Ole Petter Vindstad (i midten), postdoc Martin Biuw og mastergradsstudent Sabrina Schultze forsker på hva som skjer når lauvmakken har spist skogen svart. (Foto: Framsenteret)
Om forskningsprogrammet:
Det nyetablerte tverrfaglige nordiske toppforskningsprogrammet “NCoE – How to preserve the tundra in a warming climate” eller “NCoE-Tundra” har som overordnet formål å studere betydningen av små og store planteetere som en mulig motvekt til klimadrevet forbuskning av tundraområder.
Programmet består av i alt åtte arbeidspakker.
Framsenteret er involvert i arbeidspakke 4, som har formål å dokumentere vekselvirkningen mellom alvorlige utbrudd av bjørkemålere og andre planteetere, særlig rein og smågnagere, og hvilken rolle gresning spiller for skogens gjenvekst etter at den har vært skadet av bjørkemålere.
Om studiene:
“Effekter av klimaendringer på terrestre øksosystemer, landskap, samfunn og urfolk” er et av fem forskingssamarbeid i FRAM – Nordområdesenter for klima- og miljøforskning.
De fire andre er:
Havforsuring og økosystemer i nordlige farvann.
Effekter av klimaendringer på fjord- og kystøkologi i nord.
Havisen i Polhavet, teknologi og avtaleverk.
Miljøgifter – effekter på økosystemer og helse.
Et bittelite dyr forårsaker ikke stor skade, men kommer det i milliontall, og faller det seg slik at en art kan avløse den andre, da er resultatet flere tusen kvadratmeter svart skog.
Kjeltringen er lauvmakken, også kjent som bjørkemåleren, og det at det finnes flere typer av den er det store problemet.
Lauvmakken er en gråhvit sommerfuglart i målerfamilien, og larvene lever på ulike trær, busker og urter.
Inntil for hundre år siden opererte fjellbjørkmåleren alene i nord, men i takt med klimaendringene har arten liten høstmåler spredt seg inn i områder der det tidligere bare fantes fjellbjørkmåler.
I tur og orden har de to artene tatt for seg, først fjellbjørkemåler og siden liten høstmåler. Og då må det gå som det går: skogen går i svart.
-Trærne klarer ikke å komme seg etter et angrep før det blir utsatt for angrep nummer to, forteller forsker ved Norsk institutt for naturforskning i Framsenteret, Jane Uhd Jepsen.
Toppforskningsprogram
Gjennom et nyetablert forskningsprogram (se faktaboks), prøver forskere fra Norsk institutt for naturforskning og Institutt for arktisk og marin biologi ved Universitetet i Tromsø å finne svaret på hva som skjer etter at den glupske lauvmakken er forsynt.
Prosjektet, som er delfinansiert gjennom Framsenterets prosjekt “Klimaeffekter på terrestre økosystemer, landskap, samfunn og urfolk”, er oppdelt i flere ulike studier.
Død skog gir nytt liv
En konsekvens av bjørkemålerutbruddet er store mengder død ved i skogen. Det er godt nytt for noen.
Slik ser skogen ut i området ved Polmak etter gjentatte lauvmakkangrep. (Foto: Framsenteret)
- Denne veden utgjør en puls av ressurser for mange samfunn av insekter og sopp. Langs en gradient som går fra et område med alvorlige utbrudd og mye død ved til et område med frisk skog og lite død ved, har vi samlet inn insekter i såkalte vindusfeller hele sommeren.
- Disse prøvene vil danne grunnlaget for en karakteristikk av sammensetningen av insektsamfunnet, samt betydningen av slike ressurspulser for dynamikken til utvalgte grupper av insekter, sier Ole Petter Vindstad som er stipendiat ved Universitetet i Tromsø og tilknyttet prosjektet.
Beitetrykk
-Vi ser også på betydningen av beitetrykk fra planteetere for skogens evne til gjenvekst etter utbrudd. Vi har etablert 12 eksperimentelle forsøksfelt på 30x30 meter, seks på hver side av den norsk‐finske grensen, og sammenligner vegetasjonens utvikling og skogens gjenvekst i disse områder med åpne områder hvor reinen har fri tilgang.
- I tillegg har det blitt satt opp små forsøksfelt der rype, hare og smågnagere stenges ute innen hver av de store forsøksfeltene. Forsøket er etablert med langtidsperspektiv, da den naturlige gjenvekst i skog er en langsom prosess. Forsøksfeltene vil bli stående i minst 10 år, forteller Jepsen.
Forvaltning
Gjennom et samarbeid med Finnmarkseiendommen og Fylkesmannen i Finnmark er det også igangsatt en studie av betydningen av mulige forvaltningstiltak som kan fremme skogens naturlige gjenvekst, heriblant hogst og forstyrrelse av vegetasjonsdekket.
Annonse
- På to lokaliteter har vi lagt ut i alt 20 områder på 30x30 meter som blir flatehogd nå i løpet av høsten. Vi sammenlikner vegetasjonens utvikling og skogens gjenvekst i disse områder med områder som ikke utsettes for hogst.
- Et markberedningsforsøk har blitt igangsatt der vi forstyrrer vegetasjonsdekket manuelt og sammenlikner den naturlige gjenvekst fra frø med områder som ikke har blitt forstyrret, avslutter Jepsen.
