Gode rom knyttes til gode resultater

- Det er en overraskende tydelig sammenheng mellom kvaliteten på det fysiske rommet på den ene siden og resultatene på de nasjonale leseprøvene, sier professor Thomas Moser.

Publisert

- Det viser at bygninger, uteareal, klima - og belysningssystemer har betydning for hvordan barn opplever og presterer, noe mange burde være opptatt av, ikke minst i de årlige budsjettdiskusjonene i kommunene, sier Moser.

Han er professor ved Høgskolen i Vestfold, og refererer til en tidligere studie ved senter for leseforskning. Moser har selv undersøkt den pedagogiske betydningen av rommet i barnehagen.

- Jeg vil ikke spekulere i årsakssammenhenger her, men det er grunn til å peke på noen sammenhenger. Dårlige rommessige forhold kan blant annet:

- føre til redusert psykososialt velvære (det er ikke hyggelig på skolen)
- gjøre det vanskelig å konsentrere seg (dårlig luft)
- være et signal til elevene om lav kvalitet (vi venter ikke så mye av dere)
- være et signal til elevene som at de ikke blir verdsatt (dette er det vi synes dere fortjener)

Rommet er en tekst - og kroppen er med på å lese

- Du omtaler rommet som pedagogisk tekst. Kan du forklare hva du mener med dette, og hvordan for eksempel elevene leser denne teksten?

- Jeg tror det er viktig å innse at det fysiske miljøet er en del av elevers og barnehagebarns arbeidsredskap og læringsmiljø, på samme måte som lærebøkene og andre læremidler er det.

- Rommene har offisielle “forfattere”, men det finnes også “ghostwriter”, og de “leses” av elever og lærere.

- Rommet kan betraktes som en ikke-verbal, og som regel relativt kompleks tekst. Alle grupper vil lese og fortolke denne teksten forskjellig ut fra sine forutsetninger.

- (Kroppslige) handlinger, altså det som gjøres i rommet, er et vesentlig kilde for å forstå og ta i bruk rommet.

Forfatterskapet blir uklart

- Mange undervisningsrom i norske skoler er bygd for mer enn 30 år siden. Det er klart at “forfatterskapet” da etter hvert er blitt ganske utydelig, og intensjonen med rommet gjenspeiler ikke nødvendigvis det vi forventer i dag - to eller tre store skolereformer seinere!

- Det er personalet i skole og barnehage som har den formelle og faktiske makten til å definere denne rom-teksten, både når den skapes og når den leses.

- Dessverre er denne lese- og skriveprosessen lite reflektert, noe som i sin tur fører til at teksten forblir uklar, lite entydig og noe begrenset i sitt utsagn.

- Vår forskning viser at bare det at rommet blir gjort til gjenstand for pedagogisk refleksjon, det blir satt ord på det, åpnet for nye forståelser av og konsekvenser for bruken av rommet i den pedagogiske virksomheten.

Vi lærer av rommet

- Du er også opptatt av kroppslighet og læring. Hva er sammenhengen her?

- Læring er en relativt varig endringsprosess som i det vesentlige bygger på erfaringer.

- En vesentlig del av disse erfaringene gjør vi gjennom sansene, som igjen står i en nær sammenheng med andre kroppslige prosesser, som for eksempel bevegelse.

- Ut fra en slik tenkning blir det åpenbart at det fysiske rommet får stor betydning som kilde til erfaringer, både direkte, og ved at for eksempel lærerstyrt undervisning blir påvirket av de effektene rommet medfører for sosiale prosesser i et læringsfellesskap.

- Vi ser også at rommet i ulik grad vil tale til kroppsligheten: Et bibliotekrom vil formidle at de fleste kroppslige ytringer er uønsket, mens et rom med liggemøbler eller treningsapparat selvfølgelig appellerer til noe helt annet.

- Samtidig som vi ser at rommet appellerer til kroppsligheten - og dermed kan fremme læring - kan rommet også virke hemmende på læringen.

- Både rommets struktur, organisering og inventar kan virke hemmende eller fremmende avhengig av hvilke læringsoppgaver det gjelder.

Klasserommet reproduserer sosiale forskjeller

- I tillegg til dette er det også godt dokumentert at den pedagogiske tekst skolens rom utgjør er med på å befeste sosiale forskjeller:

- Rommet favoriserer barn som har erfaring med å forholde seg til de skjulte og tause elementene i teksten det fysiske og det sosiale rommet representerer, sier Moser.

- Det krever spesielle kulturelle forutsetninger å avkode og forstå det som det ikke tales om.

Barna er eksperter på rommet

- Prosjekt som er gjennomført viser at barn har høy kompetanse når det gjelder å utvikle rommet.

- Samtidig vet vi at for eksempel at for 1 - 2-åringer er store lekeelementer og tomme rom vesentlige forutsetninger for at de kan bli aktører i sitt eget liv i barnehagen, for at de selv kan være med på å skape et meningsfylt fellesskap. Rommet må innby til så mange relasjoner som mulig.

- Dette at barna allerede i barnehagen så absolutt er i stand til å tenke rom, noe som også arkitekturfaglige studier viser, fører i sin tur til at det er viktig at barn deltar når man skal utforme rom, sier Moser.

- Samtidig ser vi at en tematisering av rom er en god arena for barns medvirkning, som derfor utmerket godt kan inngå i barnehagens overordnede demokratiprosjekt.