Det er ikke til å unngå: medisinene vi putter i oss, kommer også ut igjen. I prinsippet havner alle legemidler som blir produsert før eller siden i naturen, og den vanligste veien går gjennom kloakksystemet.

Sebramuslinger som lever i vann hvor det fins rester etter antidepressiva, slutter å gyte. Det viser laboratorieforsøk fra USA. Nyhetsbyrået Reuters meldte nettopp at det er funnet rester etter Prozac, en type av de såkalte lykkepillene, i ferskvannsfisk i et vann ved Dallas i Texas. Om det svømmer fisk med antidepressiva i kroppen i Norge, er ikke godt å si. Det fins ikke forskning på området.

Tromsø, Oslo, Bergen og Trondheim

Når det gjelder legemiddelrester i naturen i Norge, er det hittil bare utført kjemiske analyser for å kartlegge hvilke stoffer som faktisk finnes. Foreløpig er bare noen sjøområder rundt Tromsø kartlagt for utvalgte rester etter legemidler.

Nå står Oslo, Bergen og Trondheim for tur, men hvor stort omfang forskningen vil få, kommer an på bevilgningene. En håndfull forskere i Tromsø er i dag knyttet til prosjektet.

Trenger mer kunnskap

- Legemidler er designet for å være biologisk aktive i kroppen. Men når restene av legemidlene forlater kroppen, vil stoffene fortsatt kunne være aktive og gi utilsiktede virkninger i miljøet. Forsøk har vist at stoffene kan virke ved svært lave konsentrasjoner, men vi vet ikke mye om hvordan. Vi trenger rett og slett mer kunnskap og mer forskning på området.

Det sier seniorforsker Roland Kallenborn ved Norsk institutt for luftforskning (NILU) og professor Einar Jensen ved Universitetet i Tromsø.

De står i bresjen for den eneste forskningen som foregår i Norge om legemiddelrester i naturen. Til tross for at det hvert år omsettes stadig mer legemidler, forskes det lite både i Norge og ellers i verden på temaet. Bare i Norge omsettes det nå årlig legemidler for mer enn ti milliarder kroner, det vil si ca. 2 000 kroner per person.

Alltid til stede

Forskningsfeltet gjelder ikke bare rester av legemidler fra mennesker, men også fra veterinærmedisin i landbruk og fiskeri, blant annet fra oppdrett. En del kosmetikk og helseprodukter inneholder tilsvarende komponenter. Stoffene som føres ut i naturen brytes ned, men på grunn av stadig ny tilførsel, blir stoffene såkalt pseudopersistente. Det vil si at de er til stede i naturen hele tida i mer eller mindre grad.

Medisiner som kastes uten å ha blitt brukt, vil kunne ha større skadevirkninger enn de medisinene som passerer en kropp før restene havner i miljøet.

• Ingen vet hvor stort omfanget av legemiddelrester i naturen har
• Det fins lite kunnskap om hvor raskt stoffene brytes ned i naturen
• Det fins lite kunnskap om hvordan stoffene spres via havstrømmer og elver.
• Det fins mye kunnskap om hvordan de enkelte legemidlene virker i mennesket og i dyr, men svært lite kunnskap om hvordan de samme stoffene virker i naturen
• Rester av et legemiddel i en fjord trenger ikke å gi de samme effektene på andre organismer som de gir på mennesker. Muslingen er et eksempel på det
• Nedbrytningen av stoffene skjer saktere jo lavere temperaturen er

Ukjent cocktail

- Når vi snakker om effekt av legemidler i naturen, snakker vi som oftest om virkningene av legemidlene hver for seg. Dette vet vi litt om. Noe helt annet er den cocktailen av legemidler vi får i naturen når virkestoffer fra mange forskjellige legemidler blandes. Hvordan denne cocktailen virker, aner vi overhodet ingenting om, sier cand.pharm. Vegar André Eriksen som har skrevet hovedoppgave ved UiTø om legemiddelrester i naturen.

Eldbjørg Heimstad er seniorforsker ved NILU og jobber blant annet med beregninger ved hjelp av data for å vurdere virkningene av ulike stoffer.

- Slike beregninger brukes også for å studere virkningene av legemidler, og hittil er det bare blitt studert en komponent om gangen. Utvikling innen programvare, statistikk, biologi og kjemi vil etter hvert gjøre det mulig å studere flere komponenter samtidig. Dermed blir det mulig å vurdere risikoen for miljøet når ulike stoffer opptrer sammen, forklarer Heimstad.

Høye konsentrasjoner

Funnene fra Tromsø viste overraskende høye konsentrasjoner av medisinrester både i renset avløpsvann og i sjøen. Det ble gjort målinger for ulike medikamenter, blant annet smertestillende medisin, fettregulerende midler, hjertemedisin og antidepressiva.

Tromsø har om lag 60 000 innbyggere, men de kjemiske analysene ga funn som tilsvarer målinger gjort ved mellomstore byer ellers i Europa - det vil si byer med innbyggertall på om lag 150 000.

Dette skyldes ikke at Tromsø-folk spiser spesielt mye medisin, men henger sammen med at kloakken i Tromsø renses mekanisk og ikke biologisk og kjemisk, som er vanlig lenger sør i Europa. Fordi temperaturen i vannet er lavere, brytes dessuten stoffene i sjøen rundt Tromsø saktere ned enn i varmere farvann.

Roper ikke ulv

- Drømmen om en upåvirket natur er ikke realistisk. Men det er viktig å finne ut hva slags legemiddelrester som fins i naturen og i hvilke mengder. Det er ingen grunn til å rope ulv ennå, og vi kan heller ikke forlange at det bygges bedre og kostbare renseanlegg eller settes i verk andre tiltak hvis det viser seg at stoffene ikke gir uønskede virkninger for miljøet. Det vi trenger nå er mer kunnskap, slår professor Einar Jensen fast.

Fra Tyskland til Norge

Roland Kallenborn studerte og forsket på legemiddelrester ved Universitetet i Hamburg før han kom til Norge, og tok med seg temaet da han ble ansatt ved NILU i Tromsø i 1996.

Etter hvert utviklet det seg et samarbeid med Einar Jensen ved Institutt for farmasi ved UiTø, og et av samarbeidsemnene var legemidler og miljø. Også forskere ved Universitetet i Hamburg er involvert i prosjektet.

EU-prosjekt

I høst tok Kallenborn initiativ til et internasjonalt samarbeid på området, og han er nå koordinator for prosjektet EnviroPharm som har søkt midler fra EU til nettverksarbeid. 50 forskere fra 28 forskningsinstitusjoner i 16 land er med. Et viktig mål er bedre kommunikasjon slik at man kan utveksle kunnskap og forskningsresultater, fordele arbeidsoppgaver og unngå unødvendig dobbeltarbeid.

For å kunne forske på legemidler og miljø på en helhetlig måte, trengs kompetanse fra svært forskjellige fagfelt, og det er nødvendig å samarbeide både nasjonalt og internasjonalt.

- De kjemiske analysene vi jobber med er bare en start. Nå håper vi at også forskere med annen kompetanse enn det vi har griper fatt i temaet legemidler og miljø, sier Roland Kallenborn og Einar Jensen.