Studier av kristendommen ved universitetet bør skje på lik linje med andre religioner og med en sannhetssøkende og trosuavhengig tilnærming.

Forskningen skal være fri for religiøse bindinger, derfor må utdanning av forkynnende prester skje utenfor det sekulære universitet.

Dette hevdet Wilhelm Schencke, som på begynnelsen av forrige århundre kjempet frem religionshistorie som et fag som forsket på religion etter sekulære prinsipper.

Religionshistoriker Sissel Halden belyser Schenckes viktige rolle i doktoravhandlingen “Wilhelm Schencke - en omstridt pioner. Etableringen av religionshistorie som et akademisk fag i Norge”, som hun forsvarer ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk ved Universitetet i Oslo 23. november.

Sekularisering

- Ved forrige århundreskifte var kunnskap om andre kulturer og religioner økende, og darwinismen bidro til en ny måte å tenke på om menneskets mål og mening, forteller Halden.

- Nye arkeologiske funn og forskning på semittiske kulturer førte til at det ble stilt spørsmålstegn ved Bibelens fremstilling av jødenes historie og Jesus som Guds sønn.

- Sekulariseringsprosessen begynte for alvor å gjøre seg gjeldende, og faget religionshistorie imøtekom et behov for en sammenheng hvor kristendommen kunne vurderes og analyseres ut fra den moderne forsknings nyvinninger.

Schencke gikk inn for å avskaffe Det teologiske fakultet og fremmet en fri, sannhetssøkende forskning uten trosforutsetninger eller religiøs tilhørighet.

Stat, kirke og teologi

Det ble ikke godt mottatt av teologene, som nettopp hadde troen på Gud og på Jesus Kristus som sitt fundamentale utgangspunkt. Først etter flere stortingsdebatter ble Schencke i 1914 utnevnt til professor i religionshistorie.

- Schenckes problemstillinger er fortsatt aktuelle. Dessuten burde stat-kirke-debatten nå føre til nytenkning om Det teologiske fakultets binding til statskirken.

- Spørsmålet er om ikke dette fakultetet bør sekulariseres på lik linje med universitetets øvrige fakulteter, slik Schencke hevdet for allerede hundre år siden, sier religionshistorikeren.

Da vil disiplinen religionshistorie naturlig kunne inkluderes blant fakultetets fag, mener hun.

Som Schencke mener Halden det er problematisk at Det teologiske fakultet skal kombinere forskning med utdanning av prester til Den norske kirke.

Likestilling av religionene

- Prester kan få en faglig grunnutdanning ved universitetet, men undervisning i den trosbundne teologien bør overlates til andre institusjoner, som Menighetsfakultetet i Oslo og Misjonshøgskolen i Stavanger, sier hun.

Halden påpeker at i et samfunn hvor flere religioner gjør seg gjeldende, er det viktig å skape miljøer for bred forskning på religion.

- Kirke og kristendom har en naturlig sentral plass i Norge etter tusen år, men i dag må religionene i større grad likestilles. Teologi og religionshistorie har sterke tradisjoner som bør kunne inkluderes i et stort faglig fellesskap av forskere med forskjellig bakgrunn og ståsted.

- Et sekularisert fakultet som ikke er et unntak fra universitetets øvrige fakulteter, bør kunne ivareta disse interesser, fastslår Sissel Halden.

Teologi eller religionshistorie? - pressemelding om disputasen