Skepsisen mot vaksiner er like gammel som vaksinen selv. Da vaksinen mot kopper kom snakket folk om at man kunne utvikle ku-lignende trekk av vaksinen som inneholdt kukopper. Den britiske satirikeren James Gillray dro det enda lenger i denne tegningen fra 1802. (Foto: James Gillray/Library of Congress, Prints & Photographs Division/Wikimedia Commons)
Skepsisen mot vaksiner er like gammel som vaksinen selv. Da vaksinen mot kopper kom snakket folk om at man kunne utvikle ku-lignende trekk av vaksinen som inneholdt kukopper. Den britiske satirikeren James Gillray dro det enda lenger i denne tegningen fra 1802. (Foto: James Gillray/Library of Congress, Prints & Photographs Division/Wikimedia Commons)

Slik er de som ikke vaksinerer seg

Fra den overbeviste motstanderen til den som ikke tar seg råd til vaksiner.

Published

Hva får folk til å risikere eget og andres liv og takke nei til en vaksine som beskytter mot farlige sykdommer?

Vaksiner tar du ikke bare for deg selv. De er også viktige for flokkimmuniteten, det er nødvendig at mange i en befolkning er vaksinerte for å beskytte hverandre. En del av oss lar likevel være, av ulike årsaker.

Tyske og amerikanske forskere har gått gjennom tidligere forskning og funnet fire grunner til at mennesker ikke vaksinerer seg. Verdens helseorganisasjon har kommet fram til tre av dem, men her har forskerne lagt til en fjerde grunn og prøvd å lage psykologiske modeller som kan si mer om hvordan de ulike gruppene tenker.

De så på forskning fra flere land, alt fra psykologiske eksperimenter og spørreundersøkelser til forebyggende medisin.

Har ikke råd til vaksiner

  • Den vanskeligstilte: Synes det er dyrt og tungvint å ta vaksiner. Kan godt være positivt innstilt til vaksiner, men er ikke motivert nok til å overvinne praktiske hindringer som reisetid for å komme seg til legekontoret.
     
  • Den tilfredse: Bryr seg ikke om vaksiner. Tenker at det nok går bra uten. Mangler kanskje kunnskap om farene ved å la være å vaksinere seg. Manglende vaksinering er en passiv holdning heller enn et gjennomtenkt valg.

Den usikre og den overbeviste

  • Den ubesluttsomme: Veier potensielle fordeler og ulemper av vaksinen opp mot hverandre. Dersom det blir mye motstridende informasjon, kan hun slite med å gjøre seg opp en mening. Kan også være gratispassasjer og tenke at det går bra så lenge andre tar vaksinen.
     
  • Den overbeviste: Er feilinformert og tror at vaksiner ikke virker eller er skadelige. Stoler ikke på helsevesenet eller myndighetene. Har tatt et aktivt valg om ikke å vaksinere seg. Lytter gjerne til vaksinemotstandere, og er allergisk mot at vaksiner blir tvang eller normen i samfunnet.

Informere, lokke og straffe

Forskerne anbefaler ulike tilnærminger for å få flere til å vaksinere seg selv og barna sine. Det kan være dødfødt å fortelle den overbeviste om at han tar feil. Tvert imot kan han bli enda mer motvillig om man prøver å omvende ham. Dette er gruppa som er vanskeligst å overbevise, ifølge forskerne. Men det er verdt et forsøk å gå løs på vaksinemytene, mener de. Rådene bør komme fra leger og andre troverdige kilder.

De mener helsemyndighetene bør fokusere mest på de tre andre gruppene.

Myndighetene kan legge til rette for at det blir økonomisk og praktisk overkommelig for den vanskeligstilte å ta vaksiner. Legen bør oppfordre til vaksinering og følge opp, for eksempel gjennom påminnelser om legetime på SMS.

Den tilfredse må få vite at han risikerer å bli smittet og syk uten vaksine og dessuten få klar beskjed om at vaksinering er normen. Det kan være aktuelt å påby vaksinering eller å gi folk penger for å vaksinere seg.

I Norge har Arbeiderpartiet gått inn for obligatorisk vaksinering mot meslinger.

Den ubesluttsomme må få nok informasjon om sannsynligheten for å bli smittet og syk uten vaksine, samt fordelene ved vaksiner både for seg selv og andre. Myter må avlives slik at hun har riktig informasjon tilgjengelig.

Folk i ulike deler av verden kan ha forskjellige grunner til ikke å vaksinere seg. Det er best å kartlegge hvilke typer som finnes i hvert enkelt land og sette i gang med tilpassede tiltak som øker oppslutningen om vaksiner, oppfordrer forskerne.

Referanse:

Cornelia Betsch mfl: Using Behavioral Insights to Increase Vaccination Policy Effectiveness. Policy Insights from the Behavioral and Brain Sciences, Policy Insights from the Behavioral and Brain Sciences, vol. 2, nr. 1, 2015. DOI: 10.1177/2372732215600716