CO2-utslipp fra forbrenning av biomasse blir vanligvis regnet som klimanøytralt. Gitt at ny biomasse plantes, blir CO2-en tatt opp igjen av vegetasjonen.

På bakgrunn av dette vedtok OECD i 1991 at utslipp fra forbrenning av biomasse ikke skal tas med i landenes utslippsregnskap. EUs fornybardirektiv legger samtidig opp til økt bruk av biodrivstoff og biomasse i årene framover.

Ny norsk forskning peker på hvordan den såkalte rotasjonstiden til planter og trær gir en klimaeffekt. For selv om det plantes på nytt etter brenning, tar det tid før de nye vekstene er fullvokst og all CO2-en på nytt er tatt opp igjen i vegetasjonen.

Og mens CO2-en venter på å bli absorbert, er den med på å øke CO2-konsentrasjonen i atmosfæren og bidra til global oppvarming.

Mellom ett og 100 år

Forskerne har lenge vært klar over at CO2 fra biomasseforbrenning har en midlertidig oppvarmingseffekt på klimaet. Men det har ikke eksistert noen god måte for å regne ut hvor mye dette bidrar til global oppvarming.

En ny metodikk, som er utviklet av forskere ved Cicero Senter for klimaforskning og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), viser at hvor fort vekstene tar opp CO2, er en avgjørende faktor. Og der er det stor forskjell mellom forskjellige vekster:

– I beste fall er CO2-en absorbert etter ett år, i verste fall etter hundre år, avhengig av hvor raskt vekstene vokser. Hvilke vekster vi benytter til biobrensel, har dermed betydning for bidraget til den globale oppvarmingen, sier Francesco Cherubini, forsker ved Program for industriell økologi ved NTNU.

Bedre enn fossilt brensel

Fordelen med forbrenning av biomasse er at det ikke tilfører mer CO2 til klimasystemet, slik tilfellet er med fossilt brensel. Opptaket av CO2 fra biobrensel går dessuten mye hurtigere enn fra fossile kilder.

Biobrensel har derfor en relativt kortvarig klimapåvirkning sammenliknet med fossilt CO2, der påvirkningen varer i flere tusen år.

Men forskerne bak studien mener at man ikke bør se bort fra den klimaeffekten biobrensel faktisk har når den er i atmosfæren. De argumenterer for at utslipp fra forbrenning av biomasse bør inn i livsløpsanalyser.

– Forbrenning av biomasse har tross alt en klimaeffekt og er dermed ikke klimanøytralt. Dette bør man ta hensyn til i beregninger av klimaeffektene fra biobrensel, sier Glen Peters, forsker ved Cicero.

Den nye metodikken kan brukes til å beregne klimaeffekten fra forbrenning av alle typer biomasse, fra årlige avlinger til saktevoksende skog.

Generelt viser beregningene at jo raskere vekstene vokser, desto raskere tar de opp CO2, og desto kortere tid tilbringer CO2-en i atmosfæren.

– Må revurdere klimagevinst

Anders Strømman, forsker ved NTNU, mener funnene i studien er viktige for den politiske debatten.

– Studien viser klart at klimagevinsten ved biodrivstoff og bioenergi må revurderes, sier han.

Likevel er det ikke så enkelt som å si at forbrenning av årlige avlinger alltid er bedre for klimaet enn forbrenning av saktevoksende arter.

– Mange faktorer spiller inn. For eksempel må en del årlige avlinger gjødsles, og kunstgjødselproduksjon medfører utslipp. Slike faktorer må tas med for å få et fullstendig bilde av klimapåvirkningen.

– Men den nye metoden hjelper oss et langt stykke på vei for å regne ut klimaeffekten fra ulike typer biobrensel, sier Strømman.

Referanse:

Cherubina, Peters, Berntsen, Strømman & Hertwich: CO2 emissions from biomass combustion for bioenergy: atmospheric decay and contribution to global warming, Global Change Biology Bioenergy, published online: 23 MAR 2011, doi: 10.1111/j.1757-1707.2011.01102.x.

_____________________

Kommentarfeltet under artikler som omhandler klima er for tiden stengt. Vi ønsker en bredere klimadebatt under fullt navn på kronikkplass eller som debattinnlegg. Les hele begrunnelsen her.
Nina Kristiansen, redaktør forskning.no