I 1925 var volumet på alt trevirket i Norges skoger 300 millioner kubikkmeter.

I dag er volumet 900 millioner kubikkmeter.

Og i år legger skogen på seg 15 millioner kubikkmeter til. Det tilsvarer nesten 100 sekker ved per nordmann.

Vokser ut av tabellene

Den viktigste årsaken til at skogen har vokst så voldsomt de siste årene er grei: På 1960-tallet ble det hvert år plantet nesten 100 millioner grantrær i Norge. Mye planting ble gjort av skolebarn. Denne skogen holder nå for alvor på å bli voksen og er i en utviklingsfase med stor vekst.

Men skogen vokser enda mye raskere enn plantingen kan ha ført til.

• Les mer: Trærnes ti på topp

Forskere ved Norsk institutt for Skog og landskap i Ås har modeller og tabeller som viser hvordan skogen vår egentlig skulle ha vokst. Men verken gran, furu eller bjørk vokser sånn. Alle vokser raskere.

Men skogekspertene vet ikke hvorfor.

Hva er årsaken?

Forskerne har likevel noen kandidater: høyere temperatur, lengre vekstsesong, mer CO2 i lufta og mer nitrogennedfall fra lufta. Noen peker også på redusert beiting av dyr i skogen.

– Mest sannsynlig er svaret en kombinasjon av disse faktorene. Det vi ikke kan svare på, er den relative betydningen av disse faktorene og samspillet mellom dem, bekrefter Rasmus Astrup hos instituttet i Ås.

– Vi driver en god del forskning på dette nå. Å gi noe sikkert svar, er likevel langt fra enkelt.

Det Astrup og kolleger av ham har en mistanke om, er at varmere klima kan ha ganske mye å si. Den mistanken skyldes ganske enkelt at i et så kaldt land som Norge, sa er temperatur en viktig begrensende faktor for vekst.

Frykten for skogdøden

Bare noen tiår tilbake ble vi advart om skogdød.

Stadig mer av skogen ville forsvinne, ikke minst på grunn av sur nedbør, fryktet mange den gangen. Andre hevdet at for mye hugst truet skogen.

Frykten var ikke helt ubegrunnet. I 1916 skrev skogforvalter Agnar Barth en advarende artikkel i Tidsskrift for skogbruket. Tittelen lød: ”Norges skoger med stormskridt mot undergangen”.

Barth slo fast at «Alle skogkyndige i vort land har forlængst været klar over, at skogens tilvekst ikke på langt nær dekker den aarlige hugst.”

Fram til 1950-tallet fortsatte tømmerhuggerne med å hugge like mye eller kanskje til og med litt mer enn tilveksten i skogen.

• Les også: Trær i Norge under siste istid

Så kom det moderne og effektive skogbruket.

Paradokset er at skogindustrien etter dette ikke har klart å hugge mer enn halvparten av tilveksten i skogen, og knapt nok det.

Forsker Rasmus Astrup minner om det er nå og de kommende tiårene framover at all skogen som ble plantet mellom 1950 og 1970 for alvor blir hugstmoden. Dette er selvfølgelig noe av forklaringen på at skogen vokser så mye nå og vil fortsette å gjøre det noen tiår.

Legger på seg 15 mill. m3

Den årlige tilveksten i norsk skog (25 millioner m3), minus årlig hugst (10 millioner m3), gir som sum at norsk skog legger på seg cirka 15 millioner kubikkmeter hvert år.

Når vi skriver at dette tilsvarer nesten 100 sekker ved i året per nordmann, så har vi tatt utgangspunkt i 40 liters vedsekker og tatt hensyn til at det er 25 til 30 prosent luft i vedsekken.

Skogen følges nøye

I Norge er skogen fulgt nøye helt siden 1920-tallet gjennom det som kalles Landskogtakseringen.

Nettsidene til Landskogtakseringen finner du her.

Skogvolumet fordeler seg nå sånn på treslagene: gran (44 prosent), furu (31 prosent), løvskog (25 prosent). Utviklingen går mot mindre granskog og mer løvskog

Forskerne måler selvfølgelig ikke alle trærne i skogen.

Når de kan uttale seg nokså sikkert om hvor mye trær det finnes, er det fordi de følger med på 22 000 ulike ruter som alle er 250 kvadratmeter store –  på størrelse med et stort hus. Disse rutene finnes i skog over hele landet og alle rutene får besøk med fem års mellomrom.

Tysk skog vokser også

I Tyskland har forskere i mer enn 140 år fulgt med på 600 000 trær.

Bøketrærne vokser nå hele 77 prosent raskere enn de gjorde i 1960. Grantrærne vokser 32 prosent raskere, finner forskerne ved Det tekniske universitetet (TUM) i München.

De tyske forskerne konstaterer at trærne vokser seg gjennom ulike stadier på samme vis som før – de gjør det bare raskere.

Når forskerne prøver å få øye på skogen for bare trær, så oppdager de at skogen ikke legger på seg så mye som trærne.

Årsaken er at hvert enkelt tre nå tar større plass. I forhold til i 1960 er det 20 prosent færre trær i den mellomeuropeiske skogen, konstaterer de tyske forskerne. Men volumet på skogen har økt.

• Les også: Trær husker sin barndomsvår

Likevel har altså ikke den mellomeuropeiske skogen lagt på seg på langt nær så mye som skogen i Norge.

Når forskerne ved TUM blir bedt om svar på årsaker til at skogen vokser mer, peker de først på at vekstsesongen er blitt lengre og at klimaet er blitt varmere.  Men i München tror også forskerne at mer CO2 i lufta og mer nitrogennedfall fra lufta til bakken bidrar til raskere vekst.

Referanse:

H. Pretzsch & all: ”Forest stand growth dynamics in Central Europe have accelerated since 1870”, Nature Communication 2014.