Saken er produsert og finansiert av Atferdssenteret - Les mer
Forskningsprosjektet Barns sosiale utvikling har fulgt rundt tusen barn fra fem østlandskommuner, fra barna var seks måneder gamle.

Ettåringer tar ikke skade av å begynne i barnehage

Barn blir ikke mer aggressive av tidlig barnehagestart, viser en stor studie av barn i norske barnehager.

11.9 2015 05:00

Barn som begynner i barnehagen når de er ett år, er ikke mer aggressive som tre- og fireåringer enn barn som startet seinere. Dette viser en ny studie fra Atferdssenterets forskningsprosjekt Barns sosiale utvikling. 

­- Dette har vært diskutert i snart 30 år, og jeg mener at forskningen, både denne artikkelen og andre, nå har vist at dette ikke er en risiko i Norge, sier Henrik Daae Zachrisson. Han forsker ved Atferdssenteret og medforfatter på fagartikkelen.

Forskerne har sett på hvordan barna oppfører seg for å finne ut om de kan ha tatt skade av å begynne tidlig i barnehagen.

- Vi studerte kun aggresjon i denne artikkelen, fordi det har vært størst fokus på atferd som konsekvens av tidlig barnehagestart i den internasjonale forskningslitteraturen. 

Litt mer aggressive som toåringer

Ifølge den nye studien, er riktignok tidligstarterne noe mer aggressive som toåringer, men jo lengre tid de tilbringer i barnehagen, jo mindre aggressiv atferd har de.

− Et overraskende funn, sier Zachrisson.

− Dette er det motsatte av hva en kunne forvente, dersom barnehage var risikabelt for små barn, sier han og legger til:

– Hvis tidlig, omfattende og vedvarende tid i barnehage faktisk likevel skulle forårsake et høyt aggresjonsnivå hos barn, la oss si i andre land enn Norge, tilsier denne studien at ett års foreldrepermisjon og deretter start i en god barnehage, kan bidra til å hindre den type utvikling.

På generelt grunnlag vil Zachrisson si at overgangen fra hjem til barnehage er enklest i barnehager med god bemanning, kvalifisert personale, og med små barnehgrupper, men det er ikke noe de har studert spesifikt i den nye studien. 

Tusen barn

Forskningsprosjektet Barns sosiale utvikling har fulgt rundt tusen barn fra fem østlandskommuner, fra barna var seks måneder gamle. De eldste barna i prosjektet går nå i tredje klasse.

Barna og familiene deres er blitt fulgt tett, med årlige foreldreintervjuer − og med spørreskjema til barnehagepersonalet, som hvert år rapporterte på aggressiv atferd som å lugge, slå eller dytte.

På den måten fikk forskerne detaljert informasjon om når barna startet i barnehagen, og om barnas utvikling av blant annet aggressiv atferd. Studien ble nylig publisert i tidsskriftet Psychological Science.

I USA har forskningen fått reaksjoner. Der synes skepsisen mot å begynne tidlig barnehage å være noe mer utbredt enn her i Norge, siden amerikanske barn ofte begynner atskillig tidligere, enten i barnehage eller med annen barnepass i eller utenfor hjemmet.

De norske forskerne har skrevet en kronikk om funnene i Nursery World, som er et britisk barnehagetidsskrift.

Hovedopptak og forskningsdesign

I studien utnyttet forskerne at barnehagene har et hovedopptak hver høst.  

Hovedopptaket gjør at barn født før 1. september ofte starter tidligere jo tettere opp mot september de er født. Barn født i august starter eksempelvis ofte når de er 12 måneder, mens barn født i februar vil være 18 måneder ved neste regulære opptak.  

Denne studien hadde altså en bedre måte å teste sammenhengen mellom barnehagestart og aggresjon på enn de fleste andre studier, mener forskerne selv.

Referanse:

E. Dearing, H. D. Zachrisson, A. Nærde: Age of entry into early childhood education and care as a predictor of aggression: Faint and fading associations for young Norwegian children. Psychological Science. På nett 14. august 2015. Sammendrag.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Saker fra våre eiere

Nasjonalforeningen for folkehelsen

Tidligere har det vært vanskelig å vite hvem som er i faresonen for akutt hjerteinfarkt. Nå kan blodprøver gi svaret på kort tid. 

Høgskolen i Oslo og Akershus

Er 0,999… med uendelig mange desimaler mindre enn 1 eller lik 1? Både folk flest og lærerstudenter svarer typisk det samme.

Universitetet i Oslo

Behandlingen er direkte rettet mot å redusere selvskading og selvmordstanker. Og den gir gode resultater.

Saker fra våre eiere

Universitetet i Oslo

For noen barn er det ekstra krevende med rop og skrik i skolegården, bøker som smelles igjen og stolbein som skraper mot gulvet.

NTNU

De over 65 år har like god effekt av operasjon for skiveprolaps i korsryggen sammenlignet med yngre pasienter.

Nordlandsforskning

Selskapet kan skyve svakstilte ut av utleiemarkedet, men også skape nye turistmål. Nå skal forskere finne ut hvilke konsekvenser Airbnb får i Norge.

Forskeren forteller:

Når ungdom presses til å drive med idrett, og voksne bestemmer hvordan de skal gjør det, da blir idrettsungdom lei. Men du kan unngå at barna dine mistrives, blir stresset og presterer dårlig på sikt.

Enkle grep kan føre til markante livsstilsendringer og få folk til å leve sunnere, ifølge dansk forskning.

Norske forskere har funnet ut at femåringer som fikk lite vitamin B12 som spedbarn har større vansker med å løse ulike språk- og talloppgaver, samt oppfatte andre barns følelser.

Behandlingen er direkte rettet mot å redusere selvskading og selvmordstanker. Og den gir gode resultater.