Kjøttfe som charolais kan veie opptil 800 kilo hver. Disse dyrene har et mye sterkere flokkinstinkt enn den vanlige norske, røde kua. (Foto: Marie-Lan Nguyen / Wikimedia Commons)

Kua tilbake til skogen – større enn noensinne

Kyrne vender tilbake til skogen i Norge. Men de er blitt dobbelt så store.

Kjøttfe i skogen

Dette er de to mest aktuelle kjøttferasene i skogen:

Hereford

Hereford er en kvegrase som stammer fra England. Dyret er rødt, med hvitt bryst og buk.

I Norge ble de første herefordkyrene importert rundt 1950. Hereford er nå et vanlig kjøttdyr i Norge og en av de mest utbredte kjøttferasene i verden.

Charolais

Rasen har sitt utspring i Charolais-området midt i Frankrike. Dyret har lys farge.

Charolais omtales i skriftlige kilder fra mer enn tusen år tilbake. Dette var opprinnelig et trekkdyr, noe som førte til at rasen utviklet mye muskler (kjøtt) i rygg og lår.

I Norge ble det første charolais-kveget introdusert på 1960-tallet. Dette er nå, sammen med hereford, den mest populære kjøttferasen i landet.

Verken charolais eller hereford brukes til melkeproduksjon. Begge er rene kjøttdyr.

Kilde: Wikipedia

Så sent som på 1960-tallet var det vanlig at storfe beitet i skogen mange steder i Norge. Eldre mennesker kan godt huske dette.

Skal produksjon av storfekjøtt i Norge bli mer økologisk og klimariktig, kan det trolig være en god idé igjen å slippe flokker med kyr løs i skogen vår. Mange bønder som driver med storfe vil gjerne gå i gang.

Maten blir kortreist og dyrevelferden høy når dyra får gå fritt omkring.

Men samtidig står konfliktene i kø. Med skogeiere. Med jegere. Med hytteeiere. Med bilførere. Og kanskje også med turgåere.

Kan forskerne finne løsninger, før problemene melder seg for alvor?

Er de store dyra farlige?

Kyrne som gikk på beite i den sørnorske skogen fram mot midten av forrige århundre, veide rundt 400 kilo. Storfeet som du nå kan komme til å møte i flokker på 25 til 30 dyr i skogen, veier opptil 800 kilo hver.

Dette er digre dyr. Blir dette farlig?

– Har du med deg en hund i bånd, bør du ikke gå for nær en ku med kalv. Men så lenge du respekterer dyra blir det neppe farlig, beroliger Morten Tofastrud, forsker ved Høgskolen i Hedmark.

Hedmark har som målsetting i bli Norges største kjøttfylke. I sommer slippes det 20 000 store kjøttdyr på beite i hedmarkskogen. Dyr på utmarksbeite blir kortreist mat. Dyrevelferden blir høy når dyra får gå fritt. For bøndene blir det samtidig både rasjonelt og rimelig å sende kyrne ut i skogen, slik bønder gjorde før i tiden. (Foto: Yngve Rekdal/Skog og landskap)

Mindre melk, mer kjøtt

Bønder som driver med melk og kjøtt, produserer stadig mer effektivt.

Kombinasjonskua Norsk rødt fe produserer nå rundt 7500 liter melk i året. Og det blir kjøttdeig av kua når melkingen er over. Men vi drikker stadig mindre melk, forbruket er kommet ned på 1950-talls nivå.

I stedet spiser vi mer kjøtt.

Dermed er det heller store kjøttferaser som charolais og hereford mange bønder vil satse på.

Politikerne er klare på at den norske kjøttproduksjonen skal økes. Men om enda mer av fôret norsk storfe spiser, blir soya importert fra Brasil og USA, så er ikke dette nærprodusert mat.

Da er skogen vår et bedre alternativ.

– Beiting i norsk utmark er en svært rimelig måte å fôre opp store kjøttdyr. Fôret er jo der allerede, i norsk skog finnes maten dyrene behøver i store mengder.

– Tenker vi klima og miljø, er dette trolig bedre enn å øke fôrimporten enda mer, sier Morten Tofastrud.

Bedre tilpasset enn sauen

Sau har vi lenge vært vant til å møte i skogen og på fjellet. Men kjøttfe som charolais og hereford er bedre tilpasset et liv i norsk skog enn den tradisjonsrike hvite ullsauen.

