Arne Asphjell fikk et alvorlig tilfelle av kikhoste som baby. Moren fryktet at han kom til å dø. Men Arne overlevde. Bildene er tatt seinere i barndommen. (Foto: privat)
Kikhoste til pusten stanset
«Nå dør han», sa moren til den vesle gutten. Han var blitt blå i ansiktet av hostingen. Kikhoste tok livet av mange barn på 1940-tallet. Etter at de fleste fikk vaksine, dør nesten ingen.
Nesten alle barn fikk kikhoste før vaksinen ble innført i barnevaksinasjonsprogrammet i 1952,. Det var større utbrudd hvert fjerde til femte år. I 1949 var det en stor epidemi, der 80 barn døde. Myndighetene registrerte nesten 50 000 smittede.
I dag er det svært sjelden at barn dør av kikhoste, det siste meldte tilfellet var i 2004. Det er likevel mye kikhoste i Norge i dag, rundt 3000 til 5000 tilfeller blir registrert hvert år.
Smitte: Svært smittsom luftveisinfeksjon som skyldes bakterien Bordetella pertussis. Smitter gjennom dråpesmitte, for eksempel når noen hoster, nyser eller snakker.
Symptomer: Starter normalt med forkjølelseslignende symptomer: feber, hoste og rennende nese. Deretter kraftige hosteanfall og pipende innpust (kiking), kan følges av brekninger, oppkast eller pustevansker. Kan vare i to-tre måneder.
Behandling: Antibiotika, eventuelt respirator dersom pusteproblemene blir alvorlige. Antibiotika har bare effekt dersom behandling startes tidlig (innen tre uker). Spedbarn som ikke har rukket å bli vaksinert, kan få tilbud om antibiotika forebyggende hvis det er utbrudd av kikhoste i nærmiljøet.
Følgesykdommer: I noen tilfeller kan oksygenmangel under pustevanskene føre til hjerneskade. Selve bakterien kan også gi hjernehinnebetennelse eller hjernebetennelse, og eventuell hjerneskade. I tillegg kan lungebetennelse, ørebetennelse og vekttap følge i kjølvannet av kikhosten.
Vaksinen: Innført i barnevaksinasjonsprogrammet i 1952. I dag vaksineres barn når de er tre og fem måneder gamle og ett år. I 2013 hadde 94 prosent av toåringene fått de anbefalte tre dosene med DTP-vaksine (difteri, stivkrampe, kikhoste). I tillegg får barna tilbud om vaksine i 2. klasse og 10. klasse på skolen. Vaksinen kan ikke alltid forhindre sykdom, men sykdomsforløpet blir mildere. Det er også mindre risiko for at sårbare grupper får sykdommen dersom store deler av befolkningen er vaksinert.
Bivirkninger: De fleste barn og voksne får liten eller ingen reaksjon. Vaksinen som brukes i dag, har mindre bivirkninger enn den som ble brukt før 1998. Den inneholder rensede komponenter fra kihostebakterien. Bivirkninger er oftest feber og ubehag eller lokalreaksjon i armen der sprøyten blir satt, som rødhet, hevelse og smerter. Allergiske reaksjoner kan forekomme. Det er viktig å kontakte lege hvis du er bekymret.
Kilde: Folkehelseinstituttet
Arne Asphjell var noen måneder gammel da han fikk kikhoste i 1946. Barna ble ikke vaksinert mot kikhoste på den tida. Sykdommen som angriper luftveiene, var noe nesten alle måtte gjennom. De nysgjerrige nabobarna som ville komme på besøk til den nye babyen, tok antakelig med seg hosten til huset der Arne bodde.
Selv om de fleste fikk kikhoste, var det ikke alle barn som kom helskinnet ut av den. Sykdommen kan være særlig alvorlig for de aller minste. De kraftige hosteanfallene kan føre til pustevansker og i verste fall dødsfall. Under en epidemi i 1949 døde 80 barn.
For Arne var det nære på. Han ble svært syk.
Sendt opp i fly
En flytur opp til snaue 3000 meter var blant forsøkene på å behandle kikhostebarna (Klikk på bildet for å kunne lese teksten). (Foto: (Faksimile fra Läkartidningen))
Flere uortodokse metoder ble prøvd ut. Lille Arne ble sendt opp i fly sammen med andre syke barn, i håp om at høyden skulle ha gunstig virkning. Flyturer mot kikhoste ble også brukt i Sverige og England i denne perioden.
Men ingenting så ut til å hjelpe. På et tidspunkt var han så dårlig at moren fikk panikk.
– Jeg hostet så jeg mistet pusten, jeg var blå i ansiktet. Moren min har fortalt at hun la meg i armene til faren min og sa: «Nå dør han», sier Arne Asphjell.
