Mobilstråling i musemors liv

Kan mobilstråling gi helseplager? En studie viser at bestrålte musefostre fikk ADHD-lignende endringer i hjernecellene. Men forandringene kan også skyldes stress hos musemødrene.

12.4 2013 05:00


 



Ei mus labber rundt i et laboratoriebur. I magen har hun et musefoster.

Over buret henger en mobiltelefon. Senderen i mobilen stråler med en styrke som tilsvarer tillatt maksimaldose i USA.

Mobilen er låst i aktivt samtalemodus.  Det betyr at radiosenderen i mobiltelefonen hele tiden står på.

Urealistisk? Nei, smarttelefoner er hele tiden ute og sjekker nettet for meldinger.

Musunger i forsøk

I et annet bur går en annen vordende musemamma. Over hennes bur henger også en mobiltelefon, men den er avslått. Hun er en av kontrollmusene, som ikke blir utsatt for mobilstråling.

Dagene går. Etter 17 døgn nærmer fødselsdagen seg for bestrålte mus og kontrollmus. En musegraviditet er kort, i gjennomsnitt 19 døgn.

Mobilene fjernes. Kort tid etter fødes musungene. De skal bli forsøksdyr i et eksperiment som forskere ved Yale University School of Medicine i USA vil gjennomføre for å finne svar på spørsmålet:

Kan mobilstråling påvirke hjernen til fostre?

ADHD-symptomer

Svaret kom i en fagartikkel våren 2012. Denne artikkelen er den tredje og siste som Folkets strålevern har plukket ut etter oppfordringen fra forskning.no:

Kan dere velge ut tre bunnsolide nøkkelstudier som viser at det er en påviselig effekt av elektromagnetisk stråling ved de nivåene dere mener er skadelige?

Så vil vi  prøve å gå åpent og fordomsfritt inn i studiene og vurdere dem.

Konklusjonene i artikkelen er:  Musene som ble bestrålt i forsterstadiet fikk redusert hukommelse, ble mer hyperaktive og mindre engstelige.

Med andre ord: De fikk lignende symptomer som mennesker med ADHD.

Forskerne undersøkte også hjernecellene til musene. Evnen til å lede nerveimpulser var redusert, særlig hos celler som styrer den bevisste impulskontrollen.

Det er denne impulskontrollen som også er svekket hos ADHD-pasienter.

Åpent og tungt

Resultatene er publisert i tidsskriftet Scientific Reports. Det publiseres av forlaget til prestisjetunge Nature, men er åpent og gratis tilgjengelig for alle, såkalt Open Access.

Ideen er, ifølge tidsskriftet selv, å tilby rask og åpen publisering etter kvalitetsvurdering av minst én fagfelle.

Tidsskriftet er bare litt over to år gammelt. Derfor har det ennå ikke rukket å få en såkalt impact factor - et mål på hvor stor faglig gjennomslagskraft det har.

Nature-stempelet er i utgangspunktet et tungt kvalitetsstempel. Spørsmålet er om det kan brukes på denne artikkelen.

Er stress forklaringen?

Studien har nemlig fått kritikk i kommentarfeltet. Deler av kritikken truer med å rive vekk det vitenskapelige grunnlaget for hovedkonklusjonen.

Denne kritikken er også gjengitt på nettstedet Retraction Watch. Denne bloggen overvåker og sprer informasjon om artikler med faglige svakheter som gjør at de må trekkes tilbake.

Det springende punktet er: Ble musemødrene så stresset av forsøket at dette forklarer endringene i hjernen til musefostrene?

Stress er nemlig en av mange faktorer som kan virke skadelig på fosterets utvikling. Dette anerkjenner også forfatterne av studien.

Feil stressdata


De fire versjonene av figuren som viser nivået av stresshormonet kortikosteroider hos musemødre som ble bestrålt, og kontrollmusene. 1: Opprinnelig versjon, nær identisk gjennomsnitt for de to gruppene. 2: Ny versjon, de bestrålte musene har mest stresshormon 3: Ny versjon, kontrollmusene har mest stresshormon 4: Ny versjon, mer detaljert. Gjennomsnittet er igjen likt.



Nettopp derfor målte de nivået av stresshormonet kortikosteroider hos musemødrene på den tolvte dagen av svangerskapet.

En tysk forsker, Alexander Lerchl, stilte spørsmål ved disse målingene. Ifølge artikkelen var hormonnivået for de bestrålte musene og kontrollmusene nesten likt. Dette skulle vise at forskjeller i stressnivå ikke hadde noen betydning.

Lerchl innvendte at så små forskjeller er på nivå med feilmarginene for målemetodene. Etter mange år med slike målinger hadde han aldri opplevd så like verdier. Tvert imot, stressnivåene pleide å variere sterkt.

Han skrev derfor til forfatteren som var oppført som kontaktperson for studien, Hugh Taylor, og ba om bakgrunnsdata.

Ifølge Lerchls innlegg tok det lang tid og flere purringer til både redaktørene av tidsskriftet og Taylor, før han fikk nye data. Disse viste betydelig mer stresshormon hos mødrene til de bestrålte musene.

Med andre ord: Stress kunne forklare hjerneforandringene istedenfor bestråling. Dette rev grunnen under hovedkonklusjonen til studien.

Forvirring om stressdata

Men nå begynner det å rote seg til. En måned seinere får Lerchl en epost fra Taylor som sier at han hadde sendt feil data, fra et annet eksperiment.

De nye dataene viser det motsatte, nemlig at kontrollmødrene var betydelig mer stresset. Dette skulle da bety at også ikke bestrålte musunger fikk hjerneforandringer. Det viste ikke resultatene.

Lerchl mente også å kunne påvise en feil i den statistiske analysen av data. Den gjorde at resultatene framsto som mer like hverandre enn de var i virkeligheten.

