Har du opplevd å servere peanøtter og så forteller noen at de strengt tatt ikke er nøtter, men belgfrukter?

Eller du setter frem et fruktfat med bananer og appelsiner og blir fortalt at de egentlig er bær.

Vi har spurt en botaniker hvorfor de deler inn vekster på en helt annen måte enn folk flest.

Anne Krag Brysting er professor i plantetaksonomi, det vil si klassifisering av planter, ved Universitetet i Oslo.

Hun forklarer at biologer deler naturen i kategorier slik at de lettere kan kommunisere med hverandre. Frukter og vekster blir delt inn etter deres grunnleggende strukturer.

Chili er et bær

Frukt er i botanisk sammenheng den frøbærende delen av planten. Når fruktbladet svulmer opp, blir det en frukt med ett eller flere frø inni - og det er frukten.

Det er ifølge Brysting hovedsakelig tre ting botanikere ser på når de skal dele inn frukttyper. Det er om frukten er tørr eller saftig, om den sprekker opp eller ikke, og om den er satt sammen av et eller flere fruktblader.

I tillegg har vi de falske fruktene, som ikke er laget av bare fruktbladet, men også av selve blomsten. Både jordbær, eple og pære er typiske falske frukter.

For å gjøre forvirringen komplett så spiser vi forskjellige deler av fruktene. Men hvilke deler som er spiselige, påvirker ikke de botaniske definisjonene.

Det er vanskelig å se for seg at både kokos, mandler, pepperkorn og mango er samme type frukt.

Det er fordi vi på mandelen spiser frøet, på mangoen spiser vi fruktveggen, på pepper spiser vi hele frukten, mens vi på kokos spiser næringen som egentlig skal gå til å gro frøet.

Hvis vi sammenlikner disse fruktene, er de derimot veldig like. De har et ganske tykt skall, de har ett frø og de har et mykt fruktkjøtt rundt frøet, som er typisk for steinfrukter.

Bærene er veldig like steinfruktene, men de har vanligvis mange frø.

Et unntak er avokado, som Brysting forteller at regnes som et bær selv om den kun har ett frø.

Blant bærene havner både tomater, chili, blåbær, meloner, appelsiner, bananer og kiwi.

Det som derimot ikke er et bær er bringebær. Bringebær er faktisk ikke én frukt, men mange små steinfrukter vokst sammen. Denne er altså mer lik mango — eller mange bitte små mangoer.

Villkål ble til hodekål og brokkoli

Biologene forholder seg ikke til grønnsaker i sin inndeling av planter og vekster. Begrepet har ingen klar biologisk betydning, fordi grønnsakene er en eller flere deler av en plante, som kan brukes på ulike måter.

Brassica oleracea eller villkål er et godt eksempel på en plante som blir brukt som grønnsak i matlaging. Det er fra denne planten alle kåltyper kommer fra, skriver Even Brattberg fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på SNL.

Hodekål oppsto gjennom at vi dyrket frem villkål og valgte ut de med størst knopp og kortest stilk.

Å dyrke frem planter med forskjellige egenskaper på denne måten, kalles avl.

Grønnkål er avl på villkålens blader. Blomkål er avl på blomstene. Brokkoli er avl på blomster og stilk. Rosenkål er avl på knopper langs stilken. Knutekål er avl på stilken.  

Grønnsaker er mange ting

I tillegg til alle de forskjellige kåltypene, har vi gulrøtter som er en rot, erter som er frø fra en belgfrukt, løk som er blader, stangselleri som er stilker, ingefær og gurkemeie som er underjordiske stilker.

Også krydder er et uklart begrep for biologer. Krydder kan være alt fra knuste blader til deler av blomsten til underjordiske stilker.

Det som derimot har en klar betydning i botanikken er ordet urt. Urt betyr at det ikke er bark på stilken, skriver Halvor Aarnes på SNL. Han er plantefysiolog ved Universitetet i Oslo.

Forvirrende nok er altså bæret banan en urt, mens rosmarin ikke er en urt.

Ikke så viktig i dagligtale

Brysting forklarer også at i biologien er det alltid noe som ikke passer helt inn i definisjonene, og frukttyper er ikke et unntak her. De fleste klassifiseringene av frukt kommer fra Tyskland langt tilbake i tid. Kategoriene ble laget på grunnlag av hvilke frukter de hadde tilgjengelig, så en del mer eksotiske frukter vil ikke passe helt inn, slik som lychee og rambutan.

De biologiske definisjonene ikke egentlig er så viktig i det dagligdagse språket, mener Brysting. Det er ikke feil eller misforståelser som gjør at vi kaller en valnøtt for en nøtt, selv om det biologisk er en steinfrukt akkurat som fersken. Det kan bare ikke brukes i botanisk sammenheng.

Du kan altså med god samvittighet fortsette å kalle bringebær for bær og peanøtter for nøtter, og fortsett for all del å kalle gulrøtter og kål for grønnsaker hvis du føler for det.