– Men det gikk heldigvis bra.
Legen begynte på dødsattesten
Det var ikke mindre dramatisk for Odd Karlsen. Han hadde ikke rukket å få vaksinen som var innført i barnevaksinasjonsprogrammet året før. Odd var bare seks uker gammel da han fikk kikhosten i 1953.
Hjemme hadde den voldsomme hosten ført til at Odd lå livløs i armene til foreldrene.
Legen som kom på hjemmebesøk, skal ha satt seg ned for å skrive dødsattesten. Det var ikke håp for gutten.
– Han sa at det ikke var noe mer å gjøre, at faren min bare kunne legge fra seg ungen, sier Odd Karlsen.
Legen regnet Odd Karlsen som død da Karlsen var baby. Heldigvis fikk ikke legen rett om utfallet av kikhosten. (Foto: privat)
Men moren tok saken i egne hender. Hun holdt Odd opp-ned og fikk ut noe slim. Så hev den vesle skrotten etter pusten og vendte tilbake til livet.
«Jeg ga meg ikke,» har moren fortalt ham. Det er Odd Karlsen glad for i dag.
Alvorlig syk også i dag
Kikhoste kan være alvorlig også i våre dager, selv om behandlingen er blitt bedre.
«Da min datter var tre uker gammel, fikk hun kikhoste. Hun var veldig syk og lå i respirator i en uke. Den første natta på sykehuset hadde hun over 50 anfall. Et anfall var så kraftig at hun hadde hjerte- og pustestans,» skrev en mor i Tidsskrift for Den norske legeforening i 2004.
Annonse
Spedbarn dør fortsatt av kikhoste i Norge, men det skjer svært sjelden i dag. De siste dødsfallene som ble meldt, var ett i 2003 og ett i 2004. De var begge barn under tre måneder som ikke hadde rukket å bli vaksinerte. Er man vaksinert, kan man få en mildere variant av sykdommen.
Vi er langt unna tilstandene på 1940-tallet, men det er mange som får kikhoste i Norge i dag. Etter flere år med få tilfeller, blusset sykdommen opp igjen fra rundt 1997. Kikhoste er svært smittsomt, og vaksinen de aller fleste barn får, varer ikke så lenge. Etter noen år er det på tide å ta en ny dose. Det er det mange voksne som ikke gjør.
Vil at voksne skal vaksineres
Helsemyndighetene vil at alle skal friske opp vaksinene sine hvert tiende år. Det er for å beskytte både seg selv og de aller minste barna, som kan bli så hardt rammet. Babyer er utsatte før de får vaksinen tre måneder gamle. Derfor er det viktig at befolkningen ellers er vaksinert.
Kikhoste er farligst for de minste barna, men også større barn og voksne kan bli langvarig syke, opplyser overlege Margrethe Greve-Isdahl ved Folkehelseinstituttet.
– Hvis man ikke lar seg vaksinere, kan man risikere å bli alvorlig syk, i verste fall kan det føre til dødsfall. Du kan også risikere å smitte sårbare og uvaksinerte, sier Greve-Isdahl.
Fordi kikhoste igjen har blitt et helseproblem i Norge, har myndighetene innført flere runder med vaksiner for barn og unge. I 2006 kom en ny dose i 2. klasse på barneskolen, noe som har ført til at færre barn i den aldersgruppa blir smittet. Men det er også mange ungdommer som får kikhoste, derfor blir det siden forrige skoleår gitt vaksine til elever det siste året på ungdomsskolen.
– I tillegg holder vi på å evaluere om rådene våre er gode nok for å beskytte de aller yngste barna, eller om vi må endre våre anbefalinger, sier Greve-Isdahl.
Tilfeller av kikhoste per 100 000 innbyggere i Norge 1900-2013. (Foto: (Kilde: Statistisk sentralbyrå og MSIS, FHI))
Velger vaksiner
Annonse
Arne Asphjell har en omfattende sykdomshistorie, i likhet med mange andre født før barnevaksinasjonsprogrammet kom. I oppveksten var han gjennom både kusma og meslinger, i tillegg til kikhoste.
Han tenker egentlig at han vil ta færrest mulig vaksiner, men har vaksinert sine egne barn og seg selv i tråd med anbefalingene.
– Dette må folk få bestemme selv, sier Asphjell.
Arbeiderpartiets ordførerkandidat i Oslo, Tone Tellevik Dahl, vil derimot vurdere å gjøre vaksiner obligatoriske, ifølge Aftenposten.
Odd Karlsen, som også var døden nær av kikhoste, er på sin side klar på at det er uforsvarlig av foreldre ikke å vaksinere barna sine:
– Det forstår jeg ikke. Det er helt idiotisk, sier han.
