Stedet kalles L'anse aux Meadows og ligger helt nord på øya Newfoundland i dagens Canada. På en høyde med utsikt mot havet valgte viking-utforskere fra bosetninger på Grønland å etablere en utpost.
Her ble det bygget store og små hus og naust, og arkeologene har avdekket verksteder og redskaper.
Det var den norske eventyreren Helge Ingstad og hans kone Anne Stine Ingstad som fant stedet. Anne Stine Ingstad var arkeolog, og ledet utgravningene der mellom 1961 og 1968. Du kan lese mer om denne historien på forskning.no, i en sak fra UiT.
Både hustypene og gjenstander som ble gravd ut tydet på at det var snakk om nordboere – vikinger som reiste ut.
Til nå er dette den eneste, kjente viking-bosetningen i Nord-Amerika, selv om folk har lett etter andre gårder og hus, forteller Dagfinn Skre til forskning.no. Han er professor i jernalder- og vikingarkeologi ved Kulturhistorisk museum. Han har jobbet mye med bosetningshistorie.
Forskere har lenge regnet med at L'anse aux Meadows var bosatt rundt år 1000. Skre forteller at dette hovedsakelig er basert på anslag utledet av de islandske sagaene – fortellingene om konger og vikinger fra denne tiden. Historien om Leiv Eirikssons reise til Vinland beskrives for eksempel i Eirik Raudes Saga, ifølge Store Norske leksikon.
Tidligere dateringer handler også om hva slags gjenstander som ble funnet på Newfoundland, og hvilken periode disse passer inn i.
Men nå har en canadisk-nederlandsk forskergruppe kommet fram til et helt spesifikt år det må ha vært folk der, basert på naturvitenskapelig datering.
De beskriver forskningen i en artikkel i Nature og kommer fram at det må ha vært folk der i år 1021, men de kan ikke slå fast når folk kom dit eller hvor lenge de var der.
Men hvordan kommer de fram til et så presist årstall?
Trestykker kuttet av vikinger?
Det er mange tiår siden bosetningen ble funnet, men tidligere forsøk på å datere byggene og gjenstandene har gitt store sprik. På grunn av utdaterte metoder eller dårlige forhold.
Forskerne bak Nature-studien omtaler tidligere forskning som har gitt mulige datoer fra hele vikingtiden, som altså ikke tegner et klart bilde av når L'anse aux Meadows ble brukt.
Den nye dateringen er basert på radiokarbondatering. Dette fungerer ved at levende organismer, som mennesker, trær eller dyr tar til seg karbon mens vi lever. Dette blir en del av veden eller knoklene.
I denne studien har forskerne brukt trestykker som har blitt skåret med metallredskaper som ikke ble brukt av lokale urfolk. Trestykkene stammer fra selve hustuften, og kommer fra en mulig avfallshaug utenfor et av husene. Dermed er forskerne rimelig sikre på at det er snakk om trestykker kuttet av vikinghender.
Litt av dette karbonet i en organisme eller disse trestykkene er radioaktiv, blant annet på grunn av stråling fra verdensrommet som påvirker karbon i atmosfæren. Når treet dør, slutter det å ta til seg karbon, og det radioaktive karbonet begynner å forsvinne.
Flere tusen år senere kan man måle hvor mye radioaktivt karbon som er igjen og beregne hvor mye som var der. Dette må sammenlignes med møysommelig opparbeidede kurver over hvor mye radioaktiv karbon det har vært i atmosfæren gjennom titusenvis av år.
Men forskerne har kunnet bruke et helt spesielt år som referanser for å komme fram til år 1021.
En kosmisk hendelse
Grunnen er at det skjedde noe globalt i år 993 som plutselig økte mengden radioaktivt karbon i atmosfæren på kort tid. Dette kan finnes igjen i trær over hele verden, ifølge Nature-artikkelen. Informasjonen er lagret inne i treets årringer, og hvis treet var i live i 993/994, kan denne hendelsen kanskje finnes.
Dermed kunne forskerne finne spor av 993-hendelsen, og telle framover til de kommer til de ytterste laget på treet - altså det året treet ble felt. Slik kommer de fram til 1021. Tre av fire trestykker som forskerne har undersøkt ble felt dette året.
Det er ikke helt sikkert hva som skjedde i 993. Fenomenet beskrives i en Nature communications-forskningsartikkel fra 2013, og forskerne mener det kan være snakk om kraftige solvind-utbrudd som traff atmosfæren vår.
Så en mulig, diger solstorm i år 993 la til rette for å få en pålitelig datering av noen trestykker fra en vikingplass på Newfoundland.
År 1021
Så hva betyr dette året for forståelsen av den første europeer-bosetningen i Nord-Amerika?
Dagfinn Skre beskriver det som en naturvitenskapelig bekreftelse på at det var en norrøn boplass her, og at den var i bruk i 1021. Denne dateringen er nemlig ganske tett opp til tidligere anslag, basert på historiske kilder.
Samtidig mener han at det ikke har noen store konsekvenser for forståelsen av tidslinjen i vikingtiden.
– Den vanlige oppfatning ut fra sagaene er at det har vært litt før eller litt etter år 1000, sier Dagfinn Skre til forskning.no.
Skre har ikke deltatt i den nye forskningen, men han vært med på å fagfellevurdere artikkelen i Nature som uavhengig forsker. Det betyr at han har gått grundig gjennom faktaene og vurderingene fra forskerne før resultatene publiseres.
Annonse
– Sagaforskere har ment at Vinlandsbosetningen eksisterte noen få år omkring år 1000, og 1021 er litt i ytterkanten av det dateringsspennet man kan utlede fra sagaene. Men ingen tror at sagaene har fått med seg alle reiser mellom Grønland og Vinland.
Sagaene som beskriver Leiv Eirikssons reise til Vinland fra Grønland ble skrevet på 1200-tallet, flere hundre år etter det faktisk skjedde. Disse fortellingene ble overlevert fra munn til munn før de ble skrevet ned.
Men hvor lenge ble de?
Ut fra sagaene går det også an å anslå hvor lenge de kanskje var der. I den nye forskningsartikkelen beskriver forskerne ulike anslag fra to forskjellige sagaer. Det kan ha vært mellom 3 og 13 år, men dette er usikkert.
– Den nye dateringen sier ingenting om bosetningens varighet før og eventuelt etter 1021, bare at de var der det året, sier Dagfinn Skre.
En mulighet er at det ikke var folk der hele tiden, og at L'anse aux Meadows for eksempel var i bruk om sommeren blant vikingene som bodde på Grønland.
– Det er ikke sikkert de alltid overvintret der, og oppholdet kan ha vært mer oppdelt enn det sagaene sier, mener Dagfinn Skre.
Det er ikke funnet andre vikingbosetninger, noe som kan tyde på dette faktisk er utposten til Leiv Eiriksson som beskrives i sagaene.
– Det er lett så mye med så mange forskjellige teknikker at det er vanskelig å tro en annen gård har gått uoppdaget. Stedet passer også godt med sagabeskrivelsene.
Spørsmålet er altså om det lurer seg andre viking-utposter i Nord-Amerika, som kan kaste mer lys over hva som skjedde der borte for presist 1000 år siden.
Referanse:
Dee mfl: Evidence for European presence in the Americas in AD 1021. Nature, 2021. DOI: 10.1038/s41586-021-03972-8. Sammendrag
Vi vil gjerne høre fra deg!
TA KONTAKT HER Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?