Svinaktig bra!

Heller ikke i 2005 ble det påvist spesifikke virusinfeksjoner hos norsk gris, noe som er unikt i internasjonal sammenheng. Det står også bra til med fisk og skjell.

Publisert

Det fremgår av den siste årlige overvåkingsrapporten fra Veterinærinstituttet og Mattilsynet, som oppsummerer resultatene fra overvåkingen av utvalgte smittestoff og fremmedstoffer innenfor fisk, skjell og landdyr i Norge.

Programmene er viktige av flere grunner, mener prosjektleder Tormod Mørk ved Veterinærinstituttet, som har vært fagredaktør for den seksjonen som tar for seg landdyr.

- Noen av programmene må gjennomføres for at Norge skal oppfylle sine forpliktelser i forhold til EØS-avtalen, mens andre bidrar til å redusere risikoen for smitte ved import. Flere av smittestoffene som overvåkes er zoonotiske, det vil si at de kan smitte mellom dyr og mennesker, og overvåkings- og kontrollprogrammene bidrar derfor også til økt mattrygghet, sier Mørk.

For fiskeoppdrettsnæringen og husdyrbruket har programmene stor økonomisk betydning. De fører til at infeksjoner oppdages på et tidlig tidspunkt slik at det kan settes i gang effektiv tiltak for bekjempelse og forebygging.

Programmene gir dessuten viktig dokumentasjon på fravær av en rekke infeksjoner hos norske fisk, skjell og landdyr, noe som har betydning for eksport av levende dyr, avlsmateriale og andre produkter.

Frisk som en gris

Norsk gris har fortsatt en unik smittestatus. Mørk viser til overvåkingsprogrammer for Aujeszky’s disease (AD) og smittsom gastroenteritt (TGE) som har blitt gjennomført siden 1994, og for porcine respiratory and reproductive syndrome (PRRS) og svineinfluensa siden 1995 og 1997.

Bortsett fra en besetning som testet positivt for svineinfluensa i 1998, har alle prøver vært negative siden programmene startet.

De aller fleste land i Amerika og Europa lider store tap på grunn av PRRS, mens Norge i likhet med Finland og Sverige er fri for sykdommen. Alle de skandinaviske landene er fri for TGE, mens Norge og Finland er blant de ytterst få svineproduserende land som er fri for svineinfluensa.

- Resultatene fra 2005 bekrefter at Norge, med unntak av nysesyke, er fri for alle OIEs (verdens dyrehelseorganisasjon) meldepliktige svinesykdommer, sier Mørk.

Ikke kugalskap

I årene 2000 til 2005 har mer enn 100 000 storfe blitt testet for kugalskap (BSE). Resultatene bekrefter at det er usannsynlig at den norske storfepopulasjonen har vært infisert med BSE. Etter at Sverige i mars 2006 fikk påvist sitt første tilfelle av kugalskap, er Norge det eneste landet i Europa hvor BSE ikke er påvist.

Skrapesyke ble første gang diagnostisert på norskfødt sau i 1981. Utover på 1990-tallet ble det diagnostisert et økende antall infiserte saueflokker, og ved utgangen av 2002 var til sammen 76 besetninger rammet.

I 1998 ble en ny type skrapesyke, type Nor98, oppdaget i Norge. Et nasjonalt overvåkingsprogram ble igangsatt i 1997. Som følge av endringer i EUs regelverk ble programmet betydelig utvidet fra 2002.

I løpet av de fire siste årene er cirka 73 000 slaktede sau og geit undersøkt, og til sammen 18 positive dyr funnet. Av selvdøde dyr er det i den samme fireårsperioden undersøkt cirka 13 000 småfe, og til sammen 16 positive dyr påvist.

- Bortsett fra ett tilfelle av klassisk skrapesyke i 2002, ett tilfelle i 2003 som ble påvist ved oppfølging av tilfellet i 2002, samt to tilfeller fra én besetning i 2004, var alle kasus i 2002, 2003, 2004, og 2005, forårsaket av type Nor98, forteller Mørk.

Fortsatt lite mædi

Sauesykdommen mædi ble første gang offisielt rapportert i Norge i 1972. Sykdommen forekommer i alle verdensdeler unntatt Oseania og finnes i nesten hele Europa.

Infeksjonen kom til landet med import på 1960-tallet og ble påvist i rundt 190 besetninger fram til århundreskiftet.

Overvåkingsprogrammet for mædi har fra 1997 vært gjennomført i Rogaland og Hordaland. I desember 2002 ble diagnosen mædi stilt på ei søye med luftsveissymptomer i Verdal.

Søya tilhørte en sentral avlsbesetning i Nord-Trøndelag, og oppfølgende undersøkelser avdekket 45 besetninger med positive blodprøver.