– Dette er solide dyr som tar seg veldig godt fram i norsk skog. Mye terreng som regnes som dårlig sauebeite, passer godt for disse dyra, forteller forskeren.

Storfeet spiser ikke bare gress som sauen, men rydder i tillegg unna busker og kratt. Slik kan kjøttfeet bli en viktigere bidragsyter enn sau, om vi vil gjenskape vakkert kulturlandskap.

Ulven er heller ikke en like stor trussel mot disse store dyra, som den er mot sauen.

Bra for økosystemet i skogen

Som om ikke dette var nok, kan store kjøttdyr på beite i skogen antakelig bidra til mer variert økologi.

forskning.no rapporterte i fjor høst at norsk skog er blitt tredoblet sammenlignet med før krigen. Moderne skogbruk gjør denne voksende skogen om til et monokulturlandskap.

– Får vi disse dyrene på beite i skogen, kan det effektivt hindre mye av gjengroingen. Det kan igjen bidra til økt biologisk mangfold. Det finnes også forskning som peker i retning av at når dyr tramper rundt i skogen, så får vi mer liv i skogbunnen, forteller Tofastrud.

Vil vi ha tilbake mer av det vakre kulturlandskapet som fantes for 50 og 100 år siden, kan vi få svært god hjelp av store kjøttdyr som beiter. Disse dyrene er langt mer effektive enn sauen til å skape kulturlandskap. ( (Foto: Yngve Rekdal/Skog og landskap)

Konflikter står i kø

Så er det motargumentene.

Og det er her forskerne for alvor kommer inn i bildet.

Skogbruksnæringen er mye plaget av at elg spiser toppene av små grantrær i skogen. Nå kan det komme nok et dyr, som både kan tråkke på og ligge i hjel det lille treet.

– Skogeierne frykter at dette vil føre til store inntektstap. Dette vil vi nå se på, forteller Tofastrud. Er det mulig å holde dyrene unna visse områder, ved å sette ut saltsteiner eller ved å styre vanntilgangen deres? Forskerne vil også gjøre forsøk hvor de hugger traseer i skogen, for å se om det kan styre dyrene unna steder vi ikke vil ha dem. Kanskje kan nyplantet skog gjerdes inn på en eller annen måte? 

Tråkker kjøttfeet i hjel elgmaten i skogen, havner bønder som satser på kjøttproduksjon nokså sikkert i konflikt med jegere.

Hytteeiere som allerede er plaget av sau på tunet, ser neppe lyst på å få besøk av enda mye større dyr og de digre visittkortene de kommer til å legge igjen på hyttetrappa.

Bilførere som opplever at kanskje så mye som 25 tonn kjøtt trassig står der og sperrer veien, kan også komme til å bli sure.

Og så var det turgåerne:

Flokker på inntil 30 slike dyr, kan nok bli vel mye dyr for enkelte som er ute og går på tur.

Forskere vil finne svar

Morten Tofastrud er forsker ved Institutt for jordbruksfag på Høgskolen i Hedmark. (Foto: Bård Amundsen)

– Vi er helt i startfasen med denne forskningen på storfe i skogen.

– Men vi er ganske sikre på at kunnskapsinnsamlingen vi gjør nå framover, kan gi både beslutningstagere og de ulike interessegruppene mer kunnskap. Kanskje kan det bidra til å løse kommende konflikter, håper Tofastrud.

Denne sommeren går forskere fra campusene Blæstad og Evenstad, som sammen utgjør Avdeling for anvendt økologi og landbruksfag ved Høgskolen i Hedmark, i gang med å kartlegge adferden til storfe på beite ute i norsk skog.

Hvordan beveger dyreflokkene seg i terrenget? Hva spiser dyra? Hvor mye spiser de? Hvor mye legger de på seg. Oppstår det konflikter?

– Alt dette vil vi forsøke å finne svar på. Men viktigst av alt blir det å svare på spørsmålet: Er dette en bærekraftig måte å produsere kjøtt?

– Er dette noe vi bør gjøre, om vi tenker på klima og miljø?

Tofastrud forteller at studiene skal foregå i Stange og Romedal almenninger i Hedmark. Lokale bønder deltar aktivt i prosjektet.

Powered by Labrador CMS