Kan mobilen skade deg?
I en artikkelserie undersøker forskning.no fire fagartikler som skal vise at svake elektriske felt gir plager og helseskader.
Holder artiklene mål?
Denne første og innledende artikkelen setter scenen for konflikten mellom myndighetene og de eloverfølsomme.
Artiklene i serien er:
Jeg skriver disse ordene sittende ved en dataskjerm. Du som leser, gjør trolig det samme.
Sannsynligheten er stor for at vi begge er koblet til et trådløst nettverk. Ifølge organisasjonen Folkets strålevern kan strålingen fra slike nettverk være plagsom for noen, og farlig for alle.
forskning.no og andre medier har tatt for seg eloverfølsomhet tidligere. Forskere har jobbet med spørsmålet over lang tid.
To møter og to rapporter er bakgrunnen for at vi på ny tar opp temaet og går inn i forskningen som de elfølsomme selv mener støtter deres sak.
- Farlig for helsa
Det første møtet ble holdt i Vitenskapsakademiet i Oslo i 2011. En svensk forsker med studier som påviste helseskader fra mobilstråling var invitert.
Men først slapp lederen for Folkets strålevern til, Sissel Halmøy. Elektromagnetiske felt fra mobiltelefoner og trådløse nett kan gi deg kreft, hjerneforandringer, nedsatt immunforsvar og sædkvalitet, og mye mer, hevder hennes organisasjon.
Plaget av mobilstråling
Halmøy oppfordret alle i rommet til å skru av trådløse nettverksforbindelser på sine bærbare PCer.
Hun tenkte ikke bare på helsa vår. Halmøy og kanskje så mange som fem prosent av oss andre blir nemlig direkte plaget av den elektromagnetiske strålingen fra nettverk og mobiler.
Plagene varierer fra gang til gang. Noen opplever hodepine, andre blant annet svimmelhet og kvalme, svie og brenning i huden, kramper eller dårlig hukommelse, ifølge en brosjyre fra Foreningen for eloverfølsomme.
En lysekrone hang tungt over våre hoder, og minnet om at også vekselspenningen fra strømnettet kan gi plager, ifølge samme brosjyre.
Skeptisk også til skepsisen
Nysgjerrighet og tvil hadde dradd meg til møtet. Mange er skeptiske til denne plagen. Er den innbilt?
Jeg var også skeptisk. Men skepsisen min omfattet også skepsisen selv. Har de eloverfølsomme blitt forhåndsdømt av en kompakt forskermajoritet?
Sterkest virkning av svake stråler
I Vitenskapsakademiet entret Leif Salford talerstolen. Han var en av de eloverfølsommes helter.
Svensken er professor i nevrokirurgi ved Universitet i Lund. Det var han som i 2003 oppdaget at mobilstråling kunne ødelegge nerveceller hos rotter, slik at de delvis mister hukommelsen.
Foruroligende nok var effekten sterkest når mobilstrålingen hadde en bestemt, ganske lav styrke.
Skaden blir altså ikke verre jo nærmere hodet du fører mobiltelefonen. Tvert imot, skaden blir størst når mobiltelefonen er 1,85 meter unna, viser forsøkene til Salford.
Nøktern, saklig offentlighet
På den andre siden stod Merete Hannevik. Hun er seksjonssjef i Statens strålevern, og utstrålte den nøkterne, saklige offentlighet.
Hannevik fortalte om den kommende rapporten fra Folkehelseinstituttet om stråling fra mobiler, trådløse nett, høyspentledninger og andre elektromagnetiske felt.
- Det er tusenvis av publikasjoner på området. Vi vil ikke tillate at forutintatte holdninger påvirker vurderingene, forsikret hun.
Høyspent
Motsetningene mellom partene i møtesalen gnistret.
Flere eloverfølsomme fortalte om sine egne problemer, og kritiserte Statens strålevern.
- Vi er utsatt for svertekampanjer, mente en av dem.
Halmøy anklaget et medlem av gruppen bak den kommende rapporten for å være kjøpt og betalt av mobilindustrien.
