Beate Skånseng har gjort seg godt kjent med kyllinger de siste årene. Det er bakteriefloraen i fordøyelsessystemet til disse små gule nøstene som interesserer henne.

Campylobacter finnes blant annet i kylling, og vokser i kyllingens tarm. Ved slakt overføres bakterien til kjøttet.

De som spiser kylling med mye Camplylobakterbakterier, som ikke er tilstrekkelig varmebehandlet, blir syke.

Nær fem prosent av norsk slaktekylling er smittet med Campylobacter, i følge tall fra Veterinærinstituttet.

Raskere oppdagelse

Skånsengs doktorgradsavhandling dreier seg om hvordan Campylobacter jejuni koloniseres i kylling. Dette er nødvendig kunnskap for å kunne redusere forekomsten av bakterien.

DNA-baserte metoder er viktige for å kunne følge Campylobacter jejuni og den totale mikrofloraen i tarm hos kylling.

Skånseng har vært med på å utvikle en ny DNA-basert analysemetode, der man kan følge mange bakteriestammer i tarmen samtidig.

- Vi har gjennom den nye metoden sett på hvordan hele syv stammer av Campylobacter koloniserer i kylling. Tidligere kunne man bare følge én, muligens opp til to bakeriestammer samtidig, sier Skånseng.

Ved å følge flere stammer på en gang, får man et riktigere bilde av virkeligheten, fordi kyllingene er utsatt for flere Campylobacter-stammer til en hver tid.

For å kunne redusere forekomsten av Campylobacter hos kylling, er det viktig å vite hvordan denne bakterien faktisk oppfører seg i en “naturlig” modell.

Kyllingens eget immunforsvar

- Da jeg startet arbeidet, var det teorier om at dersom man behandlet kyllingen med “snille” bakterier, så ville man bekjempe Campylobacter.

- Vi gjorde et smitteforsøk der vi hadde to grupper med kyllinger. En gruppe hadde en naturlig tarmflora, mens den andre gruppen var behandlet med Broilact, som er et produkt med “snille” bakterier.

- Alle kyllingene ble infisert med syv Campylobacter-stammer, forteller Skånseng.

Det viste seg overraskende nok at tilsetning av “snille” bakterier ikke reduserte forekomsten av Campylobacter eller endret på koloniseringsmønsteret.

- Dette resulterte i et av våre hovedfunn: Det er kyllingens eget immunsystem som har betydning for Campylobacters kolonisering i tarmen, og ikke bakgrunnsfloraen i tarmen, forklarer doktoranden.

Det jobbes videre med nye lovende metoder for å redusere forekomsten av Campylobacter hos kylling.

DNA-rensing

DNA-baserte metoder et viktig verktøy for å studere bakteriesamfunn i ulike miljøer, som i tarm. DNA-baserte metoder har den egenskapen at den kan fange opp udyrkbare bakterier.

Forskerne har også utviklet en automatisering av DNA-rensingen, som er nødvendig for å fjerne substanser som kan påvirke videre analyser. Dette sparer mye arbeid og gjør det enklere å analysere mange prøver.

Stipendiatet er finansiert av Norges forskningsråd, og Nortura er en viktig samarbeidspartner. Skånseng disputerer 7. februar, og skal etter det fortsette på Matforsk som post doc.