To lover slår fast at det skal være enklere å få erstatning for sykdom eller skade som følge av vaksine enn av andre årsaker.

Men skadelidte må føre bevis for at vaksinen kan være årsaken. Staten må motbevise dette, hvis den skal slippe erstatningsansvar. Så hva veier tyngst? 

– Den nye dommen avklarer beviskrav i vaksinesaker, ifølge jusprofessor Magne Strandberg ved Universitetet i Bergen. Han er ekspert på beviskrav i sivile saker.

Han gjennomgår beviskravene i en artikkel i siste utgave av Tidsskrift for erstatningsrett, forsikringsrett og trygderett. 

Håper det blir lettere å få erstatning

Torbjørn Kiil Karlsen på Andøya i Nordland håper at hans seier i Høyesterett får følger for andre som kommer etter ham.

– Jeg håper at andre i min situasjon kan få erstatning raskere og enklere, sier han til forskning.no. Hans kamp tok over fem år. 

– Å krangle med staten er jo nesten umulig, de har ubegrenset med tid og ressurser, sier han.

Han er glad og lettet over at han endelig vant frem. 

Staten har ansvar for vaksineskader

Loven legger til grunn at vaksinen er årsak til senere skade eller sykdom dersom den vaksinerte kan påvise en «praktisk mulighet» for at vaksinen er grunnen. Dette må underbygges med medisinsk forskning. 

– Dommen fastslår at det er nok å vise til forskning som viser at vaksinen kan forårsake sykdommen, forklarer Strandberg.

– Erstatningsmessig er det ikke nødvendig at et samlet medisinsk forskningsmiljø er samstemt i at vaksinen gir en høy statistisk risiko, tilføyer advokat Helge Husebye Haug til forskning.no.

Han prosederte saken for klienten. 

Vaksiner skal per definisjon være så sikre at statistikk er uegnet som sannsynlighetsbevis i slike saker, forklarer han. 

Staten må påvise annen mulig årsak

Hvis vaksinen hadde evne til å forårsake skaden, skal man erstatningsrettslig gå ut fra at vaksinen er årsaken. Da kan staten bare unngå erstatningsansvar hvis den kan påvise en en annen, konkret årsak som er mer sannsynlig.

Som hvis staten skaffer bevis for at personen hadde sykdommen på forhånd. Men det kan være vanskelig å bevise hva som er årsaken til en skade eller sykdom. 

• Les også: Noen vaksiner gir bonuseffekt – beskytter mot andre sykdommer

Det var denne bevisførselen Høyesterett tok stilling til. Dommerne slo fast at ansvaret for vaksiner er atskillig strengere enn for andre pasientskader.

Dommen, som kalles vaksinedom II, blir nå ny rettesnor for avgjørelser om erstatning for pasientskader. 

Delvis i rullestol

Karlsen fikk andre dose av MMR-vaksinen som 12-åring i november 2002. Dette er anbefalt vaksine mot meslinger, kusma og røde hunder. Kort tid etterpå fikk han symptomer på multippel sklerose. Han fikk sviktende muskelkraft i høyre side. To måneder senere begynte han å se dobbelt.

I april 2003 fikk han diagnosen MS på Nordlandssykehuset i Bodø, dels basert på MR-undersøkelse av hjernen.

• Les også: Miljøfaktorer kan spille viktig rolle for utvikling av MS

Han var symptomfri i tre år, men i 2006 fikk han nye anfall. Tilstanden er forverret til tross for at han fikk bremsemedisiner. Fra 2009 fikk han gangvansker og er nå delvis avhengig av rullestol.

MS regnes som en autoimmun sykdom som rammer hjernens signalsystem. Forskning så langt tyder på at årsakene kan være både miljøfaktorer og gener.

Avvist av Pasientskadenemnda

I 2010 krevde Karlsen erstatning fra Norsk pasientskadeerstatning fordi han mente vaksinen var årsaken, men fikk avslag. Han fikk også avslag på anken til Pasientskadenemnda.

Begge vedtakene bygde på en uttalelse fra en spesialist.

• Les også:  Uetiske eksperimenter ga livsviktig medisin

– Det er ikke sett en assosiasjon mellom MMR-vaksinasjon og forekomst av multippel sklerose, konkluderte nevrolog Gry Klevan.

Det var basert på en systematisk gjennomgang av kontrollerte studier av MMR-vaksinasjon og rapporterte sykdommer og tilstander oppstått i etterkant.

Staten har større ansvar for vaksiner

Men den unge mannen ga seg ikke, og fikk medhold både i tingretten og lagmannsretten. Høyesterett kom til samme resultat.

Etter vanlig erstatningsrett gjelder overvektsprinsippet. Det betyr at det må være større sannsylighet for den påståtte årsaken til sykdommen eller skaden enn summen av de andre alternative årsakene. Skadelidte har som regel bevisbyrden.

• Les også: Poliorammet refser vaksinemotstandere

Men for anbefalte og påbudte vaksiner har loven et unntak som er til fordel for skadelidte.

