Det er et paradoks at de mer individorienterte landene i Nord-Europa har færre ensomme eldre enn landene i Sør og Øst som har en mer familieorientert og kollektivistisk kultur, ifølge Nova-forskere. (Foto: Jan Haas, NTB scanpix)
Det er et paradoks at de mer individorienterte landene i Nord-Europa har færre ensomme eldre enn landene i Sør og Øst som har en mer familieorientert og kollektivistisk kultur, ifølge Nova-forskere. (Foto: Jan Haas, NTB scanpix)

Færre ensomme eldre i Norge

Ensomhet blant eldre er mindre utbredt i Norge enn i andre land i Europa, viser ny forskning. 

Publisert

Om studien

Den norske studien av livsløp, aldring og generasjon (NorLAG) er en tverrfaglig og longitudinell studie som inneholder data om blant annet helse, arbeid, livskvalitet, omsorg og familierelasjoner i andre halvdel av livet (40 år+).

To runder med datainnsamling er gjennomført så langt, den første i 2002–03, den andre fem år senere, i 2007–08. I den andre runden ble NorLAG koblet sammen med den internasjonale undersøkelsen Generations and Gender Survey, som den aktuelle artikkelen bygger på.

De 11 landene som er med i GGS er foruten Norge, Belgia, Tyskland, Polen, Frankrike, Tsjekkia, Russland, Litauen, Romania, Bulgaria og Georgia.

norLAG (Den norske studien av livsløp, aldring og generasjon).

– Ideen om at ensomhet er en naturlig del av alderdommen synes å være en myte, forteller Thomas Hansen.

I en fersk artikkel i tidsskriftet Social Indicators Research presenterer NOVA-forskerne Thomas Hansen og Britt Slagsvold resultater fra en studie som sammenligner ensomhet i eldre år i elleve ulike europeiske land. Analysene bygger på data fra over 30 000 personer i alderen 60–80 år.

– Vi finner at andelen eldre som plages av ensomhet, er lavere i Norge enn noen av de andre landene i studien. Kun én av ti norske 70-åringer oppgir at de ofte føler seg ensomme, sier Hansen.

Store forskjeller mellom Nord- og Øst-Europa

Eldre fra andre land i Nord- og Vest-Europa følger hakk i hel, mens andelen av eldre ensomme er langt større i Øst-Europa. Mellom en tredjedel og halvparten av eldrebefolkningen i Øst-Europa rapporterer om alvorlig ensomhet.

Andelen eldre menn og kvinner som oppgir at de er alvorlig plaget av ensomhet i Vest-Europa, er på 10–20 prosent, sammenlignet med 30–55 prosent fra Øst-Europa. Andelen ensomme er særlig høy blant eldre kvinner i denne delen av Europa. Forklaringen på dette er lav levealder blant menn, og at en svært høy andel kvinner derfor er enker og eldes uten en partner.

Viktig med rause velferdsordninger

At eldre nordmenn er mindre plaget av ensomhet, kan forklares med at de har bedre økonomi og bedre helse enn eldre i mange andre land, ifølge Nova-forskerne.

Dessuten finner de en klar og systematisk sammenheng mellom andelen ensomme og hvor rause velferdsordningene er.

―Dette handler nok om at gode velferdsordninger bidrar til å støtte opp under eldres muligheter til å delta sosialt i samfunnet, sier Hansen. Mange eldre i Øst-Europa mangler velferdsordninger vi kanskje tar for gitt her hjemme, som romslige pensjoner, godt kollektivtransporttilbud, tilgang på og økonomi til nødvendige medisiner og helsetjenester.

– Det er gjort en del studier tidligere på dette området, men få har sett nærmere på Øst-Europa, og hvilken betydning sosial bakgrunn og kjønn har for opplevelsen av ensomhet i eldre år.

Alder og ensomhet

Antakelsen om at ensomhet er et fenomen som kommer med alderen, får liten støtte i forskningen til Hansen og Slagsvold. Andelen som er plaget av ensomhet, holder seg lavt helt fram til folk blir rundt 80 år – da skjer det en økning. Helsetilstanden svekkes, og tapet av nære pårørende som faller fra kan bidra til å redusere livskvaliteten.

Situasjonen er imidlertid en litt annen i noen av de østeuropeiske landene som for eksempel Georgia og Bulgaria. Her finner forskerne relativt store forskjeller i andelen som oppgir å være plaget av ensomhet i de ulike aldersgruppene.

I den yngste aldersgruppen oppgir 13 prosent å være tungt plaget av ensomhet mot hele 53 prosent i aldersgruppen 71–80 år.

Paradoks

– Det er et paradoks at ensomheten er klart høyere i de mer familieorienterte og kollektivistiske kulturene enn i de mer individualistiske, sier Hansen.

Men forventninger om tette bånd i familien og lokalmiljø kan kanskje bidra til å øke ensomheten dersom forventningene ikke innfris. Med lave fødselstall, stor utflytting av yngre familiemedlemmer og fravær av en velferdsstat som kan hjelpe særlig de med dårlig helse og sosial forankring, kan det tenkes at mange ikke får innfridd forventninger knyttet til sosial kontakt, tilhørighet og støtte.

Ensomhet handler om å oppleve et gap mellom hvordan du faktisk har det og hvilke ønsker og forventninger du har til sosial kontakt – både i kvalitet og kvantitet, ifølge forskeren.

Referanse:

Hansen, T. & Slagsvold, B.: Late-Life Loneliness in 11 European Countries: Results from the Generations and Gender Survey, vol. 124, No. 1, ISSN: 0303-8300. Social Indicators Research, 2015.