Kvinnen satt i en stol mellom to metallplater. I hovedforsøket fikk platene enten 100 volt 60 Hz vekselspenning, eller de var uten spenning for kontrollforsøk. Hver testperiode med eller uten spenning varte 100 sekunder. (Foto: (Illustrasjonsfigur: www.colourbox.no/forskning.no, etter figur i fagartikkelen.))
Damen i spenningsfeltet
Kan elektriske spenningsfelt gi helseplager? Et forsøk svarer ja, og virker ganske overbevisende, selv om undersøkelsen bare hadde én forsøksperson og ikke er blitt etterprøvd av andre forskere.
For et par år siden satt en 35 år gammel kvinne på en trestol i et rom som var skjermet for magnetiske og elektriske felt.
Det vil si: Hun var skjermet fra alle andre felt enn fra de to store metallplatene på hver side av stolen. De skulle nemlig snart lades med elektrisk spenning.
Kvinnen var lege, og mente at hun var eloverfølsom. Nå var hun eneste deltaker i et forsøk med en hensikt: Undersøke om hun reagerte fysisk på den elektriske spenningen fra metallplatene.
Dette er en av tre studier forskning.no fikk oversendt av interesseorganisasjonen Folkets strålevern, da vi ba dem velge ut tre studier som påviste helseskadelig effekt av elektromagnetisk stråling.
Den ledende forskeren bak forsøket er amerikaneren Andrew Marino. Sammen med sine kolleger publiserte han resultatet i tidsskriftet International Journal of Neuroscience i 2011.
Resultatet var klart: Forsøkspersonen fikk fysiske reaksjoner dobbelt så ofte når feltet stod på, som når det var av.
Det første og største forsøket besto av 20 perioder á 100 sekunder med eller uten pulset (10Hz) vekselspenning (60Hz). Symptomene var gradert, trolig etterpå, i milde (orange) og sterke (røde). Resultat: Pulset spenning ga 10 sterke symptomer, ingen spenning ga fem svake symptomer og fem perioder uten symptomer. (Foto: (Figur: forskning.no, etter tilsvarende tabell i fagartikkelen.))
(Vi kan) .. ikke utelukke at denne forsøkspersonen faktisk reagerte med symptomer på den pulsede eksponeringen.
Uttalelsen er hentet fra rapporten som Folkehelseinstituttet utga i september 2012 - der Marinos studie er vurdert. Denne rapporten konkluderer jo ellers med at helseplagene ikke skyldes elektriske felt.
Uvanlige spenningspulser
Men hva mener de med pulset eksponering?
Marino og kollegene hans sendte vekselspenning inn til metallplatene, med et felt av samme type og styrke som fra elektriske ledninger i et hus.
Noen eloverfølsomme plages av tilsvarende nettspenning, også fra kraftledninger.
Maksimal uttelling
I det første og største forsøket ble vekselspenningen med amerikansk frekvens 60Hz hakket opp i pulser med frekvens 10Hz, altså 1/20 sekund vekselspenning etterfulgt av 1/20 sekund ingen spenning. Denne pulsede vekselspenningen ga klarest utslag på symptomene. (Foto: (Figur: forskning.no))
Annonse
Men Marino gjorde noe ganske spesielt. Han hakket opp vekselspenningen i pulser på rundt et tjuendedels sekund. Slike pulser er ikke vanlige i strømnettet. Hvorfor gjorde han det? Vi spurte.
(..) fordi jeg hadde en hypotese om at de induserte symptomene ville være mer framtredende, svarer Marino i en epost til forskning.no.
Med andre ord: Forsøket er satt opp for å gi maksimal uttelling, ikke for å undersøke elektriske felt slik de vanligvis er i strømnettet.
Er dette en viktig innvending mot forsøket? Kanskje ikke. Det er jo virkningen av elektriske felt som skal undersøkes, uansett om disse er vanlige eller uvanlige.
Mindre effekt av jevn nettspenning
Marino og kollegene hans har faktisk også sendt vanlig vekselspenning gjennom platene, uten å hakke den opp i pulser.
Da er resultatene ikke så overbevisende: Tre tilfelle av symptomer, to tilfelle uten når feltet stod på. Ett tilfelle av symptomer og fire uten når feltet var av.
I det andre forsøket ble en regelmessig sekvens av ingen spenning, kontinuerlig vekselspenning og pulset vekselspenning kjørt femten ganger. Her er resultatene fra de pulsede spenningene tatt ut, for å framheve resultatene fra den kontinuerlige vekselspenningen. Den komplette tabellen kan sees i fagartikkelen, se lenke nederst! (Foto: (Figur: forskning.no, etter tilsvarende tabell i fagartikkelen.))
Få forsøk
Disse tallene peker også på en annen svakhet ved studien: Få forsøk. I det første og mest omfattende forsøket med pulset spenning var det 20 forsøk. I det andre med pulset og jevn spenning var det 15.
