Advarer mot hollandsk syke

Såkalt "hollandsk syke" er en utfordring for norsk økonomi de neste årene, mener professor Hilde C. Bjørnland ved BI. Botemidlene er å kutte i offentlig velferd eller øke skattene.

Publisert

Begrepet hollandsk syke (The Dutch Disease) ble første gang brukt av det internasjonale økonomitidsskriftet The Economist i 1977.

Kort fortalt betegner det en situasjon der konkurranseutsatt sektor rammes av at et land overforbruker inntektene fra en ikke-fornybar naturressurs.

Fra 1960-tallet kunne Nederland glede seg over formidable inntekter fra gassforekomstene på Groningen-feltet. Pengene ble brukt til å finansiere en sterk vekst i offentlige utgifter på 1970-tallet.

For å få glede av naturressursinntektene er det nødvendig å flytte noe arbeidskraft og kapital fra konkurranseutsatt til skjermet virksomhet.

Den sterke utgiftsveksten i offentlig sektor førte til tap av konkurranseevne og nedleggelse av arbeidsplasser i konkurranseutsatt sektor i Nederland. Utviklingen gikk så langt at store underskudd i utenriksøkonomien og i statsfinansene gjorde det nødvendig å stramme inn.

– Når gassinntektene opphørte var landet i en verre forfatning enn før de fant gass. Arbeidsledigheten steg kraftig utover 1980-tallet. Først på 1990-tallet var den nederlandske økonomien kvitt problemene, fremholder Bjørnland.

Hollandsk syke i norsk økonomi

I forbindelse med Regjeringens fremleggelse av statsbudsjettet for 2010 tok Bjørnland bladet fra munnen og advarte mot den fortsatte økningen i bruk av oljepenger.

– Den høye oljepengebruken i budsjettet for neste år er starten på det som kan utvikle seg til hollandsk syke, sa hun i fjor høst, og var den som satte hollandsk syke på dagsorden i debatten om norsk økonomi.

Bjørnland ser klare symptomer på hollandsk syke i norsk økonomi, og frykter at Norge kan rammes av en mutert, enda farligere, variant.

– Hollandsk syke er en relevant utfordring for norsk økonomi de neste årene, sa hun på et seminar der hun ble tildelt Handelshøyskolen BIs pris for fremragende forskningskommunikasjon for 2009.

Faresignalene

– I Norge har det vært sterk vekst i underliggende offentlige utgifter, med høyt kostnadsnivå som kan svekke industrien. Økt innførsel og bruk av kapital driver realvalutakursen opp, som svekker konkurransekraften i næringslivet, sier hun.

Høy oljepengebruk har gjort det mulig for Norge å ha verdens største andel av uføretrygdede, ifølge Bjørnland.

En fjerdedel av alle nordmenn er finansiert av det offentlige gjennom én eller annen form for trygd.

– Vi må gripe tak i at hver fjerde nordmann er finansiert av det offentlige. Det er et oppsiktsvekkende misforhold, der vi har en tilsynelatende svært lav arbeidsledighet med samtidig en svært høy andel uføre, sier hun.

Norge ligger helt på topp i OECD når det gjelder sysselsetting i det offentlige. Nesten hver tredje nordmann er ansatt her.

– Det er vel og bra, hvis det offentlige drives effektivt. Men industrien går motsatt vei. Under 10 prosent av fastlands-BNP kommer fra industrien, andelen er på bunn i OECD. Vi har blitt skjermet og trenger ikke å anstrenge oss, sier Bjørnland.

Sammenligner man seg med resten av OECD har industrien i Norge hatt blant den høyeste lønnsveksten de seneste 20 årene.

– Justert for inflasjon rangerer Norge helt på topp med høyest positiv reallønnsvekst i industrien. Det er fint for de som har jobber, men konkurransekraften faller, sier hun.

Når oljepengene tar slutt…

Den virkelige testen for hollandsk syke får vi først når petroleumsinntektene avtar, understreker Bjørnland.

– Fortsetter denne trenden vil omstillingen i Holland bli som mild å regne mot hva vi kan komme til å oppleve i Norge. Vi ser fremveksten av en mutert og langt mer alvorlig hollandsk syke.

– Når petroleumsinntektene fases ut vil denne problematikken bli aktualisert, legger hun til.

Bjørnland er opptatt av å forske videre på fenomenet hollandsk syke. Ett av hovedspørsmålene i den videre forskningen er i hvilken grad oljeprisen påvirker den økonomiske aktiviteten i oljeeksporterende land, og i hvilken grad innretningen i finanspolitikken påvirker den økonomiske aktiviteten.

– Siste ord er ikke sagt i denne saken, men vi får ikke endelig svar før om noen år. Men det er såpass mange faresignaler at jeg ville vært veldig forsiktig med å si at man ikke ser tegnene ennå, avslutter hun.

For å komme ut av faresonen, må vi innstille oss på å kutte den offentlige velferden eller også skattene. Norge ligger allerede helt i OECD-toppen i skattenivå.

Referanse:

Artikkelen baserer seg på Hilde C. Bjørnlands foredrag ”Hollandsk syke. Gir det en god beskrivelse på Norges fremtidige utfordringer?”. Foredraget ble holdt 9. mars 2010 i forbindele med at Bjørnland ble tildelt Handelshøyskolen BIs pris for fremragende forskningskommunikasjon for 2009.