- Før det store Giardia-utbruddet i Bergen høsten 2004, ble det fra flere hold påstått at denne parasitten ikke er vanlig i Norge. Dette stemmer ikke, sier Bjørn Gjerde, som har forsket på parasitter siden 1980.

Svært utbredt

Forskning utført ved Parasittologisk laboratorium ved institutt for Mattrygghet og infeksjonsbiologi ved Norges veterinærhøgskole (NVH) støtter entydig opp om Gjerdes utsagn.

Forsker Lucy Robertson, som er en av dem som har jobbet mest med kartlegging av parasitter i drikkevann, undersøkte i 1998-99 forekomsten av parasittene Cryptosporadium og Giardia i 147 norske drikkevannskilder, og fant dem i henholdsvis 25 prosent og 18 prosent av vannkildene.

I 2004 undersøkte NVH-laboratoriet kloakkprøver fra minst to renseanlegg i alle fylkene i Norge. Oppsummeringen av resultatene tegnet et tydelig bilde:

- Vi fant Giardia i vel 90 prosent av renseanleggene, og Cryptosporidium i 80 prosent av dem, sier Gjerde.

- Parasittene er med andre ord svært utbredt blant mennesker i Norge.

Ingen behandling for Cryptosporidium

Både Giardia og Cryptosporidium skilles ut gjennom avføringen og smitter gjennom munnen, enten etter direkte kontakt med smitteførende avføring eller indirekte gjennom matvarer og drikkevann. Begge parasittene kan overleve lenge ute i miljøet.

Infeksjon med Giardia og Cryptosporidium kan mellom annet kan gi kraftig diaré og sterke magesmerter, som kan vare i ukevis.

- Giardia-infeksjoner kan behandles med medisinen Flagyl, men effekten er ikke like god hos alle, og for Cryptosporidium finnes det ingen effektiv behandling, sier Gjerde.

- For personer med nedsatt immunforsvar kan denne parasitten gi en meget langvarig og til dels livstruende diaré.

Mennesker med et normalt utviklet og fungerende immunforsvar, vil etter hvert utvikle immunitet mot Giardia og Cryptosporidium, slik at symptomene forsvinner og parasittene elimineres fra tarmen. Noen kan også bli smittet av disse parasittene uten å utvikle sykdom.

Smitte fra dyr til mennesker

En av utfordringene for Gjerde og hans kollegaer, er å lære mer om hvordan parasittene forurenser drikkevannskilder, og å finne ut i hvor stor grad Giardia og Cryptosporidium fra ulike dyreslag kan smitte mennesker:

- Dyr kan ha de samme typene av Giardia og Cryptosporidium som mennesker, og smitte oss ved direkte kontakt eller gjennom drikkevannet. Men de kan også ha sine egne typer, som ikke er smittefarlige for oss. Både Giardia og Cryptosporidium er svært vanlige hos dyr som kalv og lam, og finnes også hos mellom annet hund og katt og hjortedyr, forteller Gjerde.

Ved hjelp av genotyping er NVH-forskerne i ferd med å få et mer komplett bilde av hvilke typer av disse parasittene som finnes hos ulike dyreslag, slik at man kan si noe om mulig smitterisiko for mennesker.

Unik mulighet

I forhold til mange av disse spørsmålene er det unikt for forskerne å kunne følge Giardia-utbruddet i Bergen over lang tid.

Under det verste perioden høsten 2004 og vinteren 2005 samlet Haukeland sykehus inn over 1.000 prøver fra pasienter med diaré, som ble sendt til NVH for analyser.

Forskerne har dermed kunnet følge utbruddet over tid for å se om det er spesielle varianter av Giardia som dominerer blant pasienter med ekstra alvorlig og/eller langvarig sykdom.

I 2006 undersøkte parasitt-forskerne ved NVH også prøver av avløpsvann fra fire renseanlegg i Bergen, og fant at noen av variantene fra utbruddet fortsatt fantes i den bergenske befolkningen nesten to år senere.

Fare for nye utbrudd

- Vannkvaliteten i Norge varierer sterkt, sier Gjerde.

- Vårt laboratorium foretar jevnlige tester av drikkevannet i hovedstaden. Også andre vannverk burde overvåke situasjonen, spesielt etter perioder med mye nedbør eller spesielle hendelser i nedbørsfeltet.

Gjerde mener at faren for vannbårne smitteutbrudd absolutt er til stede ved mange norske vannverk:

- Vi vet at parasittene er svært vanlige i Norge. Samtidig er det slik at mange av drikkevannskildene våre er overflatevann, og dermed enkle å forurense. Dessuten har mange vannverk ikke god nok behandling av vannet for å ta knekken på disse parasittene. Klorbehandling har ingen effekt, men UV-stråling og ozonering tar knekken på dem.

UV-bestråling er nå på plass i Bergen, og kommer også i det nye vannverket i Oslo.

Håp om nytt prosjekt

Selv om det er slått fast at Giardia og Cryptosporidium finnes hos dyr over hele landet, vet Gjerde og kollegaene hans foreløpig lite om omfanget hos mennesker, bortsett fra det de har funnet indirekte ved å se på kloakk.

Gjerde håper på mer forskningsmidler:

- Dette vil sette oss i stand til å utføre ytterligere kartlegging av hvilke genotyper som finnes hos ulike husdyr og ville dyr. I tillegg ønsker vi å kartlegge forekomsten av disse parasittene blant pasienter med diaré i Norge.

Nylig har NVH på eget initiativ startet en forundersøkelse av forekomsten av Giardia og Cryptosporidium i skalldyr. Håpet er å kunne sette i gang en større undersøkelse av denne typen mat.