Forskerne mener mørketallene i stor grad skyldes legers fokus på fysiske plager.

- På bakgrunn av denne studien vil vi påstå at mentale lidelser er hovedårsaken til uføretrygding, men at dette ikke gjenspeiles i dagens offisielle statistikk, sier stipendiat ved HEMIL-senteret, Arnstein Mykletun.

- Grunnen er nok at leger generelt er flinkere til å kjenne igjen fysiske plager hos pasientene sine, og ofte antar at samtidige psykiske symptomer er et resultat av disse, fortsetter han.

Internasjonalt forskernettverk

Sammen med blant annet kollega Simon Øverland, er Mykletun med i et internasjonalt forskernettverk knyttet til problemstilinger rundt psykisk helse og trygdeforbruk.

Når det reelle omfanget av mentale lidelser ikke blir synlig i de offentlige registrene, er det også vanskelig å sette inn de riktige tiltakene for å få ned antall uføretrygdede, mener forskerne.

Flere land opplever en økning av uføretrygding, til tross for at folkehelsen er blitt bedre, og derfor er det mange som er interesserte i forskning på dette området.

Resultatene av HEMIL-forskernes studie ble nylig publisert i det anerkjente tidsskriftet American Journal of Psychiatry.

Får ikke-psykiatriske diagnoser

Studiet baserer seg på en kobling av data fra over 45 000 deltakere i helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT-2) med et offentlig register over uføretrygd.

Justert for somatisk helse, viste det seg at angst og depresjon utgjorde en betydelig risiko for innvilgelse av uføretrygd basert på ikke-psykiatriske diagnoser.

- Dette kan skyldes at om en pasient presenterer både ryggsmerter og symptomer på depresjon, vil allmennleger lettere kjenne igjen og behandle ryggsmertene og også bruke slike diagnoser ved søknad om uføretrygd, sier Simon Øverland,

Han legger til at også pasientene på sin side kan legge større vekt på de fysiske plagene i møtet med legen.

Sammensatte symptomer

Forskerne presiserer at mennesker som tildeles uføretrygd, ofte har mange og sammensatte symptomer, og at det derfor kan være vanskelig å identifisere den underliggende årsaken og stille riktig diagnose.

De viser imidlertid til at deres studie kun har sett på det man definerer som alvorlige tilstander, der det foreligger utpregete symptomer på angst og depresjon.

Likevel er det altså mange tilfeller hvor dette ikke har resultert i en psykiatrisk diagnose, men har falt inn under for eksempel muskel- og skjelettlidelser.

Denne påstanden underbygges også i andre undersøkelser hvor det går frem at mange mentale lidelser ikke blir identifisert og behandlet i allmennpraksis.

Mye å spare

Bruken av anti-depressive legemidler har eksplodert de siste ti årene, spesielt i USA. Om dette har hatt noen positiv effekt på befolkningens mentale helse er imidlertid svært omdiskutert.

Samtidig som mange med alvorlige psykiske problemer sier de ikke får behandling, viser andre studier som forskergruppen viser til, at det svært ofte blir skrevet ut resepter på anti-depressiva til mennesker som ikke oppfyller de diagnostiske kriteriene.

- Uføretrygd medfører enorme kostnader for samfunnet, i Norge dreier det seg om cirka 40 milliarder kroner i årlige utgifter. Bedre diagnostisering og behandling av mentale lidelser i allmennpraksis er derfor noe som det virkelig burde gripes fatt i, mener Mykletun og Øverland.