Seiling i Antarktis er farlig. Harde vinder, store isklumper i havet eller tykke islag som presser seg sammen, gjør ferdsel på havet vanskelig.

– Verst er det når isen består av separate stykker flerårig is som beveger seg i sjøen. Selv båter som er klassifisert for å gå i is, får ofte skader, sier Kaj Riska, professor II ved NTNU og ekspert på fartøyer i is.

– Seilbåter som den forsvunne «Berserk» egner seg ikke for å gå i farvann med farlig is, mener han.

Seilte på verst mulige tid

Antarktisk sommer går fra oktober og ut februar og er den varmeste tiden på året. Luften er likevel kald med minusgrader, og den er salt og sveiper over hav, flate isfjell og høyt flatt kontinent.

Vindene blir derfor særlig harde, og det er mye tåke. Havet har bare flerårig is.

«Berserk», med sine 14,6 meter stål, seilte tungt lastet over Rosshavet i den verste orkanen i området på 19 år.

Vindkastene var oppe i 180 km/t og bølgene 6-9 meter høye. I havet var det store isklumper. Følt eller opplevd temperatur ble anslått til -50 ºC.

Vinden er sannsynlig årsak til at et stort stykke is brakk av McMurdo-isbremmen, ikke langt fra området nødpeilesignalene kom fra.

Klumper i farlig fart

Mange båter har seilt uten problemer i polhavene. Men de har unngått flerårig is.

All is i antarktiske havområder er flerårig under den antarktiske sommeren. Slik is er særlig sterk og hard og smelter ikke. Isen har spesiell krystallstruktur og mindre luft og salt i seg enn fersk havis. Isen er fra meterstore til stykker store som hus og fjell.

I store bølger får de farlige stykkene stor fart. Treffer de en båt, skjer det med stor kraft.

– Hvis havflaten har mer enn omlag 80 prosent konsentrert is, vil imidlertid bølgene bli betydelig redusert. Uansett vil store bølger og noe is tilsi at det beste er å komme seg vekk fra isen og ut i åpen sjø, sier Riska.

Når båten iser ned

I åpen sjø og med temperaturer under null er ising et alvorlig problem.

– Når båten går gjennom sjøen, slår baugbølgen opp og blåses om bord av vinden. Vannet fryser umiddelbart. Verste retningen å seile i er når vinden er fra 45 grader fra baugen, sier Riska.

Islagte dekk, hus, tau og annet utstyr tynger båten kraftig ned. Tunge, islagte master gjør det vanskelig å manøvrere i vind og kan i verste fall få båten til å kantre.

Når isen legger seg på båten, må den slås i stykker og bitene kastes over bord. Små områder kan dampes isfrie, men for å unngå ising er det best å dekke utstyret med presenning, mener Riska.

Eneste måten å unngå ising på er å endre kurs. Ny kurs vil endre farten på båten, noe som kan ha stor betydning for hvordan båten går i tung sjø og sterk vind.

Skrog og skruis

Is som presser seg sammen, er også svært farlig. Vind som blåser mot kysten, tvinger den 1,5-2 meter tykke isen i Rosshavet og de store buktene tettere mot land. Da blir det svært lite sjø for båtene å gå i.

– Hvis båten er midt i islagt farvann og isklumpene begynner å presse seg mot hverandre, vil belastningen bli så stor at skroget mest sannsynlig blir knust, sier Riska.

Han er ikke i tvil: – Ved minste tegn til vind som går i retning land: Kom deg ut av isen!

Rund form på skroget bidrar imidlertid til å redusere det store trykket fra is som presses mot hverandre. Båten blir «skrudd» opp av isen.

Det var det som skjedde da Roald Amundsen for 100 år siden dro til Sydpolen med «Fram». Båten hadde avrundet skrog, ingen utvendig kjøl og var bygget i sterke materialer. I Rosshavet lot «Fram» seg villig presse opp av isen. Båten unngikk dermed skader på skroget.

– Men en båt som har utvendig kjøl, vil motvirke denne tendensen, forklarer Riska.

– Kjølen forhindrer båten i å bli dyttet oppover av kreftene i isen.

Seilbåter har ekstra dype og tunge kjøler for at båtene skal holde seg stabile i sterk sidevind.

– De er derfor fullstendig uegnet i polare farvann hvis det er den minste fare for flerårig is i klumper eller store isflak i bevegelse, sier Riska.