- I Norge ble potetcystenematoder (PCN) første gang påvist på Sørlandet i 1955, forteller fagkonsulent Bonsak Hammeraas ved Bioforsk Plantehelse.

Siden den gang er det påvist PCN på drøyt 6000 eiendommer. Sykdommen er nå registrert i samtlige fylker i Sør-Norge.

- I 2004 ble det oppdaget hvit potetcystenematode (wPCN) på seks eiendommer i Stjørdal.

- Dette er det hittil største kjente infeksjonsarealet i Norge for den av de to PCN-artene som er vanskeligst å bekjempe, sier Hammeraas.

- De berørte eiendommene ble umiddelbart lagt i 40 års karantene med forbud mot dyrking av potet og bortføring av jord.

- Pålegget påvirker også andre produksjoner og samarbeid på jordbruksarealene.

Testet syltetøy

PCN og bekjempelse i dag
		PCN er klassifisert som en karanteneskadegjører, og ved mistanke om smitte er det meldeplikt til Mattilsynet. Hvit potetcystenematode er en direkte trussel mot hele potetproduksjonen både nasjonalt og internasjonalt. For å forebygge smitte av PCN er det viktig med bruk av sertifiserte settepoteter og vekstskifte. Andre viktige tiltak er obligatorisk PCN-undersøkelse og rengjøring av redskap og maskiner. Ensidig bruk av PCN-resistente potetsorter kan gi resistensbryting, noe som er svært viktig å unngå. I Norge er det i dag ingen godkjente plantevernmidler mot PCN.

- Førti års karantene er veldig lenge, sukker Hammeraas.

- Vi ønsket derfor å finne ut om det kan være mulig å fjerne smitten raskere, slik at de berørte arealene igjen kan tas i bruk til potetdyrking.

- Blant annet ville vi studere effekten av diverse gjødsel- og jordforbedringsmidler.

- Det er kjent at flere typer av organisk materiale kan ha negativ innvirkning på nematodenes overlevelse.

I 2005 satte Bioforsk i gang et prosjekt i samarbeid med Fylkesmannens landbruksavdeling i Nord-Trøndelag for å se om det var mulig å iverksette tiltak som effektivt reduserer smittepresset.

- Så langt i prosjektet har vi testet effekten av ulike regionale produkter som kan ha betydning: kjøttbeinmel (KBM) fra Norsk Protein, potetrasp fra Sundnes Brenneri, og syltetøyavfall fra Røra Fabrikker.

De første resultatene er mildt sagt overraskende.

Effektivt syltetøy

Tilførsel av syltetøy viser seg å ha en svært positiv reduserende effekt på smittesituasjonen.

- Faktisk ble høstpopulasjonen av wPCN i forsøksfeltet redusert med hele 97 prosent på to år. Både i 2005 og 2006 ble feltet behandlet med syltetøymendger på 1500 liter pr. år.

- Resultatet var faktisk bedre enn både fangpotet og potetrasp som vi hadde forventet skulle ha god effekt sier Hammeraas.

Ellers viser de foreløpige resultatene at dyrking av løkvekster, nype og rødbeter, eller tilførsel av kjøttbeinmel, fører til minst like stor nedgang i smitte som brakklegging.

Det kan nevnes at eksempelvis dyrking av raigras bare reduserte smittenivået med 72 prosent på disse to årene.

- Vi vet ennå ikke hvorfor syltetøy synes å ha så god effekt, Det er mange muligheter, og dette er egentlig et forskningsprosjekt i seg selv.

- Om syltetøyet virker direkte på nematodene, eller om det virker stimulerende på sopper og andre organismer i jorda som igjen dreper nematodesmitten er virkelig en spennende oppgave å finne ut av, understreker Hammeraas.

Det må legges til at i forbindelse med prosjektet i Stjørdal er oppdaget sopper som angriper egg og ungstadier av wPCN.