År 775.

En rekke store eksplosjoner finner sted på solens overflate og skaper et utbrudd i solens øvre atmosfære som sender en storm av partikler med elektrisk ladning mot jorden og forstyrrer planetens magnetfelt.

Solstormen, som den kosmiske begivenheten kalles, varer en dag eller to, og da er jordens atmosfære tilbake i en normaltilstand. Som om ingenting hadde hendt.

Men 1.246 år senere har forstyrrelsen av jordens magnetfelt hjulpet danske arkeologer med å forstå den danske vikingtidens historie enda bedre. Under solstormer dannes uvanlig store mengder av et radioaktivt stoff som kan brukes som en nøkkel til å tidsbestemme arkeologiske funn svært presist.

Denne muligheten har fysikere og arkeologer fra Aarhus Universitet og Sydvestjyske Museer brukt til å datere over 100.000 funn fra vikingtiden – inkludert fargerike glassperler, brosjer, potteskår, slipesteiner og kammer av reinsdyrgevir – fra en ny utgraving i Ribe.

Den presise dateringen av funnene viser at handelen med Midtøsten først dukker opp i Ribe rundt år 790, og at det i tiår før den forbindelsen etableres har vært et livlig handelsnettverk med området rundt Rhinen, landene rundt Østersjøen og resten av Norden.

Oppdagelsen endrer fortellingen om vikingtiden i Danmark, mener Søren Sindbæk, professor, arkeolog og vikingforsker ved Aarhus Universitet:

– Det har vært en utbredt oppfatning at vikingtidens handel startet på grunn av nye forbindelser med den islamske verden, forklarer Sindbæk.

– Men slik var det ikke. Handelen begynte med brynesteiner fra Norge eller dyrepels fra området rundt Østersjøen.

Studien er nylig publisert i tidsskriftet Nature.

– En veldig spesiell studie

Den nye forskningen er banebrytende, bekrefter arkeolog og vikingforsker Jens Ulriksen, som er forskningsleder ved Museum Sydøstdanmark.

– Det er en veldig spesiell studie, mener Ulriksen, som framhever den presise dateringen:

– De klarer å tidsbestemme funnene med en usikkerhet på ned mot ti år. Vi har lenge hatt en usikkerhet på 150 til 200 år. Så presise dateringer er noe vi har drømt om lenge, forteller han.

At det i Ribe var handel med Østersjøen, Rhinlandet og resten av Norden – før handelen med Midtøsten slo igjennom – er ikke så overraskende, mener han.

Solstormer kan skape uhyre presise dateringer

Aller først: Hvordan kan en solstorm la vikingforskere tidsbestemme potteskår og glassperler?

Her er forklaringen:

Under en solstorm dannes ualminnelig store mengder det radioaktive isotopen karbon 14 i jordens atmosfære.

Karbon 14-datering er i dag en standardmetode blant arkeologer, men har vært preget av usikkerheter på flere hundre år. Det gir et uklart bilde av fortiden.

Men når forskerne vet at det var en solstorm i år 775, kan de måle det i treverket fra denne tiden.

Dermed har de en helt unik nøkkel til fortiden. Organisk materiale som var levende før og etter år 775, gir en veldig presis tidsbestemmelse.

Den muligheten har forskerne brukt. Faktisk på en veldig avansert måte.

Fordi de ikke fant treverk med årringer i utgravingene sine Ribe, har de måttet datere bitte små kornkjerner og trekull og måttet lage en såkalt kalibreringskurve som sannsynligvis vil forbedre presisjonen av arkeologisk datering i verden.

En veldig klar og overraskende tidslinje

Til syvende og sist har de klart å datere om lag 107.000 funn med en presisjon som bare gir 10 års usikkerhet.

– Det vil si at vi har kunnet legge en veldig klar tidslinje for hvordan handelsnettverket i Ribe har vært fra år 700 og fram til rundt år 900, forteller Søren Sindbæk, som påpeker at det er en nøkkel i forståelsen vår av vikingtiden.

– Spørsmålet om handelsforbindelsene i Ribe er et problem som jeg har arbeidet med i 20 år. Noe av det som er unikt med vikingtiden, er det voldsomme spranget i rekkevidden og intensiteten av handel.

– Men handelsforbindelser ser ut til å ha vokst fram med en annen tidslinje enn vi hadde forventet, legger han til.

Dermed er vi tilbake til resultatene.

Ribe-perler og reinsdyrgevir

Analysene fra utgravingen viser nemlig at de tidligste handelsfunnene i Ribe stammer fra Rhinlandet i Tyskland der det blant annet ble importert keramikk fra rundt år 700.

Det er imidlertid ikke en stor overraskelse siden det alltid har vært en handelsforbindelse mellom Rhinen og Nordsjøen.

I jordlagene fra 720-årene kan arkeologene se at perler fra verkstedene i Ribe finner veien til Østersjø-området.

Og fra 740 dukker flere og flere varer opp, særlig fra Norge.

– Det er varer som er tunge og må transporteres på skip. Det gjelder særlig brynesteiner, reinsdyrgevir – og trolig jern, forklarer Sindbæk.

– Det tyder på at man tar i bruk seilskip, legger han til.

Sekkevis av glassperler

Først fra omkring 785 dukker varer fra Midtøsten opp i Ribe. Det gjelder særlig glassperler, som ble brukt som valuta.

– Glassperlene har kommet i veldig store antall. Sannsynligvis har de blitt sendt i sekkevis fra Irak. Mange av glassperlene vi har funnet, har feil og har trolig blitt kastet, forklarer Sindbæk.

– Med disse funnene har vi snudd den kjente forklaringsmodellen på hodet. Perlene fra øst kommer for sent til å ha startet handelen. Det er snarere en tilføyelse til noe som allerede var i full gang, påpeker Sindbæk.

Den konklusjonen bekrefter vikingforsker James Barrett, som har vurdert artikkelen for tidsskriftet Nature:

– Forskningen viser at vikingtiden er forankret i langvarige og gradvise regionale handelsforbindelser, forklarer Barrett, som er professor i miljøarkeologi på NTNU.

– Det betyr at den ensidige forklaringen på vikingtiden – at plyndringer og piratvirksomhet stimuleres av en tilstrømming av sølvmynter fra Midtøsten – kan avvises, konstaterer Barrett, som samtidig minner om at «handelen med islamsk sølv var en veldig viktig del av hvordan vikingtiden senere utviklet seg».

Ikke overrasket

Forskningsleder Jens Ulriksen mener altså at dette ikke er veldig overraskende.

–Det er flere andre funn som tyder på forbindelser mellom Jylland og Østersjøen allerede i begynnelsen av 700-tallet. Det kjenner vi blant annet fra den slaviske handelsplassen Reric, der vi kan se at det har vært forbindelse til Danmark.

Ulriksen mener derimot at den norske handelsforbindelsen «er veldig spennende»:

– Og så vidt jeg vet, har ikke den vært så presist datert før. Det bør man forske mer på framover, mener Ulriksen.

En lang liste av spørsmål

– Jeg har en lang liste med spørsmål som kan undersøkes med samme metode, sier Søren Sindbæk ved Aarhus Universitet.

– For eksempel: Når var handelen med Russland i gang i Birka? Det vil vi kunne avgjøre veldig presist nå. Vi vil gjerne utføre tilsvarende utgravinger og studier i de andre handelsplassene fra vikingtiden, og jeg forventer at det vil skje enten av oss eller kollegene våre.

Fysiker og arkeolog Bente Philippsen, også fra Aarhus Universitet, påpeker at metoden kan gi mer informasjon om flere av vikingtidens mer ukjente sider.

– Nå kan vi få en like presis datering som vi har på mynter og historiske kilder, sier hun:

– Det betyr at vi kan få innsikt i livet hos vanlige mennesker med nesten samme presisjon som hos en konge. Den tanken liker jeg.

Referanse:

Bente Philippsen mfl.: Single-year radiocarbon dating anchors Viking Age trade cycles in time. Nature, 2021. (Sammendrag) DOI: 10.1038/s41586-021-04240-5

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

Rettelse 18/1-22 kl 09.35: Det danske ordet «kvessestein» er nå rettet til det norske brynestein.

les også:

Forskere slår fast at det var vikinger i Nord-Amerika i år 1021