Utenfor Grimstad ligger Nordens største testanlegg for golfbaner. En av banene har et automatisk tak som flytter seg når det regner, for å simulere en helt tørr sommer.
Vanningstaket glir på skinner og beveger seg automatisk over feltet når det begynner å regne, for å simulere en tørr sommer. (Foto: Anette Tjomsland)
Den perfekte golfbanen trenger lite gjødsel, mindre vann og ser grønn og frodig ut helt uten bruk av plantevernmidler.
Forskere jobber nå med å finne ut av alt som kan skape mer attraktive golfanlegg. De holder til på Bioforsk Landvik utenfor Grimstad, og forskningen er etterspurt av golfindustrien.
– Vi har en miljømessig profil på dette, sier Trygve S. Aamlid, som forsker på gress til grøntområder.
Automatisert nedbørsskjerm
I den ene enden av gresset står noe som ser ut som et veksthus på skinner. Det er en såkalt nedbørsskjerm, som fungerer som en stor paraply.
Styringen av skjermen er en Petter Smart-løsning som er utviklet av forskningstekniker Olav Langmyr. Utgangspunktet var en idé Aamlid fikk da han studerte i USA.
– Dette er akkurat som åpent tak på bilen. Når det begynner å regne, så vandrer skjermen innover feltet, sier Aamlid. Han peker på drivhustaket og heller litt vann i en sensor som ligner på en liten værstasjon. Taket beveger seg, sier han.
– Nå simulerte jeg regn, og da ruller skjermen over feltet med én gang. Når regnbyga er over, trekker skjermen seg tilbake.
Simulerer tørr sommer
Aamlid forklarer at de vil simulere en helt tørr sommer på dette feltet for å finn ut nøyaktig hvordan kvaliteten på gresset utvikler seg.
Denne sensoren registrerer regn og setter igang det automatiserte taket slik at det vandrer innover forsøksfeltet. Forsker Trygve S. Amlid tørker opp vannet han har helt oppi for å simulere regn. (Foto: Anette Tjomsland)
– Alle rutene får en kontrollert mengde vann for å se hvor mye vann de klarer seg med i løpet av en sesong.
Norge er heldig stilt når det gjelder tilgang på vann, men i internasjonal sammenheng er vann et knapphetsgode. Vi trenger ikke gå lenger enn til Danmark for å finne klare vanningsrestriksjoner på mange golfbaner.
– Kampen om vannet er det som legger begrensninger for utbredelsen av grønne arealer over store deler av verden, sier Aamlid.
Fra New Mexico til Landvik
Mange av prosjektene på Landvik fokuserer på overvintringsevnen til ulike gresstyper, siden dette er mest aktuelt i Norden. Men det forskes også på tørketoleranse hos ulike gressarter.
Dette vekker interesse hos internasjonale samarbeidspartnere. Nylig kom forskere helt fra New Mexico State University i USA til Landvik for å lære mer om hvordan de norske vanningsforsøkene blir gjennomført.
Annonse
– Vi er jo ute etter det som vi kaller en «true green», som det heter på engelsk. Det vil si at det skal være forutsigbart hvor langt ballen ruller, og da må det være rett så den treffer hullet. Vi ser hvor langt den ruller. Dette er en av de målingene vi bruker for å vise spillkvalitet ved ulike gressorter, forklarer Trygve S. Aamlid. (Foto: Anette Tjomsland)
De kunne fortelle at de på forsøkanlegget sitt i New Nexico bare hadde hatt 80 mm nedbør i hele 2013. Det er mindre enn ti prosent av årsnedbøren på Landvik.
– Likevel har vi mye å lære av hverandre når det gjelder vanningsteknologi for grøntanlegg, sier Bernd Leinauer, opprinnelig tysker, men de siste 12 årene professor ved New Mexico State University.
Ujevn fordeling
Mange steder er ikke problemet bare mangel på vann, men like mye at dagens vanningssystemer ikke klarer å fordele vannet jevnt nok.
Dette bekrefter også Bioforsks prosjekter, som viser store variasjoner i vanntilgang innenfor den enkelte golfbane.
Erfaringsutveksling på en av forsøksgreenene på Landvik. Fra venstre: Trygve S. Aamlid fra Bioforsk, Bernd Leinauer og Elena Sevostianova fra New Mexico State University og Tatsiana Espevig fra Bioforsk. (Foto: S. Sevostianova)
– Noe steder får gresset for mye vann, noe som fører til dårligere spillekvalitet, flere soppsjukommer og at den lite ønska grasarten tunrapp tar over på greenene, sier Aamlid.
