- Kuer er som jenter flest, de vil ikke bli våte i håret, sier forsker Lise Aanensen.

Hun og flere andre forskere fra Bioforsk Nord Tjøtta, har sett på hvordan tilgang på utearealer påvirker hvordan kua har det, samt melkeproduksjon.

Det viser seg at kyr liker å beite og oppholde seg ute, men hvor mye dyrene faktisk oppholder seg utendørs påvirkes av været, tilgang på mat, og hvordan utearealene ser ut.

Selv ved lett regn trakk dyrene inn i fjøset igjen.

- De ideelle værforholdene for kua er overskyet og 10-15 grader, sier Aanensen.

Da trives kyrne nemlig bedre enn ved sol og sommervarme.

Minst åtte uker ute

Tidligere i år ble det det innført krav om at alle kuer skal ha tilgang til beite i minst åtte uker i løpet av sommerhalvåret.

Det nye kravet gjelder også kuer som går i løsdrift, det vil si kuer som går løse i et inngjerdet område i fjøset i stedet for å stå bundet på bås eller steng av hver for seg.

Tidligere har man ment at løsdrift har gitt nok fri bevegelse innendørs. Men økt fokus på dyrevelferd, både politisk og blant allmennheten, har ført til at regelverket er endret og et påfølgende krav om at alle kyr skal ha tilgang til utendørs beite i løpet av sommeren.

Kravet fører imidlertid med seg noen tekniske og driftsmessige utfordringer for bonden. Derfor finnes det en viss usikkerhet i næringa om hvordan dette skal kunne gjennomføres på en god måte.

Forprosjekt på Helgeland

I løpet av sommeren 2013 gjennomførte forskere fra Bioforsk Nord Tjøtta prosjektet der de kartla bruken av uteareal i to utvalgte besetninger med melkerobot på Helgeland.

- Vi fikk mulighet til å observere to løsdriftsfjøs som begge praktiserer utendørs mosjon om sommeren, sier Aanensen.

Påvirker melkeproduksjonen

Under prosjektet oppdaget forskerne at mer beitetid fører til en tydelig reduksjon i både melkeytelse og antall melkinger.

- Mye tyder på at kyrne blir så motivert av beitet at det overstyrer ønsket om kraftfôr som de får i melkeroboten, sier atferdsforsker Grete M. Jørgensen.

Og kraftfôr trenger de for å produsere nok melk. 

Jørgensen foreslår rotasjonsbeiting eller fri tilgang til beite hele døgnet som mulige løsninger. Rotasjonsbeiting betyr at dyrene roterer på beiteområdene; mens noen spiser på beite, ligger de andre og slapper av.

- Slik kan vi stimulerer til en mer naturlig rytme rundt beiteatferden, sier hun.

Hos kyr med tilgang til luftegård så forskerne ingen reduksjon i melkemengden, men i stedenfor en tydelig økning i antall besøk i melkeroboten.

- Økt antall besøk i melkeroboten skyldes trolig at luftegården ga kyrne større plass. Dermed fikk de lavt rangerte kyrne økt tilgang til kraftfôr og melkerobot, forklarer Jørgensen.

Tøffe dyr stenger døra

Et annet problem er at dominante kyr ofte blir stående å blokkere døråpningen. De tøffeste dyra setter på denne måten en effektiv stopper for andre som vil inn eller ut.

Forskerne mener derfor det kan lønne seg å ha flere åpninger til uteområdet, gjerne satt i system i fjøs med styrt kutrafikk.

- Slik kan man unngå sosiale konfliktsituasjoner i døråpningen, samtidig som kyrne ledes gjennom kontrollporter og eventuelt melkerobot og sikrer tilfredsstillende antall melkinger i beiteperioden, sier Aanensen.

Ku som vokter døra til fjøset from Bioforsk on Vimeo.

Både fordeler og ulemper

Forprosjektet har pekt på flere fordeler og ulemper ved å tilby beite og luftegård til melkekyr i automatiserte løsdriftsfjøs.

Hovedkonklusjonen er at tilgang på uteareal, fortrinnsvis beite, er viktig for melkekyr og positivt for dyrevelferden. Det er usikkert om tilgang til luftegård gir like stor grad av velferd som beite, når det gjelder flokken som helhet.

- Videre forskning bør se på produksjon og praktiske tilpasninger i besetninger som tilbyr beite sammenlignet med besetninger som kun tilbyr luftegårder, sier Aanensen.

Forskerne har i sluttrapporten for prosjektet kommet med en del konkrete anbefalinger til praktisk gjennomføring av beitekravet i gjeldende regelverk.