I årene 2003 til 2005 er det funnet positive dyr i fire av 2 626 undersøkte avlsbesetninger - to besetninger i Rogaland og en besetning i henholdsvis Hordaland og Oppland.

Minimal økning av campylobacter

Campylobakteriose er for tiden den hyppigst rapporterte bakterielle infeksjonssykdommen hos mennesker i Norge. I 2001 ble det lansert en handlingsplan mot Campylobacter for norske broilere.

Planen består av et overvåkings- og kontrollprogram, rådgiving og produktundersøkelser. Det tas prøve av alle broilerflokker som slaktes før 50 dagers alder.

Av til sammen 3 652 testede flokker i 2005 var 3,6 prosent positive for Campylobacter før slakting, ved slakting eller på begge tidspunkt, mens andelen positive flokker i 2004 og 2003 var henholdsvis 3,3 prosent og 4,9 prosent. I 2001 lå andelen på 7,7 prosent.

God salmonellasituasjon

De nordiske Salmonella-programmene ble etablert i 1995. Resultatene fra 11 års aktiv overvåking viser at norske storfe, svin, småfe og fjørfebesetninger kun sporadisk er smittet med Salmonella og stadfester den svært gunstige situasjonen.

Salmonella Typhimurium er blitt isolert sporadisk nesten hvert år, mens Salmonella Enteritidis, som er den vanligst påviste varianten ved salmonellose hos menneske, aldri er påvist i prøver fra overvåkningsprogrammet.

- Siden 1995 er det ikke registrert noen forbindelse mellom påvisninger av Salmonella fra ferskt kjøtt og humane tilfeller av salmonellose, slår Mørk fast.

Sterk nedgang i bovin virusdiare

I løpet av 14 år med et program mot bovin virusdiaré (BVD) ser det ut til at Norge er i ferd med å utrydde sykdommen fra sin storfepopulasjon og har sammen med Sverige og Danmark oppnådd resultater som internasjonale eksperter ikke trodde var mulig.

- En forutsetning for resultatene har vært et stabilt og godt samarbeid mellom Veterinærinstituttet, myndigheter og næring, mener Mørk.

I overvåkingen av fremmedstoffer i dyr og animalske næringsmidler ble det i 2005 påvist for høye nivåer av kadmium i til sammen 91 prøver fra storfe, småfe, gris og fjørfe.

Forurensingen av kadmium kom sannsynligvis fra kinesisk sinksulfat som inngikk i råstoff til flere fôrprodusenter. Kontaminert kraftfôr ble så distribuert til de fleste husdyrarter i Norge.

Offensiv mot Gyrodactylus

- Overvåkingsprogrammene for fisk og skjell dokumenterer fortsatt at vi i Norge ikke har alvorlige sykdommer som viral hemoragisk septikemi og infeksiøs hematopoietisk nekrose hos laksefisk og bonamiose og marteiliose hos europeisk flatøsters.

Det forteller forsker Hege Hellberg, som har vært fagredaktør for rapportens seksjon om fisk og skjell.

- Gyrodactylus salaris ble imidlertid påvist i to elver i 2005, i Steinkjersvassdraget og Figga i Nord-Trøndelag, sier hun.

Lakseparasitten er ikke naturlig utbredt i Norge, men ble innført før 1975 da den første gang ble påvist på norsk lakseyngel. De norske laksestammene er svært mottagelige for G. salaris, og denne parasitten utgjør en stor trussel mot atlantisk laks.

Forekomsten av G. salaris i norske vassdrag og oppdrettsanlegg har vært overvåket siden midt på 1980-tallet.

Frisone med friske østers

Virussykdommene viral hemoragisk septikemi (VHS) og infeksiøs hematopoetisk nekrose (IHN) hos laks og regnbueørret har vært overvåket i henhold til EUs regelverk siden 1994.

IHN er først og fremst et problem i Nord-Amerika, men sykdommen er også påvist i Europa etter import av infisert fisk og rogn. IHN har aldri vært påvist i Norge.

VHS er hovedsakelig et problem innen oppdrett av regnbueørret på det europeiske kontinent. I Norge ble VHS sist påvist på regnbueørret i 1974.

- Norge har i dag status som frisone for disse sykdommene, og overvåkingsprogrammet bidrar til å opprettholde denne statusen, sier Hellberg.

Norske bestander av europeisk flatøsters har blitt undersøkt for de to encellede parasittene Bonamia ostreae og Marteilia refringens siden høsten 1995. Dette er to meget alvorlige sykdommer som forårsaker stor dødelighet hos europeisk flatøsters i andre land.

- Bonamiose og marteiliose er fremdeles ikke påvist i Norge etter undersøkelse av nærmere 9 000 østers. Programmet er en del av grunnlaget for Norges status som frisone for disse sykdommene.

Fakta om programmene