologisk landbruk bruker mindre energi

Flere vitenskapelige studier viser at økologiske dyrkingssystemer er mer energieffektive enn konvensjonelle. Hovedårsaken er at mineralsk nitrogengjødsel (kunstgjødsel) er forbudt i økologisk landbruk. Slik gjødsel er energikrevende å framstille, og utgjør 40-70 % av energibruken på en konvensjonell gård.

4: Økologisk landbruk binder mer karbon i jord

Seks langtidsforsøk hvor økologiske og konvensjonelle dyrkingssystemer ble sammenlignet,  viste at karbonbindingen i jorda var 40-120 kg høyere per dekar og år ved økologisk drift.

5: Økologisk landbruk er mer klimavennlig

Klimagassutslippene fra økologisk landbruk er gjennomgående lavere enn ved konvensjonell drift. Det viser både svensk, norsk og internasjonal forskning. Hovedårsaken er at mineralsk nitrogengjødsel ikke brukes.

6: Økologisk landbruk fører til mer fruktbar jord

I økologisk landbruk gjødsler vi jorda, så gir jorda plantene det de trenger. Da er vekstskifte med kløvereng og oppbygging av humus i jorda veldig viktig. I konvensjonelt landbruk ser man mer isolert på plantenes næringsbehov, og mange bønder dyrker korn på samme åker år etter år.

Økologiske bønder bruker lett utstyr og gode dekk på traktoren for å unngå jordpakking og sikre gode vilkår for jordlivet som skal gjøre næringsstoffene tilgjengelig for plantene. 

7: Økologisk jordbruk bidrar til større biologisk mangfold

Dette er grundig dokumentert gjennom langtidsforsøk i flere land. Det er helt andre faktorer enn avlingsnivå som bestemmer behovet for dyrkingsjord og dermed graden av ødeleggelse av naturlige biotoper.

Nedbygging, planter til biodrivstoff og andre industriformål, økt kjøttforbruk og utpining av dyrka jord på grunn av intensiv drift øker presset på de naturlige biotopene.

Sprøytemidler er en viktig årsak til at bier og humler dør, hvilket setter 1/3 av verdens matproduksjon i fare.

8: Økologisk gir større avlinger enn konvensjonelt landbruk i U-land

FN-rapporter og praktiske eksempler viser at agroøkologiske metoder gir høyere avlinger i utviklingsland, hvilket Grønlund og Vejby-Sørensen også nevner. Oikos har egne erfaringer med dette fra Afrika. En gjennomgang av 293 studier fra I- og U-land viste at avlingsnivået for planter og ytelsesnivået for husdyr i økologisk produksjon i industrialiserte land var ca.10 % lavere enn i konvensjonell produksjon, mens økologiske avlinger i utviklingsland var 174 % av de konvensjonelle.

9: Økologisk mat er renere og har høyere produktkvalitet

Flere studier viser at det er mer næringsstoffer og mindre rester av sprøytemidler i økologisk mat.Grønlund og Vejby-Sørensen framhever at det ikke har vært overskridelser av grenseverdier for sprøytemidler i norskprodusert mat de to siste årene. Vi har imidlertid svært begrenset kunnskap om hvilke effekter sprøytemiddelrester i maten kan ha for vår helse, og spesielt er samvirkningen av ulike stoffer, «cocktaileffekten»,  bekymringsverdig. Mattilsynet har uttalt at det er dyrt og komplisert å forske på cocktaileffekten, derfor har de ikke oversikt over samvirkning av stoffer.

Presidentens kreftpanel i USA mener at grenseverdiene er satt for høyt og i for stor grad er definert av industrien. At sprøytemidler har alvorlige negative effekter, ikke bare for miljøet, sier Grønlund og Vejby-Sørensen ikke noe om. Verdens helseorganisasjon,kreftpanelet m.fl. har uttrykt sterk bekymring for bieffektene ved bruken av dem. Maten forurenses og mange bønder får alvorlige helseproblemer som utslett, pustevansker, kreft og blindhet, særlig i utviklingsland.

Også i Norge er det dokumentert mer kreft blant barn av bønder. Kunstige tilsetningsstoffer unngår man ved å spise ren, økologisk mat, der antall tillatte E-stoffer er begrenset til 47 av naturlig opprinnelse, mot ca. 400 i annen matproduksjon.

10: Økologisk landbruk er bærekraftig

Den omfattende internasjonale landbruksrapporten IAASTD (2009), ble gjennomført av 400 forskere på oppdrag fra FAO. Konklusjonen var at dagens intensive, energikrevende landbruk ikke er bærekraftig, fordi det skader miljøet og naturressursgrunnlaget for matproduksjon både nå og i framtiden. De mener at agroøkologiske metoder er en løsning. Økologisk landbruk er moderne agroøkologi, som bruker vitenskapelige framskritt på en kritisk måte.

Mer forskning og utvikling trengs for å videreutvikle den økologiske driftsformen.

oikos.no finner du en mer omfattende versjon med referanser til publikasjonene vi har bygd denne artikkelen på.

Powered by Labrador CMS