Bruk av bil er en økende årsak til lokal luftforurensing i Kinas byer, og det er liten tvil om at kinesiske myndigheter tar dette på alvor. Statlige ordninger gjør det for eksempel stadig vanskeligere og dyrere å skaffe seg bil i byen.
Flere kinesiske byer har de siste årene innført en kvote på bileierskap – et noe uvanlig offentlig miljøtiltak. Dette betyr at det er en maksgrense på antall nye registreringer av biler i byen per år, og at kun én bil kan registreres lokalt på én person.
En av Sør-Kinas viktigste byer, Guangzhou, har fulgt etter blant annet Beijing og Shanghai i å innføre et slikt bilkvotesystem. Thea Marie Valler ved Universitetet i Oslo har undersøkt hvilke faktorer som er viktig for innbyggernes holdninger til bilkvotene, gjennom intervjuer med innbyggere, akademikere og organisasjoner i Guangzhou.
– Selv om ordningen ikke er veldig populær, blir den i overraskende høy grad akseptert av innbyggerne, sier Valler.
Hun hevder at aksepten rundt ordningen må forstås både ut i fra grunnleggende trekk ved det kinesiske samfunnet samt trekk ved selve ordningen.
To barn, to boliger - og én bil?
Statlig kontroll av sentrale aspekter ved folks liv er ikke ukjent for kinesere. Myndighetene har ikke bare kontroll over antall barn en familie kan få, men også begrensinger på boliger per familie i flere byer. Ifølge Valler representerer «enbilspolitikken» sånn sett ikke noe helt nytt i Kina.
Hun understreker allikevel at kinesiske myndigheter ofte tar hensyn til folks meninger for å unngå friksjon:
– Dette er med på å bidra til at de fortsatt har høy tillit i befolkningen. Da jeg så på bilkvoter i Guangzhou var det også dette kjennetegnet ved det kinesiske samfunnet som pekte seg ut, sier Valler.
Blant den kinesiske befolkningen, som hos andre folk, er tillit til staten med på å forme en rekke politiske synspunkter. Dette fremstår kanskje banalt, men tillit viste seg av flere grunner å være spesielt viktig for bilkvoteordningen i Guangzhou, hevder Valler.
– En god porsjon tillit til staten var nødvendig for å demme opp for manglende informasjon og mulig korrupsjon i ordningen. De som hadde høy tillit til staten var også mer tilbøyelig til å akseptere bilbegrensingen, og la mindre vekt på de uheldige effektene den hadde på livene deres, sier hun.
– De var også mer tilbøyelige til å tenke at ordningen treffer likt, uavhengig av inntektsnivå og kontaktnett, forklarer Valler.
Lotteri og auksjon
Annonse
I Guangzhou fordeles bilkvotene ved at innbyggere som ønsker seg bil velger mellom å delta i en månedlig auksjon eller prøve lykken i et lotteri. Den offisielle begrunnelsen for å kombinere auksjon og lotteri er å forene målsetningen om en rettferdig og effektiv fordeling av kvotene.
Sjansen for å vinne lotteriet ligger rundt én prosent per måned. Likevel er premisset om at alle har en lik sjanse til å vinne med på å rettferdiggjøre ordningen, hevder Valler.
– I tillegg er det er ingen som direkte tvinger deg til å betale pengene som trengs for å legge inn bud i auksjonen. Du kan fint velge å satse på flaks i lotteriet:
– Flere av de jeg intervjuet i Guangzhou uttrykte at de selv velger når de skal skaffe seg en bil. Dette tyder på at myndighetene, bevisst eller ubevisst, har klart å lage en regulering som gjør at folk beholder eierskapsfølelsen til denne beslutningen. I og med at det defineres som et valg, blir folk mindre tilbøyelige til å klandre staten for bryderiet. Kan du virkelig kritisere staten for en avgift du selv har valgt å betale, spør Valler retorisk.
Lokale myndigheter i Guangzhou har dermed klart å innføre en bilkvoteordning som hittil har møtt overraskende lite motstand, ifølge Valler, på tross av at det er et ukonvensjonelt og omfattende transportpolitisk tiltak.
– Arbeidet til Valler belyser et veldig interessant eksempel på radikal miljøregulering i praksis, sier Arve Hansen, forsker ved Senter for utvikling og miljø, UiO.
Også for et autoritært regime er det å begrense bileierskap modig politikk, siden bilen spiller en så sentral rolle i folks oppfatning av fremgang og utvikling. Det er også interessant at dette blir gjort på tross av den kolossale bilindustrien i landet, poengterer Hansen.
Han påpeker videre at Vallers arbeid bidrar med veldig viktig kunnskap om forbruksregulering. Kina spiller en stadig viktigere rolle i internasjonal miljøpolitikk, og hvordan landet løser sine enorme transportutfordringer kan ha globale konsekvenser.
Referanse:
Thea Marie Valler: Curbing Consumption in China: The Vehicle Quota System in Guangzhou. Mastertoppgave ved UiO. 2018