Ni måneder seinere, 18. februar 2013, får så Lerchl en melding fra Scientific Reports om at de har publisert det som kalles et Corrigendum, en korreksjon med de korrekte data for hormonnivåene.

Dette er den fjerde versjonen som presenteres. I denne versjonen er hormonnivåene igjen ganske like. Lerchl er ikke overbevist.

Mer kritikk


Livet i et laboratorium kan være stressende for en mus.

Den norske nevrologen Harald Schrader kommenterer koblingen mot ADHD.  Denne sykdommen hadde omtrent samme utbredelse på slutten av 1980-tallet som i dag, lenge før mobiltelefoner ble utbredt, innvender han.

Når blant annet tvillingstudier dessuten viser at ADHD er 80 prosent arvelig, mener Schrader at det er grunn til å stille spørsmål ved en studie som prøver å påvise miljøpåvirkning.

Den britiske biomedisineren Andrew W. Wood kritiserer studien for ikke å ha bestemt hvilken strålingsdose musemødrene fikk.

Forbehold fra forskerne også

Forfatterne av studien bekrefter selv denne svakheten. Musene beveget seg fritt i buret, og avstanden til mobiltelefonen varierte mellom 4,5 cm og 22,3 cm. Siden styrken på strålingen faller tiltagende raskere jo lengre unna kilden er, har dette stor betydning.

Musehjerner utvikler seg heller ikke som menneskehjerner, og et menneskefoster blir ikke utsatt for stråling på samme måte som et musefoster, ifølge forskerne.

Lerchl mot Adlkofer

Kritikken fra Alexander Lerchl blir imøtegått av den tyske legen og høyskolelæreren Franz Adlkofer. Under overskriften Alexander Lerchl går amok skriver han at Lerchl fungerer som talsmann for mobilindustrien, selv om han ikke dokumenterer dette.

Lerchl og Adlkofer har tydeligvis intet godt forhold. Lerchl har tidligere kritisert en EU-finansiert studie av Adlkofer, REFLEX, som påviste genskader etter mobilstråling.

Studien ble beskyldt for forfalskning av data, men disse beskyldningene ble tilbakevist. Likevel ble studien fortsatt kritisert for metodiske mangler.

Tungvekter mot lettvekter

Alexander Lerchl framstår som langt tyngre faglig enn sin motstander. Han er medlem av det tyske statlige strålevernet, og har flere tunge akademiske verv og titler.

Lerchl har også publisert en lang rekke artikler om biologiske virkninger av elektromagnetisk stråling, blant annet  i tyngre journaler som BMC Neuroscience, Naturwissenschaften og Neuroscience Letters.

Kontaktpersonen bak musestudien, Hugh S. Taylor, er molekylærbiolog, gynekolog og obstretiker. Obstetrikk er forskning på svangerskap og fødsel.

Artikler han har publisert for øvrig, handler mest om obstetrikk, blant annet embryoimplantering, stamceller, menopausen og livmoren, ikke virkninger av mobilstråling.

Ikke først med direkte sammenheng

Forfatterne hevder at dette er den første studien som viser at det er en direkte årsakssammenheng mellom mobilstråling og utviklingen til hjernecellene i et musefoster.

Susan Dixon fra University of Michigan og kolleger bestrider dette i kommentarfeltet. De viser til flere tidligere studer av kaniner på New Zealand som viser det samme.

Kaninene fikk blant annet skader på nervesystemet og arvestoffet i lever, øyne og hud.


 



Den amerikanske studien i Scientific Reports kom for sent til å bli kommentert i Rapporten fra Folkehelseinstituttet, som ble utgitt i september 2012.

De oppsummerer på side 20: Dyreforsøk gir ikke grunnlag for å anta at eksponering for svake RF-felt fører til biologiske effekter i nervesystemet.

Gir museforsøkene fra Yale-universitetet grunn til å endre denne konklusjonen? Det er ganske uklart. Har Lerchl og andre kritikere rett i sine verste antagelser, må studien falle.

Hvis de siste verdiene for stresshormoner som forskerne har oppgitt er riktige, kan likevel hovedkonklusjonen bli stående: Mobilstråling skader hjernen til musefostre.

Artikkelen er oppdatert 12/4-13 kl. 10:30

Referanse og lenker:

Tamir S. Aldad et.al: Fetal Radiofrequency Radiation Exposure From  800-1900 Mhz-Rated Cellular Telephones Affects Neurodevelopment and Behavior in Mice, Scientific Reports, 2, 312, 15. mars 2012, DOI:  10.1038/srep00312 (med kommentarer)

The Taylor study - a short documentation. Oppsummering av kritikken fra Alexander Lerchl

Corrigendum, altså korreksjon av resultater for stresshormon fra Scientific Reports

Retraction Watch, omtale av kritikken rundt stresshormoner

Alexander Lerchl runs amok - innlegg av Franz Adlkofer i forum for eloverfølsomme, EMF-EMR Forum

Alexander Lerchl, informasjonsside om faglig bakgrunn og publikasjoner

Hugh. S. Taylor, informasjonsside om faglig bakgrunn og publikasjoner

Folkehelsas rapport 2012:3 Svake høyfrekvente elektromagnetiske felt - en vurdering av helserisiko og forvaltningspraksis.

Motrapporten fra Foreningen for eloverfølsomme (FELO): Helsevirkninger av elektromagnetiske felt, se punkt 7.2 side 29 - 30

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Kan mobilen skade deg?

I en artikkelserie undersøker forskning.no fire fagartikler som skal vise at svake elektriske felt gir plager og helseskader.

Holder artiklene mål?

Denne fjerde artikkelen handler om en studie av musefostre som utsettes for mobilstråling.

Artiklene i serien er: