Solstormer er når sterke strømmer av ladde partikler fra sola treffer jorden. De kan komme av spesielt sterk solvind eller eksplosive utbrudd på sola. Det forstyrrer magnetfeltet på jorden og gir flott nordlys.
De fleste solstormer fører ikke til problemer. Rundt 20 treffer jorden hvert år, ifølge en artikkel fra Sintef.
En skikkelig kraftig solstorm kan imidlertid bety trøbbel. Kraftnettet kan skades slik at det blir strømbrudd noen steder. Satellitter kan bli satt ut av spill.
Det er vanskelig å forutse når en ny super-solstorm vil inntreffe. Ved å studere hva som har hendt i fortiden, får vi bedre oversikt over hvor ofte det skjer.
Forskere ved blant annet Lunds universitet i Sverige har nå oppdaget en ekstrem solstorm som skjedde for 9.200 år siden.
Solstormer i fortiden
Solstormen var på linje med den i år 774 til 775, som er den hittil kraftigste man kjenner til, ifølge den nye studien.
To andre store hendelser som det tidligere er funnet gode bevis for, skjedde i 993 e.Kr. og i 660 f.Kr. Forskere har lett etter vitnesbyrd om solstormen i 660 f.Kr., les mer om det her. Solstormen fra 993-994 ble nylig brukt til å datere når vikingene kom til Amerika.
Forskerne skriver at den nyoppdagede hendelsen var opp til to ganger sterkere enn solstormer som er målt instrumentelt og er fra nyere tid.
Spor fra atmosfæren
Forskere har nokså god kjennskap til solstormer i nyere tid via observasjoner og målinger. Den sterkeste solstormen sies å ha vært i 1859 og kalles Carrington-hendelsen. Nordlys var synlig helt ned til Mexico og telegraflinjer kortsluttet.
Går vi lenger tilbake i tid, må andre metoder brukes for å kartlegge solstormene.
Beryllium-10, klor 36 og karbon 14 er radioaktive isotoper som dannes i atmosfæren på grunn av kosmisk stråling (partikler med høy energi fra rommet).
Hvor mye som dannes, påvirkes av styrken på solens og jordens magnetfelt. Solen sender også ut kosmisk stråling. Utbrudd på sola kan sende mer kosmisk ståling mot jorden. Da blir det dannet mer av de radioaktive isotopene.
Karbon 14 (C14) inngår i CO2, slik som vanlig karbon og tas opp av planter. Forskere kan bruke årringer i gamle trær for å oppdage år med mye produksjon av C14, noe som viser at mye kosmisk stråling traff atmosfæren.
Beryllium-10 og klor 36 fraktes fra atmosfæren og ned til landjorda med aerosoler som daler ned. Det blir liggende i naturlige arkiver i is på Grønland og Antarktis.
I den nye studien har forskerne studert konsentrasjonen av beryllium-10 og klor 36 i isprøver fra Grønland og Antarktis.
Annonse
De fant ut at konsentrasjonen hadde en brå økning i år 7.176 f.Kr. altså for rundt 9.200 år siden.
Funnet stemmer overens med data fra årringer. En annen forskergruppe, inkludert flere av forskerne fra den nye studien, har tidligere funnet to sterke topper i karbon 14 i år 7.176 og 5.259 f.Kr.
Forskerne studerte C14 konsentrasjonen i trær fra blant annet Tyskland, Russland og USA. Studien er publisert som en preprint og er inne til vurdering for Natures tidsskrifter.
Studiene tyder på at en ekstrem solstorm traff jorden i år 7176 f. kr.
– Dette er tidkrevende og kostbart analysearbeid. Derfor ble vi positivt overrasket da vi fant en slik topp, som indikerer en hittil ukjent gigantisk solstorm i forbindelse med lav solaktivitet, sier Raimund Muscheler i en pressemelding fra Lunds universitet. Han er professor ved instituttet for geologi.
Lav solaktivitet
Sola har en syklus på omtrent elleve år da solaktiviteten styrkes og svekkes. Les mer om solens syklus her.
I den nye studien fant forskerne at superstormen trolig skjedde da det var lav aktivitet på sola. Det regnes for å være størst sannsynlighet for sterke solstormer i motsatt tilfelle: når sola er på sitt mest viltre.
Hendelsen i 7.176 f. Kr. passet altså ikke inn i et slik mønster. Forskerne skriver at det er nødvendig å oppdage å studere flere solstormer fra fortiden for å finne ut hvor sannsynlige de mest ekstreme hendelsene er og hva slags mønster de eventuelt følger.
– Disse enorme stormene er foreløpig ikke tilstrekkelig inkludert i risikovurderinger. Det er av ytterste viktighet å analysere hva disse hendelsene kan bety for dagens teknologi og hvordan vi kan beskytte oss selv, mener Muscheler.
