Saken er produsert og finansiert av Norges veterinærhøgskole - Les mer

Hunder er friskere og lever lenger

Takket være ulike typer rehabilitering kan syke hunder bli helt eller delvis friske igjen. Rehabilitering av familiedyr blir mer og mer vanlig innen veterinærmedisin.
9.9 2007 05:00

Fokuset på rehabilitering av dyr har økt betydelig, spesielt de to siste årene, og behandlingstilbudet vokser stadig.

- Terskelen for avliving av kjæledyr var lavere før, sier Astrid Hardie Arstad, som er autorisert dyrepleier og rehabiliteringsterapeut ved Norges veterinærhøgskole (NVH).

Årsakene til dette er på den ene siden at veterinærene er blitt dyktigere - dagens kirurger håndterer mer avanserte operasjoner og redder flere liv enn før, som igjen øker behovet for rehabilitering.

Smådyrklinikken ved NVH har topp moderne utstyr og kan tilby undersøkelsesteknikker som før bare var forbeholdt mennesker, for eksempel CT-undersøkelser, artroskopi eller ultralyd.

På den annen side har dyreeiere i dag ofte kjæledyrforsikring, og opp gjennom årene har familiedyra blitt viktigere for folk.


“Trening i vanntredemølle bygger opp muskelstyrke og funksjon”

Trener på tredemølle

NVH tilbyr ulike typer rehabilitering for hund, blant annet forskjellige fysikalsk behandlingsmetoder og trening i vanntredemølle.

Pasientene er hovedsakelig hunder som er blitt operert, men de kan også være nevrologiske eller kroniske tilfeller.

- For ikke lenge siden hadde vi en pasient som var blitt lam i bakbena etter en skiveprolaps. Etter omfattende behandling med fysioterapi og vanntredemølle var muskulaturen blitt så sterk at hunden kom seg på bena igjen, forteller Arstad.

I vanntredemøllen får hunden sakte men sikkert bygget opp musklenes styrke og funksjon. Belastningen på hunden reguleres gjennom mengden av vann og hastigheten på løpebåndet.

Denne formen for trening er tungt arbeid, og det er viktig at hunden ikke blir overbelastet. Det er nødvendig med korte intervaller med pauser mellom, forklarer Arstad.


“Astrid Hardie Arstad med pasient”

Hennes erfaring er at rehabilitering hjelper i de fleste tilfeller, også hos kroniske pasienter.

Får bedre liv

Ved hjelp av trening og riktig ernæring kan for eksempel en eldre hund med hofteleddsdysplasi (genetisk misdannelse i hoftene) og forkalkninger få et bedre liv med bedre bevegelighet og mindre smerter.

Noen trenger jevnlig etterbehandling i lang tid etterpå, andre trenger ikke komme tilbake en eneste gang.

- For å få et godt resultat av behandlingen er det viktig med god kommunikasjon mellom veterinær, terapeut og eier. At eieren er motivert er også en viktig forutsetning for et godt resultat, sier Arstad.

Når bør du oppsøke hjelp?

Ved enhver skade må du ta kontakt med veterinær så fort som mulig. Det er viktig at hunden blir undersøkt raskest mulig og kommer under behandling.

Kroniske forandringer hos eldre hunder kommer sakte over tid og det kan være vanskelig å oppdage at hunden har et problem. De endringene som ofte kommer først kan være at hunden:

 

  • vegrer seg for å gå i trapper eller hoppe inn i bilen

     

     

  • piper når den reiser seg eller legger seg

     

     

  • er veldig stiv etter hvile men “går seg til”

     

     

  • halter tidvis på et eller flere ben

     

     

  • subber bakbena når den går

     

     

  • sliter klørne skjevt

     

     

  • endrer atferd, for eksempel fra aktiv hund til rolig og stille hund

     

     

  • mister appetitt og sover mye

 


“Mobilisering av albue.”

Dersom man observerer en eller flere av disse tegnene bør man oppsøke veterinær for å få en vurdering av hundens funksjon.

Mange hunder forsøker å skjule at de har smerter, og disse atferdsendringene kan være symptomer på at hunden har smerter.

Men det er hjelp å få. Adekvat smertebehandling av veterinær sammen med fysikalsk behandling vil kunne øke livskvaliteten betraktelig for eldre hunder med kroniske bevegelsesproblemer.

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Annonse