I noen fylker er det for få barn som har fått to doser med MMR-vaksine mot meslinger, røde hunder og kusma, melder Folkehelseinstituttet.

Ekspertspråket villeder i vaksinedebatten

Kommentar:

Når spenstige spekulasjoner fra engstelige foreldre balanseres med tåkeprat fra forskere, blir forvirringa komplett.

20.2 2015 05:00

Forskere er som diplomater. De har sitt eget språk. Noen ganger kan setningene ligne til forveksling på vanlig språk. Men så betyr det noe helt annet.

Diplomaten sier for eksempel at landet hans føler seg forpliktet til å uttrykke reservasjoner mot noe. I virkeligheten betyr det de er dønn uenige og absolutt ikke aksepterer situasjonen.

Heldigvis snakker diplomatene oftest med andre diplomater, som skjønner hva de sier.

Men forskere må av og til ut og si noe til folk flest. Ofte om noe viktig. Hvor det er vesentlig at budskapet kommer fram.

Da kan det forståelig nok gå skikkelig gærent.

Som det gjorde i VGs sak 18. februar, der to norske mødre fortalte om hvorfor de ikke vil vaksinere barna sine, og forskerne kommenterer.

Trenger objektive stemmer

Den første mora forklarer at venninnen hennes mistet et barn i krybbedød bare timer etter vaksinering. Hun sier at det aldri ble fastslått at vaksinen hadde noe med dødsfallet å gjøre, men at det får deg til å tenke.

Ja, visst gjør det det. Ikke bare tenke. Men grøsse. De fleste av oss ville gjøre hva som helst for å unngå å øke risiko for krybbedød.

Det er derfor det er så viktig å bringe inn uhildede stemmer som kan si noe mer objektivt om saken enn det enkeltpersoner tenker og tror. VG snakket med en representant for Folkehelseinstituttet.

Det ble ikke særlig bra.

Ikke sikker

«Han sier at Folkehelseinstituttet ikke kjenner til en sikker årsakssammenheng mellom krybbedød og femkomponentvaksinen som gis første gang når barn er tre måneder gamle.», står det i artikkelen.

Jeg vet ikke hvordan denne setningen klinger i gangene på Folkehelseinstituttet. Men for folk flest kan den åpne for tvil. For forskeren sier ikke at det ikke er noen sammenheng. Derfor kan dette høres ut som: 

Det er godt mulig at vaksiner kan føre til krybbedød. Men vi er ikke helt sikre.

Og når forskerne selv virker usikre, er det ikke rart om vi andre også blir det.

Jeg tror ikke at Folkehelseinstituttet mener det slik. Etter et kjapt søk hos kilder som de amerikanske helsemyndighetene (CDC), WHO og Foreningen for uventet barnedød, tipper jeg heller at de mener noe sånt:

Det er gjort flere undersøkelser av dette, og det er ingenting som tyder på at vaksiner fører til krybbedød.

Hvorfor sier de ikke det? Hvorfor uttrykker de seg på en så fjern og ullen måte når de snakker til bekymrede folk om en så viktig sak?

Det er neppe snakk om tilfeldigheter heller. For på slutten av artikkelen kommer enda et vitnesbyrd fra en mor med skremmende erfaringer: Babyen fikk en sjelden nervesykdom. Også her svarer Folkehelseinstituttet:

«De kjenner ikke til en sikker årsakssammenheng mellom nervesyndromet og MMR-vaksinasjon.»

De tenker altså at vaksinen kan føre til nervesykdom, men er ikke helt sikre?

Eller mener de også her at forskningen ikke har funnet at MMR-vaksinen kan gi sykdommen?

Ingenting er sikkert

I forskningens verden er det viktig å ta med alle forbeholdene. Å ha fullstendig dekning for hvert ord. Og innen vitenskapen finnes det ikke noe slikt som sikkert eller sant. Bare sannsynligheter.

Det at ingen har funnet noen sammenheng mellom vaksiner og sykdom, betyr ikke at den ikke finnes. Bare at den er lite sannsynlig.

En forsker kan aldri si: Det er ingen sammenheng. Hun kan bare si at hun ikke kjenner til noen. Andre forskere vet hvordan de skal tolke slike uttalelser, og oppfatter ofte utsagn som mangler disse forbeholdene som useriøse.

Men når forskerne bruker samme språk i samtale med folk flest, blir det fort tåke og tull.

Forbehold eller forståelse

Etter å ha lest VGs artikkel kan vi lett sitte igjen med et inntrykk av at vaksiner er farlige. Vi er bare ikke helt sikre på hvor farlige.

Her må Folkehelseinstituttet ta en runde med seg selv, og bestemme seg for hva de vil.

Vil de beholde det korrekte forskerspråket som kan godtas av kollegaene og som garderer mot framtidig kritikk, dersom det skulle komme motstridende funn?

Eller vil de at foreldre skal forstå hva vi i dag vet om eventuelle farer ved å ta vaksiner?

I siste fall kan det kanskje være en ide å skeie litt ut, og formulere disse svært viktige kommentarene på hverdagsspråk:

- Ifølge forskningen vi har i dag er det ingen grunn til å tro at vaksiner kan føre til krybbedød.

Og for å sparke litt i den andre retningen også: Kanskje VG-journalistene kunne ha kostet på seg et enkelt oppfølgingsspørsmål:

Hva mener du egentlig med det?

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.