Er det genene eller det sosiale miljøet som former oss som mennesker?

Svaret er helt sikkert begge deler. Men en ny amerikansk studie viser hvordan barnehagebarn som tilbringer mye tid sammen, påvirker hverandre så sterkt at personlighetene deres kan bli endret.

Arv og miljø

 – Vår forskning viser at personlighetstrekk «smitter» mellom barn.

 – Dette står i motsetning til den vanlige oppfatningen om at personlighet er noe vi arver og at den ikke kan endres, sier psykologiforskeren Jenifer Watling Neal i en pressemelding fra Michigan State University.

Hun mener selv at dette forskningsresultatet er spesielt interessant, siden vi vet at visse personlighetstrekk gjør at mennesker kan lykkes bra med livet sitt. Andre personlighetstrekk kan føre til det motsatte.

Ble utadvendte og anstrengte seg mer

Forskerne bak studien fulgte ungene i to amerikanske barnehagegrupper i nesten ett år. Barna var 3 og 4 år gamle.

Neal og kollegene hennes registrerte at barn med venner som var utadvendte og som anstrengte seg for å få til noe, over tid tok over disse personlighetstrekkene.

• Les også denne saken fra forskning.no-eier Atferdssenteret: Ettåringer tar ikke skade av å begynne i barnehage

De registrerte ikke at barn med venner som var mye nervøse og lett ble frustrerte, overtok disse personlighetstrekkene.

Ifølge pressemeldingen fra Michigan State University skal det være første gang amerikanske forskere har utført en studie som dette.

Ble påvirket av vennene

Psykologiforsker Emily Durbin som også har deltatt i denne studien, mener at barn har større påvirkning på hverandre enn mange voksne tror:

– Foreldre bruker ofte mye tid på å lære barnet sitt å bli mer tålmodig. De lærer også opp barnet til å bli flink til å lytte til andre som snakker og til ikke å opptre impulsivt.

• Les også denne saken fra forskning.no-eier Norges forskningsråd: Ikke så god kvalitet i norske barnehager som vi tror

– Men det vi så var at barna ikke ble påvirket av foreldrene sine eller av de barnehageansatte.

– De ble påvirket av vennene sine.

Positive emosjonelle trekk

Oppsummert mener forskerne bak denne studien de har sett at barn kommer til barnehagen med ulike personlighetstrekk. Disse barna blir som 3-åringer og 4-åringer, i løpet av et år mindre påvirket av de barnehageansatte eller av foreldrene sine, enn de blir av de andre barna.

Forskerne noterte og registrerte blant annet positive emosjonelle trekk og negative emosjonelle trekk hos barna. De fulgte også med på hvor mye barna var villige til å anstrenge seg.

• Les også: Dette mener barn om de ansatte i barnehagen

Forskerne så hvordan barn med en viss grad av positive emosjonelle trekk, gjerne begynte å leke med andre barn som hadde positive emosjonelle trekk omtrent på samme nivå.

Sist men ikke minst så altså forskerne at barnas personlighet i løpet av nesten ett år kunne endre seg, slik at en unge ble mer lik de andre ungene hun eller han lekte mest med.

Født sånn eller blitt sånn?

Frode Stenseng er førsteamanuensis ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge i Trondheim. Sammen med kolleger ved NTNU har han gjort omfattende psykologiske studier på barnehagebarn i byen.

– Rådende tankegang blant forskere på dette området har en stund vært at vi blir født med et visst temperament. Deretter er det foreldrene som spiller hovedrollen når barna formes, sier Stenseng.

– Denne forskningen forteller oss i stedet at temperament og adferd er veldig formbart, og at dette først og fremst formes i samspillet med andre barn.

– Det er et nytt og interessant resultat.

Barn er prisgitt andre

Stenseng peker på at den amerikansk studien er gjort på et lite antall barn. Samtidig later det til å være en grundig studie, som forskerne har fått publisert i et av de viktigste tidsskriftene innenfor fagområdet.

Småbarnsforskeren ved NTNU minner oss til sist om at barn er prisgitt andre mennesker når det gjelder hvem de blir plassert sammen med. De kan ikke på samme vis som voksne bestemme hvem de skal tilbringe dagen sin med.

I dette «lotteriet» er noen barn heldige. Andre er uheldige.

– Noen barn plasseres sammen med andre barn med aggressiv adferd. Det blir ganske sikkert mange barn negativt påvirket av, sier Stenseng og understreker til sist:

– Denne forskningen viser oss igjen hvor viktig det er at barnehager og foreldre legger til rette for at det foregår et positivt samspill mellom barn.

Referanse:

Jennifer Watling Neal og kolleger: «Codevelopment of Preschoolers’ Temperament Traits and Social Play Networks Over an Entire School Year», Journal of Personality and Social Psychology»,  februar 2017. Sammendrag.