Hjernestudier kan revolusjonere forskningen på dyrevelferd.

Vitenskapelige fremskritt gjør at dyrevelferd kan studeres inngående på mange indirekte måter.

Systematisk observasjon av atferd, målinger av fysiologiske biomarkører (inkludert signalstoffer fra nervecellene), tester av preferanser og bruk av genuttrykksverktøy er noen eksempler på protokoller som gjør det mulig for forskere å mene noe om dyrs velferd.

Hjernestudier

- Først ved studier av hjernen kan vi lese mer direkte hvordan dyr sannsynligvis oppfatter, viser oppmerksomhet mot, evaluerer, mestrer, nyter eller forstyrres av det miljøet det lever i, sier Professor Adroaldo Zanella ved Norges veterinærhøgskole (NVH).

- Derfor kan måling av hjernefunksjon potensielt revolusjonere forskning på dyrs velferd og fremme utviklingen av vitenskapelig baserte retningslinjer for hvordan dyr bør behandles, sier han.

Zanella er tilsatt i et nyopprettet professorat i dyrevelferd ved NVH. Hans hovedmål for forskningen er å utvikle ikke-invasive protokoller (det vil blant annet si at man ikke trenger å avlive det studerte individet), for vurdering av forholdet mellom hjernefunksjon og dyrevelferd.

Arbeidet tar utgangspunkt i hypotesen om at dyrs velferd kan måles ved å observere hvordan hjernen aktiviseres, og benytter seg av eksisterende kunnskap om menneskehjernes funksjoner.

Sosial isolasjon påvirker hjernen

Zanella har tidligere påvist at belønningssystemer, områder i menneskehjernen som får oss til å “føle oss vel”, er svekket hos dyr som har et unormalt atferdsmønster.

- Hos grisunger som ble tidlig atskilt fra mor og sosialt isolert, sviktet hjernens hukommelsessystem for romfølelse og sosial mestring.

- Studier har vist at grisunger som ble tatt fra grisemor og søsken tidlig, ikke klarte å finne veien ut av et svømmebasseng de ble puttet i. Grisungene som hadde fått beholde sosial omgang med moren, kom seg ut i løpet av sekunder, forteller Zanella.

Underskudd på sosial- og rom-hukommelse ble forbundet med splittelse i stress-responsive gener i Hippocampus (hjerneområdet som kontrollerer hukommelse), og gener som kontrollerer nervefunksjon, utvikling og beskyttelse i frontal cortex (hjerneområdet som forbindes med overordnede funksjoner, belønnings- og hukommelsesprosesser).

Vil fotografere hjerneaktiviteten

Professor Zanellas fremste mål for NVHs dyrevelferdsprogram, er å utvikle en nordisk gruppe av dyrevelferdsforskere, for å virkeliggjøre bruken av hjerneavbildning.

Bildeteknikker som magnetisk resonans (MR) vil kunne muliggjøre nøyaktige og presise målinger av hjernens aktivitet.

- Vi forventer for eksempel å finne at hos dyr som opplever frykt, vil fryktsenteret i hjernen aktiviseres slik som avbildningsteknikker har vist at det gjør hos mennesker.

- Bildeteknikker brukes i dag, i studier av mekanismer i hjernen assosiert med smerte, empati og frykt hos mennesker. Dette gir et godt grunnlag for tilsvarende studier hos dyr.

Utdanning innen dyrevelferd

Uten overføring av ny viten om dyrevelferd til produsenter, dyreeiere og industri, vil dyrenes ve og vel ikke forbedres.

- Vi jobber for å få på plass et kurstilbud i dyrevelferd både for studenter, næringsaktører og forvaltning, sammen med blant andre UMB, forteller Zanella.

Kurstilbudet som er under utforming, bygger på et interaktivt online-kurs i dyrevelferd, som Zanella utviklet ved Michigan State University (Siegford et al. 1995). Opplegget inkluderer bidrag fra ca. 20 profesjonelle dyrevelferdsforskere over hele verden.