- Det er leit å kjenne på mistilliten, sa Merete Hannevik fra Statens strålevern like før alle gikk hjem.
Rapport og motrapport
Hvem hadde rett? Statens strålevern eller Folkets strålevern? Var det mulig å få et klart svar?
Tre kvart år etter var rapporten fra Folkehelseinstituttet ferdig. Og det ble nytt møte, denne gangen på Litteraturhuset i Oslo.
Rapporten sa: Eloverfølsomhet skyldes ikke stråling fra mobiler, nettverk og strømledninger. Denne typen stråling gir heller ikke helseplager.
Solveig Glomsrød leder Foreningen for eloverfølsomme. Hun hadde vært med som observatør i gruppen bak rapporten. Hvordan forklarte hun de knusende konklusjonene?
Hun mente at utvalget var skjevt sammensatt. Det hadde valgt ut forskning som passet sitt eget syn, og hadde gjort seg opp en mening på forhånd.
Foreningen til Glomsrød hadde derfor laget en motrapport. Det måtte bli bråk.
- Gidder ikke mer
Spenningen mellom motpolene var like høy, men denne gangen glødet det sterkest fra en av de som støttet den offentlige rapporten: førsteamanuensis Arnt Inge Vistnes ved Fysisk institutt på Universitetet i Oslo.
- Jeg klarte ikke å finne et eneste fysisk eller biologisk system med en sikker effekt. Da sa jeg til meg selv at nå gidder jeg ikke mer, fortalte han nå til de frammøtte i kjelleren på Litteraturhuset.
Han snakket her om svake strålingsdoser, slike som de eloverfølsomme mener er plagsomme og helseskadelige.
Vistnes mente at hvis det er en effekt av de svake elektromagnetiske feltene, må den være så liten at den er uinteressant.
Sølete svane
Vistnes snakket også om den svarte svanen. Den er et bilde som filosofen Karl Popper brukte for å peke på et enkelt faktum: Det er nok med en eneste svart svane for å motbevise at alle svaner er hvite.
Overført til kveldens tema: Hvis ett eneste forsøk påviser eloverfølsomhet eller skader fra svak stråling, kan forskerne ikke lenger kategorisk avvise skader. Det er faktisk slik forskningen virker.
- Svanen kan ha svømt i en sølepytt, kommenterte Vistnes sarkastisk.
Med andre ord: Det er ingen svarte svaner. Den alternative forskningen som eloverfølsomme støtter seg på, er ikke til å stole på.
Tre nøkkelstudier
Men er det egentlig slik? Er de alternative studiene null verdt?
Vi sendte en epost til Folkets strålevern: Kan dere velge ut tre nøkkelstudier som viser at det er en påviselig effekt av elektromagnetisk stråling ved de nivåene dere mener er skadelige?
Så ville vi prøve å gå åpent og fordomsfritt inn i studiene og vurdere dem.
Folkets strålevern fulgte opp. Vi fikk de tre studiene. Den første saumfares i morgen. De to andre kommer seinere denne uka.
Hvem har rett? Er svanen til Popper virkelig svart, eller bare sølete?
Lenker og referanser:
Rapporten fra Folkehelseinstituttet: Rapport 2012:3 Svake høyfrekvente elektromagnetiske felt - en vurdering av helserisiko og forvaltningspraksis
Motrapporten fra Foreningen for eloverfølsomme (FELO): Helsevirkninger av elektromagnetiske felt
Folkets strålevern
Foreningen for el-overfølsomme
Om Philip Morris sitt forsøk på å påvirke Statens tobakkskaderåd, fra NOU 2000:6
Sveitisk studie som viser at 5 prosent av befolkningen kan være plaget av eloverfølsomhet. Andre beregninger er lavere: Schreier N, Huss A, Röösli M (2006). “The prevalence of symptoms attributed to electromagnetic field exposure: a cross-sectional representative survey in Switzerland”. Soz Praventivmed 51 (4): 202–9. doi:10.1007/s00038-006-5061-2. PMID 17193782