Det er bare én forsøksperson, og dette spesielle forsøket er aldri gjentatt av andre uavhengige forskere.
Lav impact factor
Annonse
Tidsskriftet International Journal of Neuroscience er heller ikke blant de mest prestisjetunge, med en impact factor på 0,967.
Impact factor er et omtrentlig mål på gjennomslagskraft, basert på antall siteringer. Til sammenligning hadde topptidsskriftet Nature en impact factor på 30,98 i 2003.
Artikkelen til Marino og kollegene hans er bare sitert to ganger, og kunne i prinsippet fått flere siteringer nå, to år seinere.
Psykologisk effekt
Rapporten fra Folkehelseinstituttet stiller også kritiske spørsmål. Marino og kollegene hans prøvde nemlig også å vise at forsøkspersonen ikke var seg bevisst om spenningsfeltet var av eller på.
Hvis forsøkspersonen var klar over feltet, kunne nemlig engstelse og andre psykologiske mekanismer brukes til å forklare - eller kanskje bortforklare - symptomene.
I denne delen av forsøket ble forsøkspersonen utsatt for feltet i mye kortere perioder. Hvorfor? Selvfølgelig fordi symptomene, når de oppstod etter lengre tid, gjorde forsøkspersonen oppmerksom på at feltet var på.
Marinos studie konkluderer med at forsøkspersonen ikke kunne merke feltet. Med andre ord: Symtpomene kan ikke bortforklares med psykologiske faktorer.
Rapporten fra Folkehelseinstituttet mener derimot at disse resultatene fra forsøkene er motstridende.
Uansett vil ikke uenighet om dette ødelegge hovedpoenget til studien. Eloverfølsomhet innebærer jo i utgangspunktet å oppleve det elektriske feltet som plagsomt, uansett virkningsmekanisme.
Denne tankegangen framføres også i motrapporten som Foreningen for eloverfølsomme utga etter rapporten fra Folkehelseinstituttet.
Uklart om gruppering
Annonse
En annen type kritikk kommer fra forskeren James Rubin ved Kings College. I et innlegg i tidsskriftet der studien er publisert, viser han til at symptomene er gruppert etter styrke - milde eller mer enn milde.
Men denne rangeringen er dårlig dokumentert. Rubin mistenker at den er laget etter at resultatene er notert, for å få resultatene til å se mer overbevisende ut.
Hvis resultatene bare hadde blitt gruppert som symptomer eller ikke symptomer, ville resultatene fra den pulsede spenningen fortsatt vist det forskerne kaller en signifikant effekt.
Men effekten ville vært mindre. Interessant, men ikke overveldende, som Rubin skriver i en epost til forskning.no.
Rapporten fra Folkehelseinstituttet inneholder også denne kritikken. Motrapporten fra Foreningen for eloverfølsomme mener kritikken er inkonsekvent.
Andre studier som rapporten fra Folkehelseinstituttet har godtatt, har brukt omtrent samme metode, hevder de.
Beskyldninger
Både Rubin og gruppa bak rapporten fra Folkehelseinstituttet etterlyser en uavhengig gjentakelse av forsøket. Det samme gjør forskeren David Coggon fra University of Southampton i Storbritannia i en epost til forskning.no.
Coggon meldte seg på diskusjonen i spaltene til International Journal of Neuroscience da temperaturen i ordvekslingen mellom Marino og Rubin var i ferd med å stige.
I siste avsnitt av sitt innlegg antyder nemlig Marino at kritikeren Rubin er finansiert av kilder, for hvem en kobling mellom miljøoverført elektromagnetiske felt og menneskelig sykdom ville være finansielt uheldig. Altså elektronikkindustrien, blant annet.
Rubin tar til motmæle, godt hjulpet av Coggon. Riktignok blir forskningen til Rubin delvis finansiert av det offentlige, og delvis av industrien.
Men Coggon leder også en uavhengig offentlig britisk vaktbikkjeorganisasjon som skal hindre nettopp slike koblinger mellom finansiering og resultater av forskningen.
Elektrisk helbredelse
Annonse
Er forskningen styrt av elektronikkindustrien? (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
Andrew Marino er på sin side en ortopedisk kirurg. På nettsidene sine refererer han til en læremester, Robert Becker. Becker har, ifølge Marino, utviklet forståelsen av at vi er styrt av elektriske lover.
Dr. Becker var også ortopedisk kirurg, kjent for å ha utviklet en metode for å helbrede beinbrudd med elektrisitet.
Becker skal også ha hevdet at oversanselige opplevelser kan utløses av ekstremt langbølgede radiosignaler.
Trenger gjentakelse
Vi lar David Coggon stå for konklusjonen: Studien ser ut til å ha blitt nøyaktig gjennomført. Og den er interessant.
Både David Coggon og James Rubin er etter alt å dømme enige med Andrew Marino i at flere nøytrale studier bør gjennomføres.
Det er gjort endringer i artikkelen 10.4.2013 kl. 08:51
