Mellom 60 og 100 mennesker dør hvert år i Norge som følge av støy. Veitrafikken er den største synderen, og støyforsker Truls Gjestland mener det er her tiltakene må settes inn.
Stortinget har vedtatt at støyplagene i Norge skal reduseres med ti prosent innen 2020. Foreløpig går vi i feil retning, mener støyforsker Truls Gjestland. Illustrasjonsfoto: colourbox.com
– Personer som bor i områder med mye veitrafikkstøy har en klart økt risiko for forekomst av hjerte- og karsykdommer.
– Risikoen øker allerede ved et døgnnivå på rundt 60 desibel, forteller Gjestland, som er seniorforsker ved SINTEF i Trondheim.
Han viser til at omkring 750 000 nordmenn befinner seg i denne risikosonen, og at statistisk vil mellom 60 og 100 mennesker dø hvert år på grunn av veitrafikkstøy.
Ifølge Gjestland er det ikke helt klart hvorfor støy har en så alvorlig effekt på helsa vår. Sannsynligvis henger det sammen med mangel på søvn og hvile, som igjen fører til stressreaksjoner.
Personer som bor i nærheten av nattstengte flyplasser, hvor det på dagtid er mye støy, men på nattestid er stille, har nemlig ikke den tilsvarende økningen i risiko for hjerte- og karsykdommer.
Redusere rullestøy
Som støyforsker er Gjestland mest interessert i å finne ut hvordan vi kan fjerne eller redusere støyen og dermed redde liv. Han påpeker at Stortinget har vedtatt at støyplagene i Norge skal reduseres med ti prosent innen 2020.
Da må det settes i verk nye og mer effektive tiltak, for foreløpig går det i feil retning, mener han.
– Utbedringer på hus er et vanlig tiltak. Dette er dyrt, og vi vet lite om effekten. Å redusere personbiltrafikken, slik mange foreslår, vil bare gi en så vidt merkbar endring, siden det er tungtrafikken som dominerer støybildet.
– Vi tror derimot at en løsning kan være å gjøre alle kjøretøy og veidekker mer støysvake, forteller Gjestland.
Den støyen vi hører fra trafikken, er ifølge seniorforskeren ikke så mye motorstøy, men såkalt rullestøy. Ulike dekktyper gir fra seg veldig ulik grad av støy, og underlaget vi kjører på spiller også en rolle.
Praktiske resultater
Hvis alle skiftet fra den mest støyende til den minst støyende dekktypen, ville vi kunne redusere støynivået med kanskje så mye som fem–seks desibel. Det er en svært godt hørbar forbedring.
Når det gjelder underlaget, avgir norske veidekker mer støy enn gjennomsnittet, ifølge Gjestland. En av årsakene er at overflaten slites i forbindelse med strøing, salting og piggdekkbruk om vinteren.
Det finnes alternativer. Spesielle typer to-lags asfalt gir merkbart mindre støy. Kombinert med valg av stille dekktyper kan man kanskje klare å redusere støynivået med over ti desibel. Det tilsvarer en subjektiv halvering av støynivået.
– Vi prøver å produsere resultater som kan brukes i praksis, og som er til glede for flest mulig. Vi jobber i tett samarbeid med Vegdirektoratet og Klima- og forurensingsdirektoratet.
– Blant annet har Vegdirektoratet lagt støysvake veidekker på enkelte prøvestrekninger som vi skal følge i noen år, forteller Gjestland.
