Når forskere skal studere helseskader av mobilbruk over lang tid, har de et stort problem.
Det har ikke gått så lang tid siden de første håndholdte mobilene ble løftet mot øret.
Det første GSM-mobilnettet ble riktignok åpnet for trafikk i Finland i 1991. I løpet av dette tiåret ble mobilen den nye teknofetisjen.
Men 15-20 år er ennå ikke lenge nok til at svaret kan settes med to streker under det store spørsmålet: Er mobilbruk helseskadelig?
Interphone
Det beste forsøket hittil på å gi et svar, munnet ut i den store Interphone-rapporten i oktober 2011. Den tok spesielt for seg svulster i hjernen. I og med at vi holder mobilen mot øret, er hjernen trolig det mest utsatte organet.
Interphone ble finansiert av EU, fra nasjonale og lokale forskningsprogrammer og fra mobilindustrien.
Bidragene fra industrien ble kanalisert gjennom den FN-støttede Union for International Cancer Control, som også overså og garanterte for nøytraliteten i forskningen.
Tusenvis av mennesker med forskjellige typer hjernesvulster ble intervjuet, sammen med en frisk kontrollgruppe. De kom fra 13 forskjellige land, blant dem Norge og Sverige.
Kartla mobilbruk
Deltakerne ble spurt om mobilbruk både nå og tidligere. Hvor mye ringte de? Hvilken type telefon brukte de? Hvilken operatør brukte de?
Brukte de håndfri, slik at mobilen kom vekk fra hodet? Dette spørsmålet har stor betydning. Strålingsfeltet rundt mobilen avtar nemlig raskt med avstanden.
Hvor ringte deltakerne fra? Dette er også viktig. I en by er du stort sett mye nærmere basestasjonen, og radiosenderen i telefonen kan stråle med mye lavere effekt. Det betyr gjennomsnittlig større strålingsdoser på landet.
Alle svarene ble analysert, og mobilbruken ble brukt som mål på strålingsdosene. Konklusjonen var: Ingen sikker risiko for kreft påvist ved mobilbruk.
Beregner strålingsdoser
Men en gruppe forskere ville granske resultatene nøyere. De ville inn i hjernen på deltakere fra fem av de 13 landene, og finne ut hvor store strålingsdoser mobilene hadde gitt fra seg der svulstene oppstod.
Kan mobilen skade deg?
I en artikkelserie undersøker forskning.no fire fagartikler som skal vise at svake elektriske felt gir plager og helseskader.
Holder artiklene mål?
Denne tredje artikkelen handler om en studie fra fem land, basert på den enda større Interphone-studien.
Den viser en sammenheng mellom stor mobiltelefonbruk over lang tid og en spesiell form for hjernesvulst.
Artiklene i serien er:
Ledet av Interphone-koordinatoren Elisabeth Cardis brukte de matematiske modeller, eller helst opplysninger om plasseringen av hjernesvulstene, der det var mulig.
Muligens økt risiko
Resultatet kom sommeren 2011 i form av en forskningsartikkel i British Medical Journal.
Denne artikkelen er en av de tre utvalgte som Folkets strålevern har plukket ut etter oppfordringen fra forskning.no:
Kan dere velge ut tre bunnsolide nøkkelstudier som viser at det er en påviselig effekt av elektromagnetisk stråling ved de nivåene dere mener er skadelige?
Så vil vi prøve å gå åpent og fordomsfritt inn i studiene og vurdere dem.
Konklusjonen til denne studien er: Det er muligens en økt risiko for en bestemt form for hjernesvulst, gliom, hos dem som har brukt mobilen mye over lang tid.
Folkets strålevern er en medlemsorganisasjon som blant annet har som mål å få norske politikere til å erkjenne forskning de mener påviser helseskadelige effekter av elektromagnetisk stråling.
Mangler direkte replisering
Men denne studien munner også ut i et forbehold: Resultatene er så usikre at de må repliseres før det kan slås fast at det er en årsakssammenheng mellom mobilbruk og hjernesvulst.
En slik replisering kan for eksempel være å gjøre liknende analyser med data fra de åtte andre Interphone-landene, foreslår forfatterne.
Dette er ikke gjort. Men en lignende studie er gjennomført i Finland, også basert på data fra Interphone.
