I det assyriske riket holdt vismenn kontroll på månens og planeters bevegelser. De noterte møysommelig ned det de så på himmelen. Dette kunne nemlig tolkes som gode og dårlige tegn eller varsler.

En eller flere ganger mellom 679 til 655 f.Kr. flammet himmelen i rødt. Kan det ha vært en solstorm som gjorde polarlyset synlig, helt inn i Midtøsten?

Nylig har forskere funnet holdepunkter for at en spesielt sterk solstorm traff jorden omtrent 660 år før vår tidsregning. Analyser av åringer i tre og av iskjerner på Grønland tyder på det.

Dersom en solstorm av denne typen hadde truffet jorden i dag, ville det sannsynligvis gått hardt ut over strømnettet i deler av verden og slått ut satellitter, ifølge nettavisen Gizmodo.

Forskere fra Japan ville se om de kunne finne øyenvitner til hendelsen. De lette i 2700 år gamle assyriske og babylonske skrifter etter svar.

Tidlige stjernetittere

Skriftene forskerne undersøkte stammer fra leirtavler som ble funnet i restene av Ashurbanipals kongelige bibliotek i oldtidsbyen Ninive, nær dagens Mosul, Iraks nest største by.

Her har arkeologer avdekket tusenvis av leirtavler med kileskrift. Biblioteket inneholdt blant annet deler av eposet om Gilgamesh, som regnes som et av historiens eldste litterære storverk. Det er også funnet en rekke tavler som forteller om astronomiske observasjoner.

Babylonere og assyrere var tidlig ute med å studere himmelen. Babylonerne kunne til og med forutsi planetens bevegelser. Store deler av dagens stjernebildesystem kan spores tilbake til Babylon. De utviklet nemlig et slags koordinatsystem for å angi planetposisjoner.

«Rødt dekker himmelen»

Forskerne fant tre mulige referanser til en solstorm på 600-tallet f.Kr i de gamle skriftene. Den ene nevnte en «rød glød», en annen en «rød sky» og en tredje sa at «rødt dekker himmelen».

Astrologene hadde som hovedoppgave å studere månen og planetene, og rapporter om rødfarge på himmelen var sjeldne. Hendelsene var vurdert som spesielle nok til at assyrerne og babylonerne tok dem med i sine astrologiske diskusjoner, skriver forskerne.

Videre skriver de at betegnelser som «rød sky» og «rød glød» har vært brukt om polarlys som oppstår under solstormer ved senere tidspunkter i historien.

Grunnen til at forskerne var spesielt interessert i røde himler, er fordi fargen kan komme av lys fra oksygenatomer i atmosfæren som er tilført energi fra intens magnetisk aktivitet.

Som regel vil man ikke kunne se nord-eller sørlys i Midtøsten, men under en kraftig solstorm kan det ha vært mulig. Jordas magnetiske poler var også på en annen plass på 600-tallet f.Kr. enn de er i dag.

Så etter tegn og varsler

Det var kongene som hadde de profesjonelle stjernetitterne i sin tjeneste. Det som foregikk på himmelen kunne nemlig tolkes som tegn eller varsler fra gudene. Et av de mest faretruende tegnene var en solformørkelse. Det betydde at ondskap ville ramme kongen.

For å unnslippe måtte et spesielt ritual utføres. Kongen måtte forlate tronen og søke dekning i hundre dager, ifølge en artikkel på The Met. En vanlig mann fra befolkningen skulle ta hans plass. Så, før kongen kunne vende tilbake, måtte «reserve-kongen» drepes. Den uheldige mannen fikk dermed skjebnen som egentlig var tiltenkt herskeren.

Andre fenomener som ble tolket var meteoritter og hvordan planetene var plassert i forhold til hverandre.

Nabû-iqiša, en av astrologene i forskernes materiale, meldte for eksempel om at Jupiter og Mars hadde kommet sammen. Dette var et dårlig tegn, og han anbefalte et passende ritual.

Datoene kan passe

Forskerne er ikke sikre på akkurat når astrologene meldte om den røde himmelen, for observasjonene var ikke datert.

- Selv om de eksakte datoene for observasjonene ikke er kjent, så klarte vi å innsnevre det ved å vite når hver av astrologene var aktive, sier en av forfatterne av studien, Yasuyuki Mitsuma, førsteamanuensis ved University of Tsukuba, i en pressemelding.

En av beretningene var skrevet av vismannen Zākiru, som jobbet i den assyriske kongens tjeneste i Babylon i år 679 til 670 før vår tidsregning.

De to andre jobbet ved det assyriske hoffet i Ninive i perioden 679 til 655 f.Kr. og 677 til 666 f.Kr.

To av periodene kan sammenfalle med målingene av radioaktivitet i åringer i tre og i iskjerner som viser at en kraftig solstorm herjet i atmosfæren rundt år 660 f.Kr.

Astrologenes nedtegnelser kan dermed være de eldste referansene til en solstorm. Men forskerne kan ikke være sikre på at det er en sammenheng.

Tidligere analyser tyder også på at det var lignende, kraftige solstormer i 774 e.Kr. og i 939 e.Kr. Ved å se på fortiden lærer forskere mer om solens aktivitet.

- Disse funnene gjør at vi kan gjenskape historien av solaktivitet et århundre før tidligere kilder, sier Mitsuma.

- Forskningen kan bidra til vår evne til å forstå fremtidige magnetiske solstormer, som kan skade satellitter og andre romfartøy, sier han.

Referanse:

Hisashi Hayakawa, Yasuyuki Mitsuma, Yusuke Ebihara & Fusa Miyake: «The Earliest Candidates of Auroral Observations in Assyrian Astrological Reports: Insights on Solar Activity around 660 BCE.» The Astrophysical Journal Letters, 7. oktober 2019. Sammendrag.

Tilgjengelig som forhåndspublisert versjon på arxiv.org.