Veldig, veldig mange nøtter. Og alle må befruktes for å få et perfekt bær. (Foto: Eivind Torgersen)
Veldig, veldig mange nøtter. Og alle må befruktes for å få et perfekt bær. (Foto: Eivind Torgersen)

Nøtt, bær eller sannhet

UNDER MIKROSKOPET: Det er ikke så vanskelig å se hva vi har lagt under mikroskopet denne gangen. Men det er en fin anledning til å sette sluttstrek for den evige «Er det en nøtt eller et bær?»-diskusjonen.

Published

– For Ola og Kari Nordmann er det et bær, sier førsteamanuensis Siv Fagertun Remberg ved NMBU.

Men alle de små prikkene utenpå jordbæret, de er nøtter, i botanisk forstand.

– Jordbær er det vi kaller en «falsk frukt», sier Remberg til forskning.no.

Det betyr at det er selve blomsterbunnen som har svulmet opp til å bli det bæret, eller frukten, som vi spiser.

Siv Fagertun Remberg. (Foto Håkon Sparre, NMBU)
Siv Fagertun Remberg. (Foto Håkon Sparre, NMBU)

Alle skal med

De små stilkene som stikker ut fra noen av nøttene, er rester av griffelen – bindeleddet mellom arret og selve frøet. Det er i arret at pollenet fanges opp.

– Jordbærblomsten har massevis av arr, og alle må bli befruktet for at resultatet skal bli et perfekt jordbær.

Når frøet, altså nøtta, blir befruktet, lager den et hormon som stimulerer blomsterbunnen til å svulme opp.

– Hvis du ser et tverrsnitt av et jordbær, vil du se ledningsstrenger som går inn til det som var blomsterbunnen.

Fra hvert eneste frø går det en ledning inn til midten. Et frø som ikke er befruktet, vil ikke sende beskjed inn til blomsterbunnen. Dermed vil den ikke svulme opp akkurat der.

– Plukker du markjordbær ute i naturen, vil du nok ikke tenke så nøye på akkurat dét, sier Remberg.

Men på desserttallerkenen vil du kanskje synes at disse knartbærene som de kalles, er litt rare ut. Det er derfor de tas bort før de kommer så langt.

Bæret øverst til høyre ser ut til å hatt litt problemer med bestøvningen. (Foto: Eivind Torgersen)
Bæret øverst til høyre ser ut til å hatt litt problemer med bestøvningen. (Foto: Eivind Torgersen)

Kloner

I vill tilstand kan hver nøtt, eller frø, bli til en ny jordbærplante. Men det er ikke slik produsentene fyller opp åkrene sine.

For å være helt sikre på kvaliteten benytter produsentene seg av kloning.

– De tar småplanter ut fra morplantene og lager akkurat det samme genetiske materialet fordi det er det vi vil ha i produksjon.

Det er det vi vil ha i kurven i butikken, som det også heter.

forskning.no-mikroskopet

Hverdagslige ting er nesten ikke til å kjenne igjen når du forstørrer dem i et mikroskop.

I denne artikkelserien zoomer vi inn på ting vi finner i skogen, på fjellet, i strandkanten eller i butikken.

Hjelpsomme forskere forteller hva det er vi ser.

Du kan se flere mikroskopbilder her