Familieforpliktelser er sterkere i øst enn i vest i Europa, med Georgia og Norge som ytterpunkter. Kvinner i Norge er overraskende nok mer negative til forpliktelser overfor eldre foreldre enn menn.
– Familienormene har en mer åpen karakter i vest, med anerkjennelse av at det er legitime grenser for familiens ansvar, især fra barn til foreldre, forteller Svein Olav Daatland ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA).
Sammen med Katharina Herlofson og Ivar A. Lima har han undersøkt styrken i og kjennetegn ved ansvarsnormer mellom voksne generasjoner i det vestlige og østlige Europa.
Forskerne har sammenlignet Norge, Tyskland og Frankrike med Romania, Bulgaria, Russland og Georgia.
– Den mer kollektivistiske familien i øst gir relativt større prioritet til den eldre generasjonen enn i vest, der prioriteringen fra foreldre til barn står relativt sterkere, sier Daatland.
Kvinner mest negative i vest
– Motsatt av hva man kunne vente, er kvinner mer negative til familieforpliktelser enn hva menn er i Vest-Europa, og især i Norge, utdyper Daatland.
– Det skyldes neppe at kvinner er mindre familieorienterte enn menn, snarere at de er mer, og derfor vet at familierelasjoner kan tjene på at plikten har sine grenser, slik at også andre hensyn kan slippe til.
Den moderne velferdsstaten har redusert avhengigheten mellom generasjonene, noe flertallet av både den eldre og yngre generasjonen setter pris på. De fleste foretrekker derfor å bo hver for seg, og å få den praktiske omsorgen fra omsorgstjenester heller enn fra familien.
Mange synes å være redde for å ligge familien til byrde, og ønsker å frita barna fra plikter snarere enn å forplikte dem.
I øst står ansvarsnormene sterkere, men det er uvisst i hvor stor grad dette skyldes en tettere familiekultur eller mangelen på alternativer, det vil si mangelen på omsorgstjenester.
Både voksne barn og eldre foreldre intervjuet
Svein Olav Daatland. (Foto: Halvard Dyb, NOVA)
Studien har gått nye veier ved å sammenlikne familiekulturer fra vest til øst i Europa, og ved å studere forholdet mellom generasjonene fra begge sider av relasjonen – ikke bare fra voksne barn overfor eldre foreldre, men også omvendt.
– Dette har gitt rom for å konstatere at familieansvar ikke bare varierer i styrke, men også i karakter, sier Daatland.
Prioriteringen oppover generasjonslinja ser ut til å står relativt sterkere i øst, prioriteringen nedover står relativt sterkere i vest.
De svakere ansvarsnormene fra voksne barn overfor eldre foreldre i det vestlige Europa kan derfor ikke uten videre tas som uttrykk for at familien står svakt, men at den er preget av andre, og mindre pliktorienterte, idealer.
Dataene som ligger til grunn for analysene er hentet fra FN-programmet Generations and Gender Programme (GGP) Data Archive (UNO 2005a). Dette er en unik undersøkelse som NOVA sammen med SSB er deltaker i. Respondentene er mellom 18 og 79 år, og utvalgsstørrelsene varierer mellom 9 967 i Tyskland til 14 882 i Norge. I Norge inngår Den norske studien om livsløp, generasjon og kjønn (NorLAG) som en del av studien.
