Det kan se vakkert ut også for de som ikke spiller golf, når man rusler rundt på velholdte og nyklippede golfbaner.

Ikke alle av oss skjønner gleden i å prøve å få en ball til å havne i 18 forskjellige hull, mens man banner over å ha brukt et slag eller to for mye. Likevel venter nå flere titusener av golfspillere på å få dælje til den hvite ballen. Men - de fleste golfbaner er stengt i en måned til, og dette taper golfbanene millioner på.

Samarbeidsprosjekt

Golfgress lider store skader i møtet med den nordiske vinteren. Vinterskadene på de utenlandske gressortene som brukes, koster penger, arbeid og tid. Golfere møter stengte baner, klubber taper inntekter og det tar tid før kvaliteten på gresset er tilfredsstillende.

Forskningsprosjektet “Bedre vinteroverlevelse av gressmatter, med fokus på golfgreener i østlandsområdet”, skal rette på dette.

- Prosjektet har funnet frem til hvordan betydelige vinterskader kan reduseres, opplyser professor og prosjektleder Arne Tronsmo ved Universitetet for miljø- og biovitenskap.

Forskningen har ledet frem til flere skadeforebyggende tiltak som kan redusere vinterskadene med 30 prosent. Dette kan bety mye for når og i hvilken stand golfbanene kan åpnes om våren.

- Vi har kommet frem til flere viktige tiltak: Gjødsling på høsten må tilpasses bedre. Vi må finne frem til bedre gressorter som er tilpasset det norske klimaet. Pleie av banen gjennom vinteren er også viktig, ved å sikre planter og røtter lufting ved å perforere is eller fjerne den, sier Tronsmo.

Taper millioner

Vinterskadene og påfølgende sen baneåpning koster norske golfbaner dyrt. Det totale omfanget av vinterskadene på norske golfbaner anslås til mange millioner i ekstrakostnader, og betydelige beløp i tapte inntekter.

- Utsettes baneåpningen i to uker, innebærer dette for oss et tap i baneinntekter på 450 000 kroner. I tillegg kommer kostnader til materiell og ekstra arbeidstimer, som minst beløper seg til 150 000 kroner, sier daglig leder Per Vaagan ved Drøbak Golfklubb.

- Dersom forskningsresultatene bidrar til tidligere baneåpning, vil dette for Drøbak Golfklubb innebære en betydelig økonomisk forbedring.

Det er 157 golfbaner i Norge, så nasjonalt snakker vi om millioner i økte inntekter.

Golf-prosjektet har vært et samarbeid mellom golfbanene Borre, Mørk, Drøbak, Losby og Sorknes, samt UMB, Planteforsk/Plantevernet og Felleskjøpet ØV.

Norsk golf-gress

Det er særlig greengresset som bekymrer golfere og forskere. Her skal gresset vært kortklipt, tett og pent, nærmest som et teppe på stuegulvet. En av prosjektets sentrale konklusjoner er at norske sorter er bedre tilpasset vårt klima.

Det vil imidlertid ta flere år før slike kan være på markedet, men Tronsmo tror norsk golfgress er på vei.

- Foreløpig har vi kun tilgang på utenlandske gressorter for greener, men disse er det vanskelig få til å overvintre. At vi i det hele tatt kan spille golf i Norge skyldes fantastisk dyktige greenkeepere. Vi har funnet frem til noen norske sorter som kan egne seg, og disse og andre er nå under grundig testing, sier han.

Det spesielle med gress for bruk på greener er at det må kunne klippes ned mot tre mm. Dette forutsetter sorter som forgrener seg veldig lavt. Slike sorter er ikke interessante som dyrefôr, og har derfor til nå ikke blitt vist tilstrekkelig interesse i Norsk sortsforedling.

Sortsforsøk på Planteforsk-avdelingene Landvik og Apelsvoll, vil om noen år gi grunnlag for å anbefale sorter til de forskjellige klimasonene i vårt langstrakte land. Inntil da kan det gjøres mye annet for å redusere vinterskadene, ifølge forskerne.

Herding

UMB-professor Anne Marte Tronsmo, en ledende ekspert på gress-sykdommer og overvintringsskader, har også bidratt i prosjektet. Hun peker på flere tiltak som norske golfbaner nå vil ta i bruk. Viktigst er imidlertid at gresset klarer å herde seg selv for vinteren, noe som bestemmes av både gener og miljø.

- En forutsetning for herding gjennom miljøet er tilstrekkelig sollys til fotosyntesen, samt at temperaturen holder seg mellom én og fem grader i sju til 14 dager. Da omstiller det biokjemiske maskineriet i gresset seg, og lager en “matpakke” (reservenæring) og fyller på “frostvæske” til cellene.

I denne kritiske fasen bør det ikke falle skygge på greenene. De norske grassortene har imidlertid et stort fortrinn når dagene blir kortere om høsten.

- Hos plantene på våre breddegrader er daglengden også en faktor som kan initiere herding og forberedelse til vinterdvale. En slik daglengdestyring ser vi ikke hos de utenlandske greensortene som benyttes.

- Når herdingsbetingelsene er dårlige, er det fare for store vinterskader - så sant ikke vinteren er meget “snill”. Det er derfor nye norske gressorter er viktige, forklarer Anne Marte Tronsmo.