Her prøvde forskerne mer spesifikt å finne ut om det var noen sammenheng mellom hvor deltakerne hadde holdt mobilen mens de snakket, og hvor gliom-svulsten var.
Resultat: Ingen signifikant sammenheng. Med andre ord: Strålingen fra mobilen kunne ikke kobles til passeringen av hjernesvulsten.
Skjevt utvalg
Rapporten til Cardis og kolleger har dessuten noen merkelige resultater. En tabell viser for eksempel at ikke-brukere av mobil på kort sikt hadde litt høyere sannsynlighet for å få svulst enn de lette til moderate brukerne.
En annen tabell viser at de som hadde vært tunge brukere med høye doser i tre til seks år, hadde lavere sannsynlighet for å få svulst enn ikke-brukerne.
Cardis mener dette kan skyldes skjevt utvalg blant de som svarte på spørsmålene. Det var forholdsvis flere i kontrollgruppen uten hjernesvulst som nektet å svare. I kontrollgruppen var det også flere ikke-brukere av mobiltelefon, forklarer hun til forskning.no.
Elisabeth Cardis intervjuet om Interphone-undersøkelsen. Videoen er produsert i 2010 av Centre for Research in Environmental Epidemology (CREAL) i Barcelona.
Usikkerhet
Slike rare utslag kan også skyldes tilfeldige variasjoner fordi datagrunnlaget er for lite. Forfatterne understreker også denne usikkerheten i diskusjonen av sin egen artikkel. De har bare brukt et utvalg fra fem land av hele Interphone-datasettet på 13 land.
- Usikkerhetsmarginene er ganske vide, kommenterer også Elisabeth Cardis overfor forskning.no. Hun understreker at resultatene derfor ikke er sikre for kortere tidsrom. Først for store strålingsdoser over lange tidsrom har forskerne sett en trend.
Rapporten fra Folkehelseinstituttet peker også på at både Interphone er basert på intervjuer. Hvor godt husker folk sin egen mobilbruk flere år tilbake, hvor de har ringt fra, eller om de har brukt håndfri?
Motrapporten fra Foreningen for eloverfølsomme (FELO) innvender at den mer avanserte undersøkelsen til Cardis og kolleger gir samme resultater som den store Interphone-undersøkelsen. Også her er det økte mengder svulster for de heftigste mobilbrukerne over lang tid. Dette understøtter den større Interphone, mener de.
Interphone-forskerne selv tviler imidlertid på disse resultatene. I sammendraget av rapporten mener de at ekstrembrukernes selvrapportering virker usannsynlig.
Føre var
Uansett: Rapporten er publisert i et rimelig tungt tidsskrift, med flere siteringer. Den konkluderer med en mulig sammenheng mellom en bestemt form for hjernesvulst, gliom, og høye strålingsdoser fra mobiltelefoner over lang tid.
Det er med andre ord fortsatt grunn til å være føre var. Av samme grunn har International Agency for Research of Cancer (IARC) klassifisert mobilstråling som mulig kreftfremkallende.
Mobilbruk er et pågående eksperiment, med store deler av verdens befolkning som forsøkskaniner. Rapporten til Cardis og kolleger setter ikke to streker under svaret på spørsmålet: Er mobilbruk skadelig for helsa?
Men den gir storbrukere av mobil en god grunn til å skaffe seg håndfri. For sikkerhets skyld.
Referanser / lenker:
E Cardis et.al: Risk of brain tumours in relation to estimated RF dose from mobile phones: results from five Interphone countries, British Medical Journal, 9. juni 2011, June 9. doi: 10.1136/oemed-2011-100155
Suvi Larjavaara et. al: Location of Gliomas in Relation to Mobile Telephone Use: A Case-Case and Case-Specular Analysis, American Journal of Epidemology, 24. mai 2011, doi: 10.1093
Studien kommentert i de to norske rapportene:
Kommentarer til studien i rapporten fra Folkehelseinstituttet. Rapport 2012:3 Svake høyfrekvente elektromagnetiske felt - en vurdering av helserisiko og forvaltningspraksis, se side 88-89
Motrapporten fra Foreningen for eloverfølsomme (FELO): Helsevirkninger av elektromagnetiske felt, se punkt 6.2.1 og 6.2.2. s. 34-35
Nettsidene til INTERPHONE-studien
Folkets strålevern
