Sola virker uforanderlig. At sola står opp i morgen og vil skinne på tilsynelatende samme måte som den gjorde i går, er noe du kan ta for gitt.

Men sola er i konstant endring. Nå er vi sannsynligvis i begynnelsen av en ny solsyklus, en omtrentlig elleveårsperiode hvor den såkalte solaktiviteten har nådd bunnen, og er på vei opp igjen.

– Solflekkene som nå dukker opp stemmer med den nye solsyklusen, sier Mats Carlsson til forskning.no. Han er solfysiker og professor ved Rosseland senter for solfysikk ved UiO.

Og selv om effekten knapt er merkbar for oss, så endrer den totale energimengden fra sola seg i denne perioden. Fra minimum til maksimum er det en liten, men målbar økning på rundt 0,1 prosent.

Det blir også høyere risiko for solstormer når syklusen når sin topp. Solstormer er digre utladninger av ladede partikler som slynges ut fra sola. Hvis disse strålingsfrontene treffer jorden, kan det skape store ødeleggelser på satelitter, strømnettet og annen høyteknologi. Les mer om dette i denne forskning.no-saken.

Solsyklus 25

Solflekkene er den store indikatoren på solsyklusen. Solflekkene er mørke flekker på soloverflaten, som er et resultat av intens magnetisk aktivitet nede i solas indre. Det kan være mange av disse flekkene når solen er på sitt mest iltre.

Mange solflekker betyr altså at sola er på sitt mest aktive, mens få eller ingen flekker betyr at den er på bunn av aktiviteten. Denne «slappe» solperioden kan vi nå ha lagt bak oss, for sola hadde nemlig en lang periode i slutten av 2019 uten en eneste flekk.

– I november og desember var det 40 dager uten flekker, det er veldig lenge. Det er det lengste på over 20 år, sier Carlsson til forskning.no.

Flere ting tyder dermed på at den neste syklusen er på vei til å begynne. Den kalles solsyklus 25, og hvis den faktisk har begynt, varte den forrige syklusen fra 2009 til 2020.

Solsyklusen handler om at solens intense magnetfelt roterer og vris. I løpet av elleve år bytter nord- og sørpolen plass på sola.

Hele denne prosessen drives av at store deler av sola ikke er en statisk ball med materie, men mer som en kule av flytende stoff. Dette fører til at solen spinner raskere ved ekvator enn ved polene. Ved ekvator bruker sola et sted rundt 24 dager på å gå en gang rundt, mens det er rundt 40 dager nærmere polene.

Dette fører til at solens magnetfelt vris og roteres, som spaghetti- strå som tvinnes rundt og inn i hverandre. Når denne tvinningen løsnes opp igjen, blir solen roligere.

Polene snur seg

Nye flekker som har dukket opp den siste tiden hører til den nye solsyklusen. Solflekkene kan leve i alt fra noen dager til flere måneder, og det dukker stadig nye opp.

– Flekkene dukker opp i par, og den ledende flekken sier noe om hvilken syklus den tilhører.

Flekkene kan oppføre seg på mange forskjellige måter, men generelt dukker de opp i par med forskjellig magnetisk polaritet. Det betyr at de har en magnetisk signatur, som tilsvarer en vanlig magnet med to poler. En flekk er «nord» og den andre er «sør».

Men forskjellige sykluser har motsatt polaritet på flekkene. Hvis den ledende flekken var «nord» i den forrige syklusen, vil de nye ledende flekkene være «sør». Dette endres også hvis du ser på den nordlige eller sørlige halvkule på sola.

Det har altså blitt observert flere solflekker som sannsynligvis hører til den neste solsyklusen, men vi kan ikke si helt sikkert at den har begynt enda. Det vet vi ikke før etter flere måneder med observasjoner, for å se hvordan solflekkene utvikler seg.

Den amerikanske rom-værvarslingen, Space Weather Prediction Center, sier at solsyklus 25 kanskje begynte i april 2020, ifølge Space.com.

Det har også noe å si om hvor flekkene dukker opp. I starten av en syklus dukker de høyere opp på begge halvkulene, og så beveger de seg mot ekvator mot slutten av syklusen. Dermed eksisterer det flekker fra både den forrige og den nåværende syklusen samtidig.

Selv om den nye syklusen kalles nummer 25, har det vært utallige solsykluser før nå. Solen er rundt fem milliarder år gammel, og det er ingen grunn til å tro at denne syklusen ikke har foregått gjennom størsteparten av solens liv.

Men de ble ikke nummerert før på 1800-tallet av matematikeren Johan Rudolf Wolf, selv om flere kjente astronomer hadde notert og talt solflekker før den tid.

Galileo Galilei observerte og tegnet diagrammer over soflekkene han observerte på 1610-tallet.

Men hva vet vi om den nye solflekksyklusen som er på trappene nå? Hva kommer til å skje?

Rolig sol

Den forrige syklusen har vært blant de roligste de siste hundre årene. Da syklus 24 var på topp i 2014, var solflekktallet 116 på sola. Solflekktallet gir en pekepinn på hvor mange solflekker og grupper med solflekker som er sett på sola, og det regnes ut ved hjelp av en egen formel.

Til sammenligning var det et solflekktall på 285 når syklus 19 var på topp på 1950-tallet, ifølge denne oversikten over solsykluser ved Susnpot Index and Long term solar observations. Dette gir teoretisk sett større sjanse for utbrudd og solstormer.

Flere prøver å utarbeide varslinger og prediksjoner på solsyklusene, og en av de siste prediksjonene for syklus 25 sier at den vil være ganske lik den forrige, men litt mindre aktiv.

Denne vurderingen er gjort av Space Weather Prediction Center, og de spår en ny topp i juli 2025, med et slingringsmonn på åtte måneder. Da vil toppen nås på solflekktall 115.

Men varslingene har ikke vært helt pålitelige, mener Carlsson.

For eksempel skjedde det noe helt uventet i løpet av forrige solsyklus.

– Den hadde en dobbelttopp - et maksimum i 2011 og så et nytt maksimum i 2014, sier han til forskning.no.

Og prediksjonene sprikte. Flere av prediksjonene sa at syklusen skulle være roligere enn den faktisk var, og nå sin topp i 2013, ifølge denne samlestudien, publisert i Space Weather i 2015. Andre, tidligere prediksjoner, sa at den forrige syklusen ville bli svært kraftig, og den kraftigste på 400 år, ifølge NASA.

– Man prøver å finne forskjellige fenomener på solen som henger sammen med syklusen. Men det er ikke noen klar årsak og virkning som kan bevises, sier Carlsson.

– Det er svært komplisert å modellere sammenhenger på solen.

Dermed er det vanskelig å si hvordan framtiden blir, men Carlsson forteller også om en nedadgående trend.

Lav aktivitet i flere tiår

I observasjonene av solaktiviteten finnes det en lang periode på midten av 1600-tallet, som har fått navnet Maunder Minimum. Da var det svært lav aktivitet på sola i flere tiår, som betyr at denne regelmessige syklusen var forstyrret på en eller annen måte.

Dette minimumet har blitt koblet til kaldere vintre på deler av jorda, men det er usikkerhet rundt hvor stor effekten egentlig er, som du kan lese mer om på forskning.no.

Carlsson forteller at flere forskere spekulerte i om sola har vært på vei mot et nytt, langt minimum, spesielt fordi pausen mellom syklus 23 og 24 var så lang.

Den varte mellom 2008 og 2010.

– Den var usedvanlig lang, men så startet syklusen likevel.

Carlsson sier at det virker som solsyklus 24 og den mulige oppstarten på nummer 25 er mer normal når det kommer til den lengre tidsplanen.

Samtidig var syklus 24 unormalt svak, med få flekker sammenlignet med de syklusene som kom før.

Dermed er det bare å vente noen år, for å se hva solsyklus 25 vil bringe.

------

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

Les også

Sola vår er en rolig type sammenlignet med andre sol-lignende stjerner. Men hva betyr det?