Tryggere gjenbruk av avløpsvann

Helserisikoen ved gjenbruk av avløpsvann og avløpsslam reduseres best ved å forbedre eksisterende rensemetoder og hygienetiltak i lokalsamfunnet, og ikke ved å forske på nye effektive renseanlegg.

Publisert
Salat vannet med avløpsvann i Ghana. (Foto: Razak Seidu)
Salat vannet med avløpsvann i Ghana. (Foto: Razak Seidu)

Gjenbruk av avløpsvann og avløpsslam i landbruk er utbredt i store deler av verden. Det medfører en betydelig økt helserisiko i land som mangler rutiner for sikker gjenbruk av slam.

– Internasjonale retningslinjer fra blant annet WHO anbefaler forskning på nye teknologier for å redusere helserisikoen knyttet til gjenbruk av avløpsvann og avløpsslam i utviklingsland.

– Men vi må innse at nye teknologier er kostbare og oftest utilgjengelige for de lokale gårdbrukerne som bruker avløpsvann og avløpsslam, forklarer Razak Seidu fra UMB.

Han har sett på denne problemstillingen innen jordbuk i Ghana i sitt doktorgradsarbeid.

Tiltak mot forurenset avløpsvann

– Risikoen for gårdbrukere som vanner med forurenset vann, og for forbrukere av vannet salat i Ghana, er høyere enn WHOs anbefalte grenseverdi for akseptabel infeksjonsrisiko for Ascaris og rotavirus, sier Seidu som selv opprinnelig er fra Ghana.

Ascaris er den mest utbredte tarmparasitten på verdensbasis. Rotavirus er det mest vanlige viruset som forårsaker diaresykdommer.

– Det viser seg dessuten at det ikke bare er det forurensede vannet som er farlig. For gårdbrukerne er det faktisk tilfeldig inntak av den forurensede jorda som utgjør den største faren.

Seidu har analysert kostnadseffektiviteten innen gårdsbruk og gatekjøkken-sektoren for diverse typer tiltak for å redusere helserisikoen.

Spredning av avløpsslam på gård i Ghana. (Foto: Razak Seidu)
Spredning av avløpsslam på gård i Ghana. (Foto: Razak Seidu)

I tillegg til innlysende tiltak som rensing av avløpsvann viser det seg at også andre typer tiltak, som ikke involverer rensing av avløpsvann, er meget kostnadseffektive. Det dreier seg blant annet om utdannings- og holdningskampanjer innen sektoren.

Når det gjelder rensing av avløpsvann er det dessuten mye mer kostnadseffektivt å rehabilitere eksisterende annlegg enn å etablere nye.

– Den beste løsningen er å kombinere rensetiltak med andre typer tiltak for å sikre helsen til forbrukerne av produkter vannet med avløpsvann, mener Seidu.

Tørking av avløpsslam

Tørking av avløspsslam er en tradisjonell metode som gårdbrukerne kjenner godt, og som Seidu har analysert effektiviteten av i sitt arbeid.

Slammet fordeles enten ved tilfeldig punktspredning på jordet, eller ved avvanning i en liten slamlagune, før nedmolding i jorda.

Slammet som var tørket i minst 60 dager ved tilfeldig punktspredning og minst 90 dager i slamlaguner tilfredsstilte WHOs grenseverdier med hensyn på innhold av Ascaris og E.coli.

Gårdbruker som sprer slamkaker på jordet i Ghana. (Foto: Razak Seidu)
Gårdbruker som sprer slamkaker på jordet i Ghana. (Foto: Razak Seidu)

– Dette betyr at disse tradisjonelle metodene gir en effektiv beskyttelse og at det ikke er hensikstsmessig å innføre mer moderne og kostbare metoder som vil være mye vanskeligere for gårdbrukerne å gjennomføre,  forklarer Seidu.

Mange faktorer spiller inn

Forekomster av diarésykdommer skyldes altså ikke bare behandlingen av avløpsvann og slam, men viser seg å være en kombinasjon av mange faktorer.

– Vår analyse av sesongvariasjoner i forekomst av diarésykdommer i samfunnene som gjenbruker slam viser riktignok en høyere forekomst i slamspredningsperioden, sammenlignet med perioden uten slamspredning. Men nedbørmengde og temperatur bidrar også til sesongvariasjoner i diarétilfeller.

– I tillegg kommer samfunnsrelaterte risikofaktorer, som avstanden til vannkilder og slamtørketid, husholdningsrelaterte faktorer, som manglende håndvask med såpe, og sosio-økonomiske faktorer, det vil si velstandsnivå, sier Seidu.

Han konkluderer med å anbefale en forbedring av eksisterende tiltak lokalt rundt om på gårdene, i lokalsamfunnet og i husholdningene for å redusere forekomsten av diarésykdommer.

Bakgrunn:

Razak Seidu disputerer 18 juni. Stipendiatet er motivert av WHO sine retningslinjer for trygg gjenbruk av avløpsvann og er delvis finansiert av Den norske stat, Norges forskningråd og EcosanRes Programme ved Stockholm Environment Institute.