– Politistudenter av begge kjønn prioriterer styrketrening mer i slutten av politiutdanningen enn ved oppstart, mens utholdenhetstrening i mindre utstrekning prioriteres gjennom utdanningen.

Det sier forsker Pål Lagestad ved Politihøgskolen, som tar doktorgraden ved Norges idrettshøgskole.

– Dette til tross for at utholdenhet er den fysiske egenskapen som politistudentene opplever som mest betydningsfull i politiarbeidet, sier Lagestad.

Ta i et tak

Deltakerne i studien argumenterer for at økt fokus på styrketrening kan skyldes at styrke, målt gjennom øvelsen benkpress, er en viktig indikator på operativ ferdighet og det å være i stand til “å ta i et tak”.

– Prestasjonen i benkpress viser seg å ha betydning når det gjelder opplevelsen av egne forutsetninger for å ordne opp i konfliktsituasjoner hvor det kreves bruk av fysiske ferdigheter, forklarer Lagestad. 

– I tillegg erfarte politistudenter av begge kjønn at det var forholdsvis lett å oppnå prestasjonsøkning i benkpress, og at de foretrakk å trene styrketrening fremfor utholdenhetstrening, refererer Lagestad. 

– At benkpress er en eksamensøvelse ved Politihøgskolen kan medvirke til at studentene trener mer styrketrening enn de trolig ellers ville ha gjort.

Bruker snakketøyet

Politiarbeid handler i veldig liten grad om fysisk maktbruk, bruk av fysisk styrke eller fysiske ferdigheter generelt, og består av mye bilkjøring og stillesittende politiarbeid.

– Selv om fysiske ferdigheter ikke er sentralt i de fleste av politiets oppgaver, er imidlertid fysisk styrke og arrestasjonsteknikk avgjørende i enkelte situasjoner som krever fysisk maktbruk, understreker Lagestad.

Resultatene tyder på at ordenstjeneste primært handler om å prate med publikum.

– Kjønnsforskjellene kommer til uttrykk i politimenns og politikvinners fortellinger om egne og andre politifolks tilnærming til politiarbeid, hvor fysiske ferdigheter i særlig grad knyttes til menn, mens verbale ferdigheter knyttes til kvinner, sier Lagestad.

Tilbøyeligheten til å forestille seg kjønnene ulikt på disse to områdene, øker gjennom politiutdanningen.

– Dette kan ha sammenheng med at politistudenter observerer politifolk som i stor utstrekning handler i tråd med disse tradisjonelle oppfatningene, sier Lagestad.

Autoritær eller folkelig?

Studien identifiserer to ulike politistiler; den autoritære og den folkelige. Disse fremstår som motpoler i politiets tilnærming til publikum. Den folkelige politistilen var den flest politifolk trakk frem som særlig egnet i møte med publikum.

Den autoritære politistilen kjennetegnes ved en autoritær tilnærming til publikum, en tilbøyelighet til å “gå høyt ut”, til å investere lite tid i møte med publikum, til å vise mindre ydmykhet, respekt og høflighet, og i større grad la seg provosere.

Den folkelige politistilen kjennetegnes ved en forhandlende tilnærming, tilbøyelighet til å “gå lavt ut”, investere tid i møte med publikum, utvise ydmykhet, respekt og høflighet, og ikke la seg provosere.

– De fleste politifolkene benyttet trekk fra en folkelig politistil i sin tilnærming til publikum. Analysene indikerer imidlertid at politimenn er mer tilbøyelige til å benytte en autoritær politistil, og politikvinner mer tilbøyelige til å benytte en folkelig politistil i møte med publikum, sier Lagestad.