Med tilgang til Birkebeinerselskapenes deltakerbase ble det etter fjorårets renn sendt ut et spørreskjema til rundt 3000 e-postadresser.

– Bakgrunnen for undersøkelsen var en generell undring, forteller professor Rolf Rønning ved Høgskolen i Lillehammer.

– Er det bare jappene i Oslo som går Birken? Hvem er disse Birkebeinerne vi leser om i næringslivsavisene?

Spørsmålene favnet vidt ifra bosted og sivilstatus til fritidsinteresser, lønns- og arbeidsforhold, trening med mer. Rundt 900 renndeltakere svarte.

En ressurssterk mann fra Oslo

Svarene som kom inn viste at myten om den ressurssterke mannen fra Oslo på mange områder kan bekreftes; men også avkreftes.

– At han er en mann kan i alle fall understrekes, sier Rønning.

– Kun 19 prosent av deltakerne er kvinner. Her har arrangørene en stor utfordring.

Et flertall av birkebeinerne er gift eller samboende. Kun 17,5 prosent er enslige, skilt eller separert.

Langt de fleste deltakerne kommer dessuten fra nettopp Oslo og Akershus. Sør-Trøndelag kommer på en god andreplass. Kun fem prosent av deltakerne kommer fra hjemfylkene for rennet, Hedmark og Oppland.

De aller fleste av deltakerne bor også i større byer. Bare rundt 15 prosent oppgir at de bor på landet.

Høy utdannelse

Hele 77 prosent av de som deltar i Birkebeinerrennet har høyere utdanning. Til sammenligning er andelen med høyere utdanning totalt i den norske befolkning på 27 prosent.

De fleste arbeider fulltid, men ikke nødvendigvis innen privat næringsliv. Mange er ansatt i det offentlige. Litt over 18 prosent av respondentene svarte at de tjente over 800 000 kroner i året, mens svært få tjente under 300 000.

20 prosent av renndeltakerne svarer at de får trene i arbeidstida og 16 prosent får hele eller deler av startkontingenten dekket av arbeidsgiver. Her er det de med høy utdanning og/eller høy inntekt som kommer best ut.

”Birken” gir status

78 prosent av respondentene forteller at Birkebeinerarrangementene er en ”snakkis” på jobben. Menn noe mer enn kvinner.

De med høy inntekt snakker mest. Hele 90 prosent av deltakerne med inntekt over 800 000 kroner i året, oppgir at Birken diskuteres på jobb.

– Dette tolker vi som at Birkebeinerrennet har høy status i disse jobbmiljøene, sier Rønning.

– I en tid hvor alt kan kjøpes for penger, kan deltakelse i Birkebeinerrennet fremstå som noe eksklusivt. Man må gi noe mer. Deltakelse i rennet krever at man kan prioritere tiden sin mellom jobb, familie, fritidsinteresser og trening. Å holde seg i form og å leve sunt er vår tids idealer og Birkebeinerrennet bygger oppunder nettopp dette.

Birkebeinere flest har dessuten andre Birkebeinere i egen omgangskrets. Mer enn 90 prosent har dem i sin omgangskrets, mer enn 60 prosent på arbeidsplassen og mer enn 50 prosent i familien.

– Antakelig oppsøker man, velger og prioriterer venner som har felles interesser, sier Rønning. – Birken er for mange mer enn et renn. Det er en livsstil.

Motiveres av helse

Renndeltageren oppgir egen helse som den hyppigste grunnen for å delta. Mange ser også rennet som en personlig styrkeprøve. Menn er noe mer opptatt av selve konkurransen enn kvinner. Dette avtar med alder opptil 60 år, for så å øke igjen.

– Birkebeinere viser seg å være gode ambassadører også, forteller Rønning.

Hele 60 prosent sier de har påvirket andre til å gå rennet.

– På den måten kan vi si at Birkebeinerrennet gir et viktig bidrag til folkehelsearbeidet. Birkebeinerrennet jobber dessuten aktivt med mange av sponsorene for å øke den fysiske aktiviteten og redusere sykefraværet i enkelte bedrifter.

Trener mye og variert

Birkebeinere trener omtrent en time om dagen og har jevnt stor aktivitet gjennom hele året. De trener dessuten svært variert. De med høy utdanning trener mest variert. Mennene går naturligvis mye på ski, i tillegg til å sykle og gå på rulleski.

Kvinner er mer tilbøyelig til å løpe og er mer i treningsstudio. Sykling, løping og bruk av treningsstudio som treningsform går litt ned med alderen. De yngre bruker mer ulike typer anlegg som alpinbakker og svømmehall.

De fleste kombinerer treningen med andre interesser og da særlig friluftsliv. 45 prosent av deltakerne oppgir at de har langrenn som hovedsport.

– Dette er et interessant lavt tall med tanke på at Birkebeinerrennet tross alt er et skirenn, sier Rønning.

Noe av forklaringen på dette kan være at nesten 60 prosent av deltakerne i Birkerbeinerrennet, også deltar i sykkelrittet som går i august. Nesten 40 prosent deltar dessuten i trippelen, det vil si renn, ritt og løp.

Tre av fire deltar også i andre typer turrenn. Birkebeineren er med andre ord idrettsmenn i større grad enn langrennsløpere.

Birkebeinerne er ensomme ulver i den forstand at de trener mest på egen hånd, med noen sosiale innsmett. Lysløype er den anleggsformen Birkebeinere uavhengig av kjønn og alder bruker mest.

5,4 prosent kvinner oppgir at de har privat trener mot bare 1,4 prosent menn. Renndeltakere er også aktive i ulike idrettslag. 15 prosent har treneransvar.

Bakgrunn:

Rolf Rønning har gjort undersøkelsen sammen med Vegard Johansen fra Østlandsforskning, Marit Roland Udnæs fra Høgskolen i Lillehammer og Birkebeinerrennet AS.