Listen ligger høyt for staten

To lover slår fast at staten har såkalt objektivt ansvar for skader som oppstår som følge av anbefalte vaksiner. Det vil si ansvar selv om staten ikke har gjort noe galt. Dette står i smittevernloven og pasientskadeloven.

– Paragrafen gjør at beviskravene lettes for skadelidte, men er hittil lite brukt. Det var denne regelen som ble brukt i Høyesterettsdommen, forklarer Strandberg.

«Staten plikter å erstatte en skade som alene eller sammen med andre årsaker kan være en følge av anbefalte eller påbudte vaksinasjoner som blir satt i verk i medhold av denne loven. Denne plikten gjelder hvis staten ikke kan godtgjøre at en eller flere andre årsaker er mer sannsynlig». Smittevernloven §8-2.

Staten har i praksis mest bevisbyrde

– Høyesterett bekreftet at det skal mye til for at staten skal slippe å utbetale erstatning, hvis skadelidte kan vise til en mulig medisinsk sammenheng mellom vaksinen og skaden eller sykdommen, konkluderer jusprofessor Strandberg.

• Les også: Folkehelseinstituttet rådes til å innføre HPV-vaksine til gutter

Denne paragrafen er nå erstattet av en annen ordlyd i pasientskadeloven som er enda mer til fordel for skadelidte.

– Den nye ordlyden tilsier at staten har bevisbyrden for hele årsaksspørsmålet. Uansett instruerer begge disse formuleringene dommeren til å legge til grunn at vaksinen er årsak til skaden inntil han får bevis for at en annen årsak er mer sannsynlig enn vaksinen, forklarer Strandberg.

Må påvise praktisk evne til skade

I vaksinesaker må skadelidte først føre bevis for at han eller hun har tatt en anbefalt eller påbudt vaksine før skaden skjedde. Og at vaksinen i seg selv eller sammen med andre årsaksfaktorer hadde evne til å forårsake skaden.

Det må også være en praktisk mulighet for at vaksinen var årsak til skaden, og ikke bare en teoretisk mulighet.

Høyesterett kom til at årsakskravet var oppfylt selv om MMR-vaksinen bare i svært sjeldne tilfeller kan utløse MS hos unge mennesker. Kravet om faktisk årsakssammenheng krever ikke at en viss andel av de vaksinerte får skaden.

Staten mente han hadde MS fra før

Men staten mente at skadelidte hadde utviklet MS uten symptomer allerede før den da 12-årige gutten fikk sprøyten med MMR-vaksinen.

Høyesterett fant ikke at dette var tilstrekkelig bevist. Dommerne kom til at vaksinasjonen var utløsende årsak.

Enten fikk han MS som en direkte følge eller ved at sykdommen ble utløst av vaksinen dersom gutten hadde MS uten symptomer allerede da han fikk sprøyten.

Loven gjelder skade av vaksiner alene, eller i kombinasjon med andre årsaker, påpekte dommerne.

Krever ikke solide forskningsresultater

Høyesterett fastslo at det i denne saken var nok at medisinsk viten tydet på at vaksinen kunne føre til MS. Det behøver ikke være en «allment akseptert medisinsk viten» for en årsakssammenheng, mente dommerne.

Grunnen er at MS har et uklart årsaksbilde der forskningen er under utvikling. Skulle man kreve «allment akseptert viten», ville mange skadetilfeller falt utenfor erstatning. Og det er ikke i tråd med lovgivers intensjoner, mente dommerne.

• Les også: Ekspertspråket villeder i vaksinedebatten

Det er nok at noen få studier støtter hypotesen om at vaksinen kan være årsaken. Det kreves ikke at det er enighet i fagmiljøet om årsaken, sier Strandberg.

– Forutsetningen for at vaksiner skal tillates, er at de bare sjelden skal føre til alvorlige skader, og at de få som skades, skal få erstatning, forklarer jusprofessoren.

Ennå uklart hvor mye han får

Høyesterett tok bare stilling til om mannen har krav på pasientskadeerstatning, ikke beløpets størrelse. Det jobber mannens advokat nå med å regne ut.

– Det blir en individuell utmåling, som vi skal sende krav om til Pasientskadenemnda, sier advokat Helge Husebye Haug til forskning.no. Advokaten har i andre store pasientskadesaker fått medhold i erstatninger som i dag tilsvarer mer enn 10 millioner kroner.

– Nå har det kommet et nytt system for utmåling, slik at ansvarsgrunnlag og utmåling skjer samtidig, sier han.

– Denne saken er en viktig prinsippsak som kan styrke oppslutningen om vaksine som helsefremmende tiltak i samfunnet, sier Husebye Haug.

Referanse: 

Magne Strandberg: Beviskravet i vaksineskader etter Rt. 2015 s 1246. Sammendrag. Tidsskrift for erstatningsrett, forsikringsrett og trygderett. Idunn. Side: 7-29DOI: 10.18261/issn.2464-3378-